1.4 Samtidskunst
Utforsk samtidskunstens mangfold og uttrykksformer.
Kan en banan være kunst?
I 2019 teipet en kunstner en helt vanlig banan til en hvit vegg på en kunstmesse i Miami. Verket fikk navnet Comedian og ble solgt for 120 000 dollar. En banan. Til over en million kroner. Du lurer kanskje på om noen har blitt lurt -- eller om dette virkelig kan kalles kunst.
Det er akkurat det samtidskunsten vil at du skal lure på. Den utfordrer alle gamle forestillinger om hva kunst er og kan være. Kan en hermetikkboks være kunst? Kan et urinal? Kan et bilde sprøytet på en husvegg midt på natta?
I denne fortellingen følger vi kunsten fra pop-art på 1960-tallet og helt frem til i dag. Du vil oppdage at samtidskunsten er enormt mangfoldig -- den rommer maleri og skulptur, men også installasjoner du kan gå inn i, performance der kunstnerens egen kropp er verket, gatekunst på husvegger og digital kunst skapt av datamaskiner. Og hele veien følger det samme spørsmålet oss: hva er egentlig kunst?
Pop-art og konseptkunst: hverdagen blir kunst
La oss starte på 1950- og 60-tallet. Kunstnerne var lei av den abstrakte ekspresjonismens dype alvor, og inn kom pop-art fra Storbritannia og USA. Pop-kunstnerne hentet motivene sine rett fra populærkulturen -- reklame, tegneserier, forbruksvarer og kjendiser -- og stilte spørsmål ved skillet mellom «høy» og «lav» kultur.
Andy Warhol er det mest kjente navnet. Han lagde silketrykk av Campbells suppebokser og av Marilyn Monroe, med gjentakelse og sterke farger lånt fra reklameverdenen. De 32 suppeboksene -- én for hver smak -- var nesten identiske, som på et samlebånd. Det utfordret selve ideen om at et kunstverk må være unikt. «I fremtiden vil alle bli berømte i 15 minutter,» sa Warhol. Roy Lichtenstein malte digre bilder som så ut som forstørrede tegneseriepaneler, med snakkebobler og benday-prikker, som i Whaam!. Og Claes Oldenburg lagde gigantiske skulpturer av hverdagsting som hamburgere og klesklyper.
Samtidig vokste konseptkunsten frem. Her er ideen viktigere enn det ferdige objektet. Som kunstneren Sol LeWitt sa: «Ideen er en maskin som lager kunst.» Grunnlaget la Marcel Duchamp allerede i 1917, da han stilte ut et helt vanlig urinal med tittelen Fontene og erklærte det som kunst. Et slikt hverdagsobjekt, valgt ut og omdefinert til kunst, kalles et readymade. Joseph Beuys gikk enda lenger og mente at «ethvert menneske er en kunstner».
Installasjon, performance og gatekunst
Nå utvider kunsten seg ut av rammen. Installasjonskunst er verk som fyller hele rom eller steder, og du opplever dem ved å gå inn i dem og bruke flere sanser. Yayoi Kusama er kjent for sine Infinity Mirror Rooms -- rom fulle av speil og lys som skaper en illusjon av uendelighet. Olafur Eliasson fylte den enorme turbinhallen i Tate Modern med en kunstig sol i The Weather Project.
Performancekunst går enda lenger: her er kunstnerens egen kropp og handlinger selve verket. Marina Abramović er den mest kjente. I The Artist Is Present satt hun stille ved et bord i til sammen 736 timer, mens publikum kunne sette seg overfor og se henne i øynene. En performance skjer i sanntid og kan ikke kjøpes eller eies slik et maleri kan -- den dokumenteres bare gjennom foto og video.
Og så har vi gatekunsten, som har gått fra å bli sett på som hærverk til å bli en anerkjent kunstform. Jean-Michel Basquiat startet som grafittikunstner i New York under navnet SAMO og ble en av 80-tallets mest ettertraktede kunstnere. Banksy, den anonyme briten, lager satiriske og politiske verk med stensil-teknikk -- en utklippet mal som sprayes mot veggen. Hans Girl with Balloon er blitt ikonisk, og i 2018 makulerte et innrammet eksemplar seg selv på auksjon rett etter at budet falt -- en kommentar til kunstmarkedets kommersialisme. I Norge er Dolk kjent for sine stensilverk i Bergen.
Digital kunst -- og det store spørsmålet
Digital teknologi har åpnet helt nye dører. Digital kunst omfatter alt fra digital illustrasjon og 3D-modellering til generativ kunst skapt av algoritmer og kunstig intelligens. Det japanske kunstnerkollektivet teamLab lager enorme, immersive installasjoner der projeksjoner reagerer på publikums bevegelser, så kunst, teknologi og natur smelter sammen. Rundt 2021 ble NFT-kunst et stort fenomen -- digitale verk som selges som unike, blokkjede-verifiserte eiendeler. Kunstneren Beeple solgte et digitalt verk for hele 69 millioner dollar hos Christie's.
Også i Norge er samtidskunstmiljøet aktivt og internasjonalt orientert. Astrup Fearnley Museet i Oslo, tegnet av Renzo Piano, viser internasjonal samtidskunst, og Nasjonalmuseet åpnet i nytt bygg i 2022 som Nordens største kunstmuseum. Norske kunstnere som Ida Ekblad, Matias Faldbakken og Gardar Eide Einarsson er anerkjent ute i verden og arbeider med alt fra maleri til installasjon og tekst.
Så tilbake til bananen. Var den kunst? Noen vil si ja: kunstneren valgte et objekt og satte det inn i en kunstkontekst, akkurat som Duchamp gjorde med urinalet. Verket kommenterte kunstmarkedet og skapte debatt -- og det er noe kunst alltid har gjort. Andre vil si nei: hvem som helst kan teipe en banan til en vegg, det krever ingen ferdighet, og prisen er bare absurd. Begge sider har et poeng. Og kanskje er det nettopp dette som er samtidskunstens viktigste funksjon -- å stille spørsmål om verden, om oss selv og om hva kunst egentlig kan være.
Oppsummering
Vi har reist gjennom samtidskunstens mangfold. Pop-art hentet motiver fra populærkulturen med Warhol, Lichtenstein og Oldenburg, mens konseptkunsten satte ideen først -- med Duchamps readymade som grunnstein. Installasjonskunst fyller hele rom, slik Kusama og Eliasson viser, og performancekunst gjør kunstnerens egen kropp til verket, som hos Abramović.
Gatekunsten demokratiserte kunsten gjennom Basquiat, Banksy og Dolk, og digital kunst -- fra teamLabs immersive rom til NFT-er -- tok kunsten inn i en ny tidsalder. I Norge er samtidskunstmiljøet rikt og internasjonalt.
Gjennom alt dette løp ett spørsmål: hva er kunst? Begreper som readymade, installasjon og performance gir deg verktøy til å tenke videre. Kanskje er svaret at kunst ikke lenger handler bare om skjønnhet eller håndverk, men om ideer, kontekst og debatt.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.