1.3 Dans og estetisk bevegelse

Kroppen som forteller en historie

Sett på en sang du elsker, og legg merke til hva som skjer. Foten begynner kanskje å vippe, skuldrene følger med, og før du vet ordet av det beveger kroppen seg av seg selv. Det er dans i sin reneste form -- og du trenger verken kurs, speil eller publikum for å gjøre det.

Dans er en universell uttrykksform som kobler fysisk aktivitet med kreativitet og følelser. Gjennom dans kan vi uttrykke oss, oppleve glede og knytte kropp og sinn sammen på en helt egen måte. Et nøkkelbegrep er estetisk bevegelse -- bevegelse som handler om uttrykk, skjønnhet og kunstnerisk kvalitet framfor prestasjon. Det viktige er ikke hva bevegelsen oppnår, men hvordan den ser ut og føles.

I dette kapittelet skal vi se på hva dans gir deg, hvilke dansestiler som finnes, og ikke minst hvordan du selv kan skape dans -- med et lite bevegelsesspråk som gjør at du kan styre uttrykket bevisst, i stedet for å bare kaste på deg tilfeldige bevegelser.

Mer enn trening -- hva dans gir deg

Dans er overraskende komplett som aktivitet. De fysiske gevinstene omfatter kondisjon og utholdenhet, styrke og spenst, bevegelighet og fleksibilitet, samt koordinasjon og balanse. De psykiske gevinstene handler om å få uttrykke følelser, øke kroppsbevisstheten, bygge selvtillit og mestringsfølelse, og om stressreduksjon og ren glede. De sosiale gevinstene kommer gjennom samarbeid i gruppedans, kommunikasjon uten ord, fellesskap og kulturell forståelse. Og de kognitive gevinstene -- som mange glemmer -- omfatter hukommelse når du lærer koreografi, rytmeforståelse, kreativ problemløsning og musikalitet.

Dansen finnes i mange former. Tradisjonell folkedans speiler kulturarv og historie, ofte som sosial gruppedans med faste mønstre. Moderne pardans som salsa, tango og swing handler om kommunikasjon mellom to partnere og improvisasjon innenfor rammer. Street dance som hip-hop, breaking og locking vokste fram i urbane miljøer og dyrker individuelt uttrykk og battles. Moderne dans og samtidsdans søker kunstnerisk frihet og følelsesformidling. Og treningsorientert dans som zumba og aerobics har fysisk trening som hovedmål, ofte lett å følge til musikk.

Det beste av alt: du trenger ikke et kurs for å danse. Sett på musikk du liker, la kroppen bevege seg fritt, og husk at dans alene kan være like verdifullt som organisert dans. Det handler om gleden og uttrykket.

Et språk for bevegelse

Hvordan går du fra å bare bevege deg til å lage en dans med mening? Svaret er at dans har sitt eget språk. Det starter med fire grunnleggende bevegelseselementer: rom (hvor i rommet, hvilke nivåer, store eller små bevegelser), tid (tempo, rytme og pauser), kraft (lett, tungt, flytende eller skarpt) og kropp (hvilke kroppsdeler som beveger seg). Ved å variere disse skaper du ulike uttrykk.

Når du skal sette sammen bevegelser til en dans, kalles det koreografi -- kunsten å designe og arrangere bevegelser, med valg av bevegelser, romlig plassering, timing, dynamikk og samspill mellom dansere. Den kreative prosessen følger gjerne fem steg: utforsk bevegelser fritt, velg ut interessante elementer, sett dem sammen til sekvenser, prøv ut og juster, og øv og forfin. Og husk: det finnes ingen feil. Følg impulsene i kroppen, kopier og tilpass, og våg å eksperimentere.

Et nyttig verktøy her er Rudolf Labans bevegelsesanalyse, som deler bevegelse i fire kategorier (BESS): kropp (hvilke deler beveger seg), innsats eller dynamikk (hvordan du beveger deg), rom (hvor i rommet) og relasjon (forhold til andre dansere, musikken eller rommet). Den mest spennende av disse er ofte dynamikken, som Laban beskriver med fire faktorer: tid (rask/langsom), vekt (lett/tung), rom (direkte/indirekte) og flyt (bunden/fri).

Denne dynamikken -- altså hvordan en bevegelse utføres -- bærer mye av det følelsesmessige uttrykket, helt uavhengig av hvilke bevegelser du bruker. Tenk på én eneste bevegelse: å strekke armen frem. Strekk den lynraskt, lett og rett frem, og den virker pigg og glad. Strekk den langsomt, tungt og i en buende bane, og den virker tung og sørgmodig. Samme bevegelse, helt ulikt uttrykk. Vil du gjøre en sekvens mer dramatisk, gjør bevegelsene tyngre og mer direkte. Vil du gjøre den lekende, gjør dem lette, raske og frie. Slik blir koreografi en kreativ, men styrbar prosess.

Dans gjennom tidene

Dans er en av menneskets aller eldste uttrykksformer, og den har alltid hatt mange funksjoner samtidig: rituell i seremonier og religion, sosial ved fest og samhold, kunstnerisk på scenen og helsefremmende som fysisk aktivitet.

Følger vi noen utviklingslinjer, ser vi mangfoldet. Folkedansen speiler lokal kultur og historie -- i Norge finner vi blant annet springar, halling og pols, ofte danset til fele. Klassisk ballett vokste fram ved europeiske hoff fra 1600-tallet og utviklet et strengt teknisk formspråk. På 1900-tallet brøt moderne dans og samtidsdans med ballettens regler for å gi friere kunstnerisk uttrykk. Og fra 1970-tallet oppstod street dance i urbane ungdomsmiljøer, med hip-hop og breaking, der individuelt uttrykk og improvisasjon står sentralt.

Å kjenne ulike dansetradisjoner gir kulturell forståelse, for dansen forteller noe om samfunnet den vokste ut av. Når du danser en stil med opphav i en annen kultur, er det fint å gjøre det med respekt og nysgjerrighet på bakgrunnen.

Til slutt, når du selv skal framføre: vær til stede i øyeblikket, fokuser på uttrykk framfor perfeksjon, bruk blikk og pust, og kjenn musikken. Og når du skal uttrykke en følelse -- si sorg -- kan du starte sammenkrøket lavt mot gulvet, reise deg langsomt mens armene sakte synker. Lave nivåer og lukkede bevegelser i rommet, langsomt tempo med lange pauser i tiden, tung vekt og bunden flyt i dynamikken, og en bøyd rygg i kroppen. Til sammen et tydelig sørgmodig uttrykk -- stikk i strid med glede, som ville hatt raske, lette og åpne bevegelser på høye nivåer.

Oppsummering

Vi startet med kroppen som beveger seg av seg selv til en sang du elsker, og så at dans er en universell uttrykksform der estetisk bevegelse handler om uttrykk og kvalitet framfor prestasjon. Dans gir fysiske, psykiske, sosiale og kognitive gevinster på en gang, og finnes i mange stiler -- fra folkedans og pardans til street dance og samtidsdans.

Vi lærte at dans har et eget språk: de fire bevegelseselementene rom, tid, kraft og kropp, og koreografi som kunsten å arrangere dem. Med Labans analyse og særlig dynamikkens fire faktorer -- tid, vekt, rom og flyt -- så vi hvordan én og samme bevegelse kan virke glad eller sørgmodig alt etter hvordan den utføres. Til slutt plasserte vi dansen i historien og kulturen, og så at god framføring handler om å være til stede og fokusere på uttrykk framfor perfeksjon. Du trenger ingen scene -- bare musikk og lysten til å bevege deg.