7.4 Overlevelsesteknikker og sikkerhet

Når planen ikke holder

Du hadde planlagt alt nøye. Men så kom tåka snikende, vinden tiltok, og plutselig ser du ikke stien lenger. Temperaturen faller. Det er i slike øyeblikk at kunnskap om overlevelsesteknikker kan utgjøre forskjellen mellom en skummel historie å fortelle hjemme -- og en virkelig livstruende situasjon.

For selv med den beste planlegging kan det uforutsette skje i naturen. Da gjelder det å vite hva man skal prioritere. I en nødsituasjon er det fire behov som teller mest: ly mot vær og vind, varme, vann og signalisering så du blir funnet. Klarer du å dekke disse, har du gode sjanser til å klare deg.

I dette kapittelet skal vi lære hvordan du bygger et improvisert ly, en nødbivuakk, og hvordan du tenner bål selv når alt er vått. Vi skal forstå den farlige nedkjølingen vi kaller hypotermi og hvordan du gir førstehjelp, og vi skal se hvordan du renser vann i naturen. Til slutt skal vi gå gjennom det nødutstyret du alltid bør ha i sekken -- små ting som kan redde livet ditt.

Ly, varme og de fire grunnbehovene

La oss starte med det aller viktigste: de fire grunnbehovene -- ly, varme, vann og signalisering. Rekkefølgen sier noe om hva som haster mest. Du tåler å være tørst lenger enn du tåler å bli nedkjølt, så ly og varme kommer ofte først.

Et ly kan du lage selv som en nødbivuakk -- et improvisert ly som beskytter mot vind, nedbør og kulde. Du kan bygge den av naturmaterialer som greiner, mose og granbar, eller av en presenning eller et nødpledd. Målet er å holde kroppskjernen varm og tørr. Lager du den i skogen, finner du først et sted i le for vinden, gjerne ved et berg. Du lener lange greiner mot en stamme i 45 graders vinkel, fletter inn tynnere kvister og granbar for isolasjon, og -- viktigst av alt -- legger et tykt lag granbar på bakken inni, slik at du ikke mister varme rett ned i den kalde jorda. Gjør bivuakken liten for å bevare varmen, og la åpningen vende bort fra vinden.

Varmen kan også komme fra et bål, men å tenne bål i vått vær er en kunst. Du trenger tørr opptenning -- bjørkenever brenner faktisk selv når den er fuktig, og tyrived fra gamle stubber er gull verdt, i tillegg til medbrakte tennbriketter. Skrap av det våte ytterlaget på kvistene med kniven for å komme til tørt trevirke. Bygg en plattform av tørr ved for å løfte bålet opp fra den våte bakken, legg opptenningen i midten, og bygg opp med tynne kvister i teltform. Beskytt flammen mot vinden med kroppen til den har tatt skikkelig tak, og legg så gradvis på tykkere ved. Tålmodighet er kanskje den viktigste ingrediensen av alle.

Hypotermi, vann og nødutstyret

Den største faren i en nødsituasjon i norsk natur er ofte kulde. Hypotermi, eller nedkjøling, oppstår når kroppens kjernetemperatur synker under 35 grader. Symptomene kommer gradvis: først skjelving, så forvirring, nedsatt motorikk, og i alvorlige tilfeller bevisstløshet. Det lumske er at den som rammes, ofte ikke selv skjønner hvor ille det står til.

Få med deg hvordan du gir førstehjelp, for det kan redde et liv. Oppdager du tegn på hypotermi hos noen i gruppen, gjør du følgende: stopp aktiviteten og finn le for vinden. Bytt våte klær med tørre om mulig. Pakk personen inn i sovepose, nødpledd eller ekstra klær, og husk isolasjon under. Gi varme, søte drikker hvis personen er bevisst og kan svelge, og gi energirik mat som sjokolade og nøtter. Ring 113 og oppgi posisjonen, gjerne GPS-koordinater. Hold personen varm og rolig til hjelpen kommer -- og ikke la vedkommende bevege seg unødvendig, fordi kaldt blod fra armer og bein da kan strømme inn mot kjernen og forverre situasjonen.

Det tredje grunnbehovet er vann. Vann fra bekker og innsjøer kan inneholde bakterier og parasitter, som for eksempel Giardia. For å rense vann i naturen kan du koke det i minst ett minutt, bruke vannrenstabletter, eller filtrere det med et vannfilter. Koking er sikrest, fordi det dreper både bakterier, virus og parasitter. Rennende vann høyt til fjells er som regel trygt, men vær forsiktig med stillestående vann og vann i nærheten av beitedyr.

Mye av dette blir mye enklere hvis du har med riktig nødutstyr. Fem ting bør alltid ligge i sekken: et nødpledd som tar minimalt med plass, en fløyte som høres langt, et lite førstehjelpsutstyr med plaster, bandasje og smertestillende, fyrstikker eller lighter i en vanntett pose, og en kniv. En turgruppe som ble overrasket av tåke og vind over tregrensen, klarte seg nettopp fordi de hadde med dette: de fant le bak en stein, brettet ut nødpleddet, spiste sjokolade for energi, ringte 113 med GPS-posisjon, og holdt seg i ro for å spare varme til hjelpen kom. Forberedelse er den beste forsikringen du har.

Oppsummering

Vi har sett hva du gjør når turen går galt. I en nødsituasjon teller fire grunnbehov: ly, varme, vann og signalisering. Du kan bygge en nødbivuakk av naturmaterialer -- i le, isolert mot bakken og liten nok til å bevare varmen -- og tenne bål i vått vær med tørr opptenning som bjørkenever og tyrived, og mye tålmodighet.

Den største faren er ofte hypotermi, nedkjøling under 35 grader, som gir skjelving og forvirring. Førstehjelpen er å stoppe varmetapet, isolere personen, gi varme drikker og ringe 113 -- og unngå unødvendig bevegelse. Vann renses sikrest ved koking. Og med fast nødutstyr i sekken -- nødpledd, fløyte, førstehjelp, ild og kniv -- står du langt bedre rustet. God forberedelse er den beste forsikringen mot at det uforutsette blir livstruende.