6.2 Individuelle idretter

Når du er din egen motstander

I en lagidrett kan du gjemme deg litt bak laget på en dårlig dag. I en individuell idrett finnes det ingen å skylde på og ingen å lene seg på -- der står du helt alene. Det kan virke skummelt, men det er også der den store friheten ligger: du kan utvikle deg helt i ditt eget tempo og sette dine egne, personlige mål.

En individuell idrett er en aktivitet der du primært konkurrerer mot deg selv eller mot andre enkeltpersoner, uten å være avhengig av et lag. Tenk friidrett, svømming, tennis og kampsport. Den fineste motstanderen du har, er ofte din egen forrige prestasjon -- og hver gang du slår den, har du vunnet.

I dette kapittelet skal vi bli kjent med flere av disse idrettene: friidrettens løp, hopp og kast, kampsportens disiplin og respekt, og svømmingens livsviktige ferdigheter. Vi skal også se hvorfor god teknikk er så avgjørende, og hvordan du setter mål som faktisk hjelper deg fremover i stedet for å bli stående som løse ønsker.

Friidrett, kampsport og svømming -- tre veier til mestring

La oss begynne med friidretten, ofte kalt idrettens mor. Den omfatter tre hoveddisipliner: løp, hopp og kast. I løpsdisiplinene skiller vi mellom sprint på 60 til 400 meter, mellomdistanse på 800 til 1500 meter, og langdistanse på 3000 meter og oppover. Hoppøvelsene er lengde, høyde og tresteg, mens kastøvelsene består av kule, diskos og spyd. Det er noe for enhver kroppstype og ethvert talent her.

Felles for alle disse er at teknikk avgjør hvor langt du når. Teknikk er den mest hensiktsmessige måten å utføre en bevegelse på for å oppnå best mulig resultat med minst mulig energibruk -- og god teknikk forebygger i tillegg skader. Et godt eksempel er kulestøt. Med glitekast-teknikken starter du med ryggen mot kastsektoren, glir bakover med lavt tyngdepunkt, og overfører kraften gjennom bein, hofter og arm i én eneste sammenhengende bevegelse. Rekkefølgen i kraftoverføringen er helt avgjørende: får du den riktig, flyr kula langt; gjør du den i feil rekkefølge, kaster du bort både kraft og lengde.

Kampsport som judo, karate og taekwondo er en helt annen verden, men også her er teknikk og kontroll alt. Disse idrettene utvikler styrke, balanse, koordinasjon og ikke minst mentalt fokus. I kroppsøving legger vi vekt på teknikk, respekt for motstanderen og kontrollert utførelse -- aldri ukontrollert kraft. Selvforsvar handler om å kunne beskytte seg selv i uventede situasjoner.

Til slutt har vi svømming, en grunnleggende ferdighet som faktisk kan redde liv. De fire hovedstilene er crawl, rygg, bryst og butterfly. God svømmeteknikk handler om vannfølelse, effektive armtak og koordinert beinspark. En bonus er at vanntrening gir svært god kondisjon samtidig som belastningen på leddene er lav -- perfekt om du vil trene hardt uten å slite ned kroppen.

Å sette mål som faktisk fungerer

Når du trener i en individuell idrett, er du selv ansvarlig for utviklingen din. Da blir det viktig å vite hvor du skal -- og det er her målsetting kommer inn. Problemet med mål som «jeg skal bli bedre til å løpe» er at de er så vage at du aldri vet om du har nådd dem. Løsningen er SMART-mål.

SMART står for Spesifikke, Målbare, Attraktive, Realistiske og Tidsbestemte. Et mål bør altså være konkret nok til at du vet nøyaktig hva du sikter mot, mulig å måle så du kan følge fremgangen, motiverende nok til at du gidder å jobbe for det, realistisk så det faktisk er oppnåelig, og knyttet til en tidsfrist. Et eksempel: «Jeg skal forbedre 60-meteren min med 0,3 sekunder innen mars.» Det målet kan du verken bortforklare eller misforstå -- du vet om du klarte det eller ikke.

Når du har satt et SMART-mål, trenger du en plan for å nå det. Den planen bør inneholde konkrete øvelser, hvor ofte du skal trene, og en metode for å måle fremgangen din -- for eksempel tidtaking, en treningslogg eller videoanalyse av teknikken. Slik blir treningen målrettet i stedet for tilfeldig.

Det er verdt å tenke over hva individuelle idretter egentlig gir deg, sammenlignet med lagidretter. Individuell idrett utvikler selvdisiplin, selvstendighet og personlig ansvar -- du må selv dra deg ut på trening og selv stå for resultatet. Lagidretter utvikler på sin side samarbeid og kommunikasjon. Ulempen med individuell idrett kan være at den blir litt ensom og mangler lagfølelsen, mens lagidretter kan gi ulik involvering blant spillerne. Begge har sin verdi -- det fine er at du selv kan velge ut fra hva du trenger og hva som motiverer deg.

Oppsummering

Vi har utforsket individuelle idretter -- aktivitetene der du konkurrerer mot deg selv eller andre enkeltpersoner og utvikler deg i eget tempo. Friidretten omfatter løp, hopp og kast, kampsport som judo, karate og taekwondo bygger styrke, balanse og mentalt fokus med vekt på respekt og kontroll, og svømming gir livsviktige ferdigheter og god kondisjon med lav leddbelastning.

Felles for alt er at god teknikk gir best resultat med minst energibruk og forebygger skader -- slik vi så i kulestøtets kraftoverføring. For å utvikle deg målrettet er SMART-mål et kraftfullt verktøy: spesifikke, målbare, attraktive, realistiske og tidsbestemte mål, fulgt av en konkret treningsplan og en måte å måle fremgang på. Individuelle idretter dyrker selvdisiplin og personlig ansvar, og lar deg eie din egen utvikling.