8.4 Padling og vannaktiviteter

Naturen fra et helt nytt perspektiv

Norge har over 150 000 innsjøer, en kystlinje på over 25 000 kilometer og utallige elver og bekker. Vann er rett og slett en enorm arena for friluftsliv, og padling er en av de fineste måtene å oppleve naturen på -- fra vannflaten, i et helt annet perspektiv enn på land.

Men vann krever respekt. Hvert år skjer det drukningsulykker i Norge, og mange av dem kunne vært unngått med bedre kunnskap og sikkerhetstiltak. I dette kapittelet skal du og jeg gå gjennom grunnleggende padleteknikk i både kajakk og kano, de viktigste sikkerhetsreglene, og hvordan du kan nyte vannet på en trygg måte. For padling er fantastisk -- men bare når kunnskapen er på plass.

Kajakk og kano -- to ulike farkoster

De to vanligste farkostene er ganske forskjellige. En kajakk er lav og smal, padleren sitter med strake bein, og man bruker en dobbeltbladet åre med padleblad på begge sider. Kajakken har dekk og cockpit, og kan ha et spruttrekk som holder vann ute. En kano er derimot åpen og bredere, padleren sitter på en benk eller kneler, og man bruker en enkeltbladet åre med blad på bare én side. Kanoen er mer stabil og romslig, mens kajakken er raskere og lettere å manøvrere.

Når det gjelder teknikk, er det ett prinsipp som er felles og helt avgjørende: overkroppsrotasjon. I begge farkostene skal kraften komme fra mage- og ryggmusklene, ikke bare fra armene. Du vrir overkroppen for hvert tak, og det gir både mer kraft og mindre slitasje. I kajakk gjør du et fremovertak ved å stikke bladet ned i vannet foran deg, dra det bakover langs siden med rotasjon, og løfte det ut ved hoften før du gjentar på andre side. For å styre bruker du sveipetak, et bredt buet tak som svinger kajakken, eller et bremsetak. Og et viktig støttetak -- der du slår bladet flatt mot vannet -- hjelper deg å rette deg opp når du er i ubalanse.

I kano er det viktigste enkelttaket J-taket. Fordi du padler på bare én side, vil kanoen naturlig svinge bort fra padlesiden. J-taket motvirker dette ved at du i slutten av draget vrir bladet litt utover, bort fra kanoen, i en J-form -- slik at kanoen går rett. En enklere variant er å bytte padleside med jevne mellomrom, men J-taket er mer elegant. Padler dere to i en tandemkano, gir baugpadleren foran kraften og tempoet, mens akterpadleren bak styrer retningen med J-tak og sveipetak -- og de to må kommunisere godt.

Flytevesten -- det viktigste av alt

Når vi snakker om sikkerhet på vannet, er det én ting som er viktigere enn alt annet: flytevesten. Et flyteplagg er en vest med oppdrift som holder deg flytende i vannet, og ved padling skal den alltid være på -- ikke ligge i bunnen av båten. En godkjent flytevest skal være CE-merket, ha riktig oppdrift for vekten din, sitte stramt og ikke kunne dras over hodet. Du sjekker den med «tommeltesten»: stram den og prøv å dra den oppover.

Men god sikkerhet er mer enn vesten. Sjekk alltid værmeldingen, for vind kan gjøre rolig vann til bølger på kort tid. Kjenn dine egne grenser og hold deg nær land som nybegynner. Følg med på temperaturen -- kaldt vann er farlig selv om luften er varm. Padle gjerne sammen med minst én annen farkost, så de andre kan hjelpe hvis én velter. Fortell noen på land om ruten din og forventet retur. Og ha med ekstra klær i en vanntett bag, for du kan bli våt selv uten å velte.

Men hva gjør du om du faktisk velter? Det aller viktigste prinsippet er enkelt: hold deg til farkosten -- den flyter! Panikk er den største faren. I kajakk slipper du spruttrekket, skyver deg ut i en våtutgang, holder fast i kajakk og åre, og svømmer mot land eller venter på makkeren, som kan stabilisere kajakken din mens du klatrer opp igjen i en makkerredning. I kano holder du deg til kanoen -- den flyter selv full av vann -- og sparker deg inn mot land, der du tømmer den og tar på tørre klær. Felles for begge: ikke svøm bort fra farkosten, og ikke få panikk.

Den lumske faren ved kaldt vann

Den mest undervurderte faren ved padling i Norge er det kalde vannet. Norsk vann er ofte kaldt selv om luften er varm, og det skaper to alvorlige farer du må forstå. Den første er kuldesjokk, kroppens umiddelbare reaksjon på plutselig kontakt med kaldt vann, typisk under 15 grader. Reaksjonen er ukontrollert gisping og innånding, hyperventilering og panikk. Det farlige er at den ukontrollerte innåndingen kan føre til at du får vann i lungene, selv om hodet ditt er nær overflaten. Kuldesjokk er faktisk en av hovedårsakene til drukning -- og det rammer selv gode svømmere. Nettopp derfor er flytevesten så viktig: den holder deg flytende selv om du midlertidig mister kontroll over pusten.

Den andre faren er hypotermi, eller nedkjøling, som setter inn etter noen minutter i kaldt vann. Et tankevekkende faktum er at kroppen mister varme rundt 25 ganger raskere i vann enn i luft. Symptomene er skjelving, stivhet og forvirring, og i kaldt vann har du begrenset tid før det blir kritisk. Derfor sier vi at du skal kle deg for vannet, ikke for luften -- og i kaldt vann kan en våtdrakt eller tørrdrakt være nødvendig.

La oss tenke gjennom et eksempel som binder alt sammen. To venner planlegger en kajakktur på fjorden en lørdag i juni. Lufta er 22 grader, men sjøen er bare 14 grader, og det er meldt frisk bris om ettermiddagen. Hva bør de tenke på? Sjøtemperaturen er kald nok for kuldesjokk ved velt, så flytevest er absolutt, og de bør ha tørre klær i en vanntett bag. Vinden som tiltar kan gjøre det vanskelig å padle tilbake, så de bør dra ut om morgenen og være tilbake før vinden øker. I fjorden må de holde seg nær land og passe på båttrafikk. Og de bør si fra til noen på land om ruten, ta med mobil i vanntett pose, og kunne utføre makkerredning. Da blir turen en flott opplevelse i stedet for en farlig situasjon.

Oppsummering

Kajakk er en lav, smal farkost med dobbeltbladet åre, mens kano er åpen og bredere med enkeltbladet åre. God padleteknikk bygger på overkroppsrotasjon, og J-taket er det viktigste enkelttaket i kano.

Flytevest er det viktigste sikkerhetsutstyret og skal alltid brukes. Ved velt holder du deg til farkosten -- den flyter -- og unngår panikk, som er den største faren.

Den mest undervurderte faren er det kalde vannet. Kuldesjokk gir ukontrollert innånding og er en hovedårsak til drukning, og hypotermi kommer raskt fordi kroppen mister varme 25 ganger fortere i vann. Sjekk alltid værmelding og vanntemperatur, kle deg for vannet, og si fra til noen på land. Padling er en fantastisk måte å oppleve norsk natur på -- men vann krever kunnskap og respekt.