8.2 Risikomestring i uteaktiviteter

Forskjellen på en flott tur og en farlig en

Friluftsliv gir fantastiske opplevelser, men det innebærer også risiko. Været kan slå om, terrenget kan være krevende, og ulykker kan skje. Forskjellen mellom en flott opplevelse og en farlig situasjon handler ofte om noe ganske enkelt: forberedelse, kunnskap og gode beslutninger.

Det er viktig å forstå hva risikomestring egentlig betyr. Det betyr ikke å fjerne all risiko -- det er umulig. Det betyr å forstå risikoen, ta kloke valg, og ha beredskap for når ting ikke går som planlagt. I dette kapittelet skal du og jeg lære å vurdere risiko systematisk, ta gode beslutninger med STOPP-prinsippet, forstå været, og være forberedt på det uventede. Risiko er rett og slett sannsynligheten for at noe uønsket skjer, ganget med konsekvensen om det skjer.

Risikovurdering og STOPP-prinsippet

En god risikovurdering gjør du både før og under en aktivitet, og den enkleste modellen bygger på to spørsmål. Det første er: hvor sannsynlig er det at noe uønsket skjer -- lavt, middels eller høyt? Det andre er: hvor alvorlig blir konsekvensen om det skjer -- liten, moderat eller alvorlig? Ved å kombinere disse i en risikomatrise får du et bilde av risikonivået. Lav sannsynlighet og liten konsekvens, som å snuble på en flat sti, er akseptabel risiko. Lav sannsynlighet, men alvorlig konsekvens, som lynnedslag på en fjelltopp, betyr at du må være forberedt. Høy sannsynlighet, men liten konsekvens, som å bli litt våt i regnet, er en vanlig hendelse med liten fare. Men høy sannsynlighet og alvorlig konsekvens, som å krysse en bresprekk uten sikring, er uakseptabel risiko -- da gjennomfører du ikke.

Når du står i en usikker situasjon ute, finnes det et nyttig verktøy som heter STOPP-prinsippet, der hver bokstav er et steg. S står for Stopp -- ikke fortsett automatisk, men stans opp. T står for Tenk -- vurder situasjonen og hva risikoen er. O står for Observer -- se deg rundt og samle informasjon om vær, terreng og gruppen. P står for Planlegg -- lag en plan for hva som er det beste neste steget. Og den siste P-en står for Proceed, altså gjennomfør planen -- eller snu, om det er det klokeste.

Tenk på en gruppe på fjelltur som nærmer seg toppen etter tre timer. Skyer trekker inn, det blir kaldere, og noen fryser. De stopper opp. De tenker: skyene kan bringe regn og tåke, det blir kaldere jo høyere de kommer, og noen fryser allerede. De observerer at skyene er tunge, vinden har økt, og en elev skjelver. De planlegger og veier alternativene, og husker fjellvettregelen «vend i tide». De velger å snu, spiser noe varmt og går rolig ned -- og 20 minutter senere begynner det å hagle på toppen. Det var STOPP-prinsippet i praksis, og det reddet turen fra å bli farlig.

Vær, vindavkjøling og varsler

Været er den viktigste risikofaktoren i norsk friluftsliv. Det kan endre seg raskt, særlig i fjellet, og dårlig vær kan gjøre en enkel tur farlig. Derfor er regelen klar: sjekk alltid værmeldingen før du drar ut, for eksempel på yr.no. Du bør se på temperaturen, på nedbør -- regn, snø eller sludd og hvor mye -- på vindstyrke og retning, på sikt som tåke eller skyer som senker seg, og på eventuelle farevarsler om storm, skred eller flom.

Et særlig viktig begrep er vindavkjøling, eller wind chill. Vind gjør at det føles kaldere enn det termometeret viser, fordi vinden fjerner det tynne, varme luftlaget som omgir kroppen og dermed akselererer varmetapet. For eksempel kan 0 grader med 10 meter per sekund vind føles som rundt minus 10 grader. I fjellet, der det ofte blåser mye, kan dette utgjøre en enorm forskjell -- og det er relevant overalt der det blåser, også på sjøen og i åpent terreng.

Du kan også lære å lese tegn i naturen. Store, tårndannende cumulonimbus-skyer kan bringe tordenvær. Skyer som senker seg mot fjellene kan bety dårlig sikt og nedbør. Raskt økende vind eller rask temperaturendring kan varsle om en værfront. Og en halo, altså en ring rundt sola eller månen, kan varsle nedbør innen et par dager. I tillegg finnes det egne farevarsler du bør sjekke på varsom.no: skredvarsel for snøskred om vinteren og jordskred etter mye regn, flomvarsel etter snøsmelting eller langvarig regn, og uværsvarsel fra Meteorologisk institutt. Og en grunnregel: dra aldri på tur i stormvarsel.

Beredskap når noe går galt

Uansett hvor godt du planlegger, kan ting skje du ikke har forutsett -- og da handler beredskap om å være forberedt. En god huskeliste er «turens ti essensielle», ti ting du bør ha med: kart og kompass, ekstra klær og regnbeskyttelse, mat og drikke med litt nødsjokolade, førstehjelpsutstyr, fyrstikker i vanntett beholder, kniv, hodelykt med ekstra batterier, sittunderlag som isolerer mot kald bakke, mobiltelefon med fullt batteri i vanntett pose, og en fløyte for å tilkalle hjelp.

Du bør også kjenne de vanligste nødsituasjonene. Hypotermi, altså nedkjøling, oppstår når kroppen taper mer varme enn den produserer, og symptomene er ukontrollert skjelving, forvirring og søvnighet. Da må du få personen i ly for vind og kulde, fjerne våte klær, pakke vedkommende inn i tørt og varmt, gi varm drikke og ringe 113. Dehydrering og utmattelse gir hodepine, svimmelhet og forvirring, og krever hvile, drikke og mat. Og ved skader som forstuing eller brudd gir du førstehjelp med det utstyret du har -- og ved alvorlige skader ringer du 113.

Når du ringer 113 ved medisinsk nød, eller 110 ved brann, er det viktig at du oppgir hva som har skjedd, nøyaktig posisjon med GPS-koordinater eller stedsnavn, antall skadede og tilstanden deres, og hva som er gjort av førstehjelp. Tenk deg at en medelev vrir ankelen kraftig på tur og ikke kan støtte på foten. Da bruker du STOPP-prinsippet: stopp og samle gruppen, tenk gjennom hvor alvorlig det er, observer skaden og omgivelsene, planlegg -- kjøl ned ankelen, gi støtte, vurder om han kan gå med hjelp eller om noen må hente bil -- og gjennomfør planen mens dere holder ham varm. Et viktig prinsipp: flytt aldri en person med mistenkt brudd uten å stabilisere skaden først. Med god beredskap og rolige beslutninger kan selv en uheldig situasjon håndteres trygt.

Oppsummering

Risiko vurderes ut fra sannsynlighet og konsekvens -- høy sannsynlighet kombinert med alvorlig konsekvens gir uakseptabel risiko. STOPP-prinsippet -- Stopp, Tenk, Observer, Planlegg, Proceed -- hjelper deg å ta gode beslutninger i usikre situasjoner.

Værvurdering er avgjørende: sjekk yr.no, forstå vindavkjøling som gjør at det føles kaldere enn temperaturen tilsier, og les tegn i naturen. Sjekk farevarsler om skred, flom og uvær på varsom.no, og dra aldri ut i stormvarsel.

God beredskap betyr riktig utstyr -- turens ti essensielle -- og kunnskap om førstehjelp. Hypotermi er en alvorlig fare i norsk natur, så lær symptomene. Og ved nødsituasjoner: ring 113 og oppgi posisjon, hendelse og tilstand.