5.4 Livreddende førstehjelp

De minuttene som avgjør alt

Når en person blir hentet opp fra vannet og ikke puster, teller hvert sekund. Hjerneceller begynner å dø allerede etter 4 til 6 minutter uten oksygen. En ambulanse bruker i gjennomsnitt 10 til 15 minutter i Norge, og i grisgrendte strøk enda lenger. Det betyr at det du gjør i de første minuttene, kan være selve forskjellen mellom liv og død.

I dette kapittelet skal du og jeg lære livreddende førstehjelp med vekt på situasjoner knyttet til vann: drukning, nedkjøling og hjertestans. Du kommer til å lære hvordan du utfører hjerte-lungeredning, kalt HLR, og hvordan du bruker en hjertestarter. Dette er ferdigheter alle bør ha -- for de kan en dag redde livet til noen du er glad i.

Hjerte-lungeredning steg for steg

Hjerte-lungeredning, eller HLR, brukes når en person har hjertestans -- altså når hjertet har sluttet å pumpe blod. Den består av brystkompresjoner og innblåsninger i forholdet 30:2: kompresjonene pumper blod rundt i kroppen mekanisk, mens innblåsningene tilfører oksygen. HLR erstatter ikke hjertet helt, men kan holde hjernen og organene i live til hjelpen kommer. Du starter HLR når en person er bevisstløs og ikke reagerer på tilrop eller risting, og ikke puster normalt.

Handlingsplanen følger en fast rekkefølge. Først sikrer du stedet, så det er trygt for deg å hjelpe. Så sjekker du bevisstheten ved å riste forsiktig i skuldrene og rope «Hei, kan du høre meg?». Reagerer ikke personen, roper du om hjelp og får noen til å ringe 113 og hente hjertestarter -- er du alene, ringer du selv og setter på høyttaler. Deretter åpner du luftveien ved å legge én hånd på pannen og løfte haken opp med to fingre, slik at tungen slipper svelget. Så sjekker du pusten i maks 10 sekunder: du ser etter om brystet beveger seg, lytter etter pustelyder og kjenner etter luft mot kinnet.

Puster ikke personen normalt, starter du selve HLR-en. Du gir 30 kompresjoner: plasser håndroten midt på brystet, legg den andre hånden oppå, hold armene rette og press rett ned 5 til 6 centimeter dypt, i en frekvens på 100 til 120 i minuttet -- omtrent takten i «Stayin' Alive». La brystkassen komme helt tilbake mellom hvert trykk. Deretter gir du 2 innblåsninger: klem nesen igjen, blås jevnt inn i munnen i cirka ett sekund per innblås, og se at brystet hever seg, men ikke blås for hardt. Så fortsetter du 30:2 til personen begynner å puste, ambulansen tar over, eller du ikke orker mer -- og bytter gjerne med en annen hvert andre minutt for å holde kvaliteten oppe.

Hjertestarter, og det spesielle ved drukning

En hjertestarter, eller AED, er et apparat som analyserer hjerterytmen og kan gi et elektrisk støt for å starte hjertet igjen. De finnes på mange offentlige steder i Norge -- kjøpesentre, idrettshaller, skoler og flyplasser. Hvorfor er den så viktig? Fordi hjertet ved hjertestans ofte har en kaotisk rytme kalt ventrikkelflimmer, og HLR alene kan ikke gjenopprette normal rytme; det kreves et elektrisk støt. For hvert minutt uten defibrillering synker overlevelsessjansen med rundt 10 prosent. Men med god HLR og rask hjertestarter innen 3 til 5 minutter kan opptil 50 til 70 prosent overleve.

Moderne hjertestartere er laget for å brukes av alle, helt uten opplæring, fordi maskinen gir tydelige taleinstruksjoner. Du slår den på, fester de to elektrodene på bar hud -- én under høyre kragebein og én på venstre side under armhulen -- og lar maskinen analysere rytmen uten at noen rører personen. Sier maskinen «støt anbefalt», roper du «alle vekk fra pasienten!», sjekker at ingen rører personen, og trykker på den blinkende knappen. Deretter fortsetter du HLR i to minutter før neste analyse. Og det aller viktigste: du kan ikke skade noen med en AED, for den gir bare støt hvis det faktisk trengs.

Drukning krever en liten, men viktig tilpasning. Ved drukning er hovedproblemet oksygenmangel, ikke hjertesvikt -- hjertet har stoppet fordi det ikke fikk oksygen. Derfor anbefales det å starte med 5 innblåsninger før kompresjonene, slik at du får oksygen inn i lungene og blodet. Den oksygenen kan i noen tilfeller være nok til at hjertet starter igjen. Etter de fem innblåsningene sjekker du pust, og er det fortsatt ingen pust, fortsetter du med vanlig 30:2. Personer som har druknet kaster ofte opp vann underveis; da dreier du dem raskt på siden, lar vannet renne ut, og fortsetter. Du skal aldri prøve å «tømme lungene for vann» ved å trykke på magen. Og husk: alle som har vært nær drukning skal til sykehus, fordi det kan oppstå komplikasjoner i lungene timer etterpå.

Førstehjelp ved nedkjøling

Den siste store faren ved vann er hypotermi, eller nedkjøling, som oppstår når kroppens kjernetemperatur synker under 35 grader. Det er en vanlig følge av drukning og opphold i kaldt vann. Nedkjøling er livstruende, men det fine er at en person kan reddes selv etter lang tid i kaldt vann. Graden av hypotermi varierer: ved mild nedkjøling skjelver man og blir klossete og forvirret, ved moderat avtar skjelvingen og man blir søvnig, og ved alvorlig nedkjøling stopper skjelvingen og personen blir bevisstløs med langsom puls.

Førstehjelpen følger noen klare prinsipper. Du flytter personen i ly for vind og vær, fjerner våte klær forsiktig uten brå bevegelser, isolerer fra den kalde bakken, og pakker personen inn i teppe og klær som en kokong. Du varmer forsiktig ved å legge varmekilder mot kjerneområder som bryst, armhuler, hals og lyske, og gir varme drikker hvis personen er bevisst. Men det finnes også klare forbud: du skal ikke gni på huden, ikke gi alkohol, ikke varme opp for raskt, og ikke la personen bevege seg mye.

Grunnen til disse forbudene heter afterdrop. Når en sterkt nedkjølt person varmes opp, kan kaldt blod fra armer og bein strømme tilbake til hjertet og senke kjernetemperaturen ytterligere -- noe som kan utløse hjertestans. Derfor varmer du sakte fra kjernen og utover, unngår at personen beveger armer og bein, og lar profesjonelle ta over oppvarmingen av de alvorligst nedkjølte. Et viktig poeng til slutt: en sterkt nedkjølt person kan se død ut med nesten ingen synlig pust. Derfor sjekker du pusten i opptil 60 sekunder, ikke bare 10, og starter HLR hvis du er i tvil. Som regelen sier: «ingen er død før de er varme og døde» -- nedkjølte personer har blitt gjenopplivet etter over en time uten puls.

Oppsummering

HLR startes når en person er bevisstløs og ikke puster: 30 kompresjoner, 5-6 cm dype og 100-120 i minuttet, etterfulgt av 2 innblåsninger. En hjertestarter analyserer rytmen og gir støt ved behov -- den kan brukes av alle, og du kan ikke skade noen med den. Overlevelsessjansen synker med rundt 10 % per minutt uten defibrillering.

Ved drukning starter du med 5 innblåsninger, fordi årsaken er oksygenmangel. Ved hypotermi varmer du forsiktig fra kjernen, unngår brå bevegelser, og passer på afterdrop -- den farlige tilbakestrømmingen av kaldt blod.

Husk at en nedkjølt person kan se død ut, så sjekk pusten lenge og start HLR ved tvil. «Ingen er død før de er varme og døde.» Og ring alltid 113 tidlig og følg instruksjonene fra nødsentralen.