4.5 Dans som kommunikasjon

Da mennesket danset før det kunne skrive

Dans er et av menneskets aller eldste kommunikasjonsmidler. Lenge før vi hadde skriftspråk, brukte mennesker dans for å uttrykke følelser, fortelle historier, markere viktige hendelser og bygge fellesskap. Og dansen har aldri mistet denne kraften. Når ord ikke strekker til -- når følelsene er for sterke, for komplekse eller for personlige til å settes i ord -- kan dans uttrykke nettopp det vi ikke klarer å si.

I dette kapittelet skal du og jeg utforske dans som et kommunikasjonsmiddel. Du kommer til å se hvordan bevegelse kan uttrykke følelser, hvordan dans kan fortelle hele historier uten ord, og hvordan dans skaper forbindelser mellom mennesker over hele verden. Underveis er det viktig å forstå én ting: uttrykk i dans er forskjellen mellom å bare gjøre stegene og å virkelig danse.

Følelser i bevegelse

Å uttrykke noe i dans skjer på tre nivåer. Det tekniske nivået er å gjøre bevegelsene korrekt -- stegene er riktige. Det dynamiske nivået er å variere energi, tempo og kvalitet, slik at bevegelsene får liv. Og det kommunikative nivået er å formidle noe til publikum, slik at dansen berører. En danser som mestrer alle tre, kommuniserer gjennom kroppen -- og publikum trenger ikke engang vite hva dansen «handler om» for å bli berørt; de kjenner det i kroppen.

Nøkkelen til dette er at hver følelse har sin egen naturlige bevegelseskvalitet. Tenk på hvordan kroppen din reagerer i ulike sinnsstemninger. Glede beveger seg oppover og utover, med en lett og ledig kvalitet, raskt tempo og hoppende bevegelser. Sinne er skarpt, kraftfullt og brått, med tunge, jordnære bevegelser og en stakkato-kvalitet med plutselige stopp. Tristhet beveger seg nedover og innover, langsomt og tungt, som om kroppen er tynget ned. Frykt gir raske, nervøse og rykkvise bevegelser, en liten og krympende kropp og hyppige retningsendringer. Styrke og mot kommer til uttrykk i store, bestemte bevegelser, en stabil kropp og et fast blikk. Og lengsel vises i strekkende bevegelser mot noe utenfor rekkevidde, langsomt og drømmende.

Nettopp dette kan du bruke bevisst. Skal du for eksempel danse overgangen fra frykt til mot, starter du krøllet sammen i en lav posisjon med små, nervøse og rykkvise bevegelser. Så kommer et stillestående øyeblikk, en frys, før du langsomt retter deg opp, knytter hendene og avslutter med store, bestemte bevegelser, åpen kropp og fast blikk framover. Kontrasten mellom den lille, redde kroppen og den store, modige kroppen gjør hele overgangen tydelig for publikum -- helt uten ord.

Dans som forteller -- og kontaktimprovisasjon

Dans kan fortelle hele historier uten et eneste ord. Mange av verdens mest kjente forestillinger, som Svanesjøen og Romeo og Julie, er nettopp fortellende. Virkemidlene er flere. Gjennom bevegelseskvalitet og kroppsholdning kan du «bli» en karakter -- en modig helt med store, bestemte bevegelser, eller en sjenert person med små bevegelser og senket blikk. Du trenger en enkel handling: to personer møtes og blir venner, eller én person overvinner en frykt. Du bruker tid og rom til å vise reise, nærhet eller viktige øyeblikk, og du bruker relasjonene mellom danserne -- nærhet og avstand, synkrone bevegelser som viser fellesskap, eller motstridende bevegelser som viser konflikt.

Nettopp konflikt er et godt eksempel. To dansere kan vise konflikt uten ord ved å bruke motstridende bevegelser der den ene skyver mens den andre trekker, skarpe og aggressive dynamikker, og avstand der de vender seg bort fra hverandre. Du trenger heller ikke alltid fortelle en bokstavelig historie. Mange danser kommuniserer abstrakte ideer -- kaos som blir til orden, ensomhet som blir til fellesskap, mørke som blir til lys. Abstrakte danser gir publikum rom til å tolke selv, noe som kan være like kraftfullt som en tydelig fortelling.

En helt spesiell form for kommunikasjon er kontaktimprovisasjon, der to eller flere dansere improviserer sammen gjennom fysisk kontakt. Det bygger på noen grunnprinsipper: vektdeling, der dere gir og tar vekt; et rullende kontaktpunkt som vandrer over kroppene; lytting, der du kjenner hva partneren gjør og reagerer uten å snakke; tillit, der du gir opp noe av kontrollen; og at ingen er fast leder -- begge leder og følger vekselvis. Kontaktimprovisasjon er kommunikasjon i sin mest direkte form: kropp til kropp, helt uten ord. Mange blir overrasket over hvor mye man klarer å formidle, og over de øyeblikkene der to dansere plutselig beveger seg helt synkront uten å ha avtalt det.

Dansens språk i verdens kulturer

Dans som kommunikasjon er et universelt fenomen som finnes i alle kulturer, og det brukes til mange formål. Rituell dans er en måte å kommunisere med det guddommelige, markere overganger i livet som fødsel, bryllup og død, eller feire årstider og avlinger. Sosial dans skaper fellesskap og tilhørighet -- fra norsk bygdedans til latinamerikansk salsa bringer den mennesker sammen. Protestdans har vært brukt som politisk uttrykk; haka fra New Zealand viser styrke og enhet, og hiphop-dans oppstod som et alternativ til vold i marginaliserte nabolag. Og terapeutisk dans, eller danseterapi, hjelper mennesker med psykisk helse, fordi bevegelse kan gi uttrykk for følelser som er vanskelige å sette ord på, og har dokumentert positiv effekt på angst og depresjon.

Gjennom alle disse formene kommuniserer dansen noe grunnleggende menneskelig. Den uttrykker identitet -- hvem er jeg, og hvor hører jeg til? Den uttrykker fellesskap -- vi hører sammen og deler noe. Den uttrykker følelser som glede, sorg, sinne og kjærlighet, den forteller historier om mennesker og hendelser, den viser verdier -- hva som er viktig for oss -- og den kan uttrykke motstand mot urettferdighet.

Dette er kjernen i hele kapittelet: dans er et universelt språk som går dypere enn ord og er tilgjengelig for alle mennesker, uansett kultur, alder eller bakgrunn. Den er like gammel som menneskeheten selv, og likevel like levende i dag -- enten den danses i et tempel, på et dansegulv, i en demonstrasjon eller i en gymsal på 9. trinn.

Oppsummering

Dans er menneskets eldste språk. Uttrykk i dans har tre nivåer: teknisk, dynamisk og kommunikativt -- det er forskjellen mellom å gjøre stegene og å virkelig danse.

Hver følelse har sin egen bevegelseskvalitet: glede er lett og oppover, sorg er tung og nedover, sinne er skarpt og kraftfullt. Dans kan fortelle hele historier gjennom karakter, handling og relasjon, og kontaktimprovisasjon er kommunikasjon kropp til kropp uten ord.

Over hele verden brukes dans til ritualer, sosialt samvær, protest og terapi. Den uttrykker identitet, fellesskap, følelser, historier, verdier og motstand. Dans er rett og slett et universelt språk som går dypere enn ord -- og som er tilgjengelig for alle.