4.1 Koreografi og komposisjon

Du trenger ikke være «flink til å danse»

Koreografi er kunsten å lage dans -- å sette sammen bevegelser til en helhet som uttrykker noe, enten det er en idé, en følelse eller en historie. Mange tror at koreografi handler om å være ekstremt dyktig danser. Men det stemmer ikke. Koreografi handler om kreativitet, samarbeid og å våge å uttrykke seg gjennom bevegelse. Alle kan lage koreografi -- du trenger bare noen verktøy og litt mot.

På 9. trinn tar vi steget fra å lære ferdige danser til å skape egne dansekomposisjoner. I dette kapittelet skal du og jeg gå gjennom de grunnleggende byggesteinene i all dans, lære de koreografiske verktøyene som lar deg utvikle enkelt materiale til en rik dans, og følge den skapende prosessen fra første idé til ferdig fremføring -- gjerne sammen med medelever.

Fire byggesteiner og et bevegelsesmotiv

All dans bygger på fire hovedelementer som du jobber med samtidig. Det første er kropp: hvilke kroppsdeler du bruker og hvordan de beveger seg -- hele kroppen i store bevegelser eller isolerte bevegelser med bare hender eller hode, og med ulik kvalitet som flytende eller stakkato. Det andre er rom: hvordan du bruker rommet rundt deg, gjennom nivåer som lavt på gulvet, mellomhøyt stående og høyt i hopp, gjennom retninger og baner, og gjennom formasjoner som linje, sirkel eller klynge. Det tredje er tid: tempo, rytme, varighet og pauser -- og husk at en frys eller stillhet kan være like virkningsfull som en bevegelse. Det fjerde er kraft, eller dynamikk: hvordan du bruker energi, fra mykt til hardt, fra tungt til lett, og hvordan kontraster mellom dem skaper spenning.

Når du skal lage dans, starter du gjerne med et bevegelsesmotiv -- en kort bevegelsessekvens som fungerer som grunnmateriale, omtrent som et tema i musikk. La oss si du velger temaet «vekst». Da kan motivet bygges slik: du starter krøllet sammen på gulvet, strekker sakte en arm oppover, reiser deg gradvis opp til stående, og strekker til slutt hele kroppen mot himmelen. Der har du motivet ditt -- fra lav, krøllet posisjon til full strekk.

Det fine er at du nå kan variere motivet på utallige måter. Du kan gjøre det raskere eller saktere, gjøre det baklengs fra høy til lav, la bare armen utføre bevegelsen som en isolasjon, gjøre det sidelengs, eller la to personer utføre det forskjøvet i tid. Et lite motiv blir på denne måten kilden til en hel dans.

Koreografiske verktøy som forvandler motivet

Når du har et bevegelsesmotiv, kan du bruke en rekke koreografiske verktøy for å utvikle og variere det, slik at enkelt utgangsmateriale blir til en rik dans. Gjentakelse repeterer motivet og skaper gjenkjennelighet og helhet -- publikum trenger å se noe flere ganger for å kjenne det igjen. Variasjon endrer noe ved motivet hver gang: tempo, nivå, retning eller størrelse. Kanon lar to eller flere dansere gjøre samme bevegelse, men starte til forskjellig tid, akkurat som i en kanonsang, noe som skaper en bølgeeffekt. Unisont er det motsatte -- alle gjør nøyaktig samme bevegelse samtidig, noe som skaper kraft og enhet.

Flere verktøy finnes. Kontrast setter ulike bevegelseskvaliteter opp mot hverandre, som raskt mot sakte eller mykt mot hardt, og skaper spenning. Speiling lar to dansere gjøre samme bevegelse speilvendt -- den ene mot venstre mens den andre går mot høyre. Akkumulering bygger dansen gradvis opp ved at du legger til én bevegelse om gangen og gjentar alle hver gang. Og fragmentering bryter motivet opp i mindre deler du kan bruke selvstendig.

For å sette det hele sammen trenger du en komposisjonsstruktur -- måten dansen er organisert fra start til slutt. Den vanligste er ABA-formen: en hoveddel A, så en kontrasterende del B, og deretter tilbake til A, gjerne med variasjoner. Den gir både gjenkjennelighet, spenning og en tilfredsstillende avslutning. Andre former er rondo, der en hoveddel gjentas mellom ulike mellomstykker, narrativ struktur som forteller en historie, og temabasert struktur som utforsker et tema fra ulike vinkler. Felles for en god komposisjon er at den har en tydelig begynnelse som fanger oppmerksomheten, en midtdel med utvikling og høydepunkt, og en avslutning som gir følelse av fullførelse.

Fra idé til fremføring -- og helst sammen

Å lage en koreografi er en kreativ prosess som følger noen steg, men som også krever frihet til å prøve og feile. Det starter med idé og inspirasjon: du velger et utgangspunkt, som et tema, en følelse, en musikk, et bilde eller en bevegelse du synes er spennende. Deretter kommer utforsking, der du eksperimenterer fritt -- improviser uten plan, prøv ulike nivåer og dynamikker, og ikke sensurer deg selv; prøv alt, vurder etterpå. Så følger utvelgelse, der du plukker ut bevegelsene som best uttrykker ideen din og som du faktisk klarer å gjennomføre. Etter det kommer strukturering, der du setter bevegelsene sammen i en form som ABA, med tydelig begynnelse, midtdel og slutt, og bruker de koreografiske verktøyene. Til slutt er det øving og finpuss, der du repeterer, justerer overganger og jobber med uttrykk, før selve fremføringen, der du danser med intensjon og vet hva du uttrykker.

Det aller meste av dette gjør du sammen med andre, for samarbeid er kjernen i koreografi. Tenk deg en gruppe på fire elever som skal lage en dans på halvannet minutt med temaet «forandring». De starter med en kort idémyldring om hva forandring betyr -- årstider, vekst, nye venner. Så utforsker hver person noen bevegelser og deler dem, før gruppen velger et felles motiv: start i klynge, langsom spredning, rask individuell bevegelse, og samling igjen i en ny formasjon. De legger det i en ABA-form, der A er alle samlet i unison ro, B er spredning med individuelle bevegelser og kontrast i tempo, og A igjen er en ny samling som viser at forandringen har skjedd. Etter litt øving av overganger og uttrykk har de en ferdig dans -- skapt sammen, der alle har bidratt og lært av hverandre.

Oppsummering

Koreografi er kunsten å komponere dans ved å kombinere de fire byggesteinene kropp, rom, tid og kraft. Et bevegelsesmotiv er en kort sekvens som fungerer som grunnmateriale for hele dansen.

Med koreografiske verktøy som gjentakelse, variasjon, kanon, unisont, kontrast, speiling, akkumulering og fragmentering kan du utvikle motivet til en rik dans. En komposisjonsstruktur som ABA-formen gir dansen retning, med tydelig begynnelse, midtdel og slutt.

Den skapende prosessen går fra idé og utforsking via utvelgelse og strukturering til øving og fremføring -- og du trenger ikke å være «flink til å danse». Det viktigste er kreativitet, mot og samarbeid, for koreografi skaper du sammen med andre.