3.5 Sporløs ferdsel og bærekraft

Etterlat bare fotspor

Når vi ferdes i naturen, har vi et ansvar for å ta vare på den. Sporløs ferdsel betyr at du etterlater naturen slik du fant den -- uten søppel, uten skader og uten å forstyrre dyr og planter. Kjerneprinsippet kan oppsummeres slik: ta med deg alt du tok med ut, og etterlat bare fotspor -- helst ikke engang det.

Med stadig mer turisme og friluftsliv er presset på naturen større enn noen gang. Populære turområder opplever slitasje, forsøpling og forstyrret dyreliv. Derfor er det viktigere enn noensinne å kunne sporløs ferdsel. I dette kapittelet skal du og jeg gå gjennom de syv prinsippene i det internasjonale rammeverket Leave No Trace, se hva bærekraftig friluftsliv egentlig innebærer, og lære fjellvettreglene som holder oss trygge. For naturvern er alles ansvar.

De syv prinsippene for sporløs ferdsel

Leave No Trace ble utviklet i USA og brukes nå over hele verden som rettesnor for ansvarlig ferdsel. Det består av syv prinsipper. Det første er å planlegge og forberede: sjekk vær og terreng, ha med riktig utstyr, kjenn reglene for området og reis i små grupper. Det andre er å reise og campe på varig underlag -- hold deg på stier der de finnes, telt på etablerte plasser eller på stein, grus og tørt gras, og unngå å trampe opp ny vegetasjon eller telte på myk, fuktig grunn der det lett dannes spor.

Det tredje prinsippet er å kaste avfall på riktig måte. Ta med alt søppel ut -- også matavfall, for selv «naturlig» avfall bruker overraskende lang tid på å brytes ned. Et bananskall tar faktisk to til fem år, tyggegummi 20 til 25 år, en plastflaske rundt 450 år, og en glassflaske brytes praktisk talt aldri ned. Ved toalettbesøk graver du et hull minst 15 centimeter dypt og minst 60 meter fra vann, stier og leirplasser. Det fjerde prinsippet er å la det du finner bli liggende -- ikke plukk blomster, flytt steiner eller bygg strukturer av friske greiner; ta heller bilder enn suvenirer.

De tre siste prinsippene handler om bål, dyr og medmennesker. Du skal minimere påvirkningen av bål ved å bruke primus der du kan, holde bålet lite, bare bruke pinneved fra bakken, og respektere bålforbudet fra 15. april til 15. september. Du skal respektere dyrelivet ved å observere på avstand, ikke mate ville dyr, oppbevare mat sikkert og være ekstra forsiktig i hekke- og yngletiden om våren. Og du skal vise hensyn til andre ved å holde støynivået nede, gi plass på stien og la andre oppleve naturen i fred.

Bærekraft og naturvern

Bærekraftig friluftsliv handler om å drive aktivitetene våre slik at vi ikke ødelegger for fremtidige generasjoner -- og det handler om mer enn å plukke opp søppel. Faktisk kommer den største klimapåvirkningen fra friluftsliv ofte ikke fra selve turen, men fra transporten til og fra turområdet. Å kjøre bil i flere timer for å gå en dagstur kan ha større klimaavtrykk enn hele turen. Derfor lønner det seg å bruke kollektivtransport der det går, samkjøre med andre, sykle eller gå til turstart, og rett og slett utforske nærnaturen mer. Bærekraft handler også om utstyr: kjøp kvalitet som varer, kjøp gjerne brukt, reparer i stedet for å kaste, og del eller lån utstyr du sjelden bruker.

Et eget problem er slitasjen på de mest populære turområdene. Stier eroderer og blir brede og gjørmete, vegetasjon tråkkes ned, og dyreliv forstyrres av mange besøkende. Du kan bidra ved å besøke mindre kjente områder, gå utenfor de travleste tidspunktene, og holde deg på merket sti uten å ta snarveier.

I Norge har vi flere former for naturvern. Nasjonalparker som Jotunheimen og Rondane verner store, relativt uberørte områder strengt. Naturreservater verner spesielt verdifull natur, landskapsvernområder verner kulturlandskap med litt mer fleksibel bruk, og artsfredning beskytter enkeltarter mot fangst eller plukking. Allemannsretten gir oss stor frihet til å ferdes, men den forutsetter at vi viser ansvar -- uten ansvarlig ferdsel kan retten bli innskrenket.

Trygg ferdsel og fjellvettreglene

Sporløs ferdsel handler ikke bare om naturen, men også om å ta vare på deg selv og andre -- altså trygg ferdsel. God turplanlegging er nøkkelen. Sjekk værmelding og farevarsler på sider som varsom.no for skred og yr.no for vær. Fortell noen hvor du skal og når du venter å være tilbake. Ha med en ladet mobiltelefon og kjenn nødnumrene -- 113 for ambulanse, 110 for brann og 112 for politi. Ta med førstehjelpsutstyr, og velg turer som passer ditt eget nivå.

Den Norske Turistforening har samlet alt dette i de kjente fjellvettreglene. De ber deg planlegge turen og melde fra hvor du går, tilpasse turen etter evne og forhold, ta hensyn til vær- og skredvarsel, være forberedt på uvær og kulde selv på korte turer, ta med nødvendig utstyr, ta trygge veivalg og kunne bruke kart og kompass, ikke gå alene, snu i tide, og spare på kreftene og søke ly om nødvendig.

Den kanskje viktigste regelen er at «det er ingen skam å snu». Forverres været, blir du sliten, eller er forholdene dårligere enn ventet -- så snur du. Det er et tegn på god dømmekraft, ikke svakhet. Tenk deg at du og en venn er halvveis opp et fjell når tåka trekker inn, vinden tar seg opp, vennen din fryser og er sliten, og dere ikke lenger ser stien tydelig. Da bør dere snu. Tåke gjør navigasjon vanskelig, sterk vind og fukt gir nedkjøling, og sikkerheten er viktigere enn toppen. Ta på ekstra klær med en gang, bruk kart og kompass tilbake, hold tett sammen, og spis og drikk noe varmt. Fjellet er der neste gang også.

Oppsummering

Sporløs ferdsel betyr å etterlate naturen slik du fant den, uten søppel eller skader. Leave No Trace samler dette i syv prinsipper: planlegg, bruk varig underlag, kast avfall riktig, la ting ligge, minimer bålbruk, respekter dyr og vis hensyn til andre.

Bærekraftig friluftsliv handler om transport, utstyr og ferdsel -- og den største klimapåvirkningen kommer fra transporten, så samkjøring og nærnatur teller. Naturvern i Norge omfatter nasjonalparker, naturreservater og artsfredning, og allemannsretten forutsetter at vi ferdes ansvarlig.

Til slutt holder fjellvettreglene oss trygge gjennom god planlegging. Husk at «det er ingen skam å snu» -- å snu når forholdene krever det, er god dømmekraft, ikke svakhet.