3.3 Overnatting ute

En natt under åpen himmel

Tenk deg lyden av en bekk, lukten av bål og stjernehimmelen over deg når du krabber inn i soveposen. Å sove ute i naturen er en av de mest givende friluftslivsopplevelsene du kan ha. Det gir deg nærhet til naturen, utfordrer deg både praktisk og mentalt, og gir minner for livet.

Men en god overnattingstur krever planlegging. Du må velge riktig ly, finne en god leirplass, kunne gjøre opp bål og tilberede mat, og ikke minst vite hvordan du holder deg varm og tørr gjennom natten. I dette kapittelet skal du og jeg gå gjennom de ulike måtene å overnatte ute på -- fra telt og lavvo til gapahuk -- og lære hvordan du velger leirplass, gjør opp bål trygt og tar vare på naturen mens du er der.

Allemannsretten og den gode leirplassen

I Norge har vi en helt spesiell frihet som heter allemannsretten, lovfestet i friluftsloven. Den gir alle lov til å ferdes og oppholde seg i utmark -- skog, fjell og strand utenfor bebyggelse. For overnatting betyr det at du kan telte i utmark, så lenge teltet står minst 150 meter fra nærmeste bebodde hus eller hytte. Du kan bli stående i opptil to døgn på samme sted, lengre i høyfjellet og fjerntliggende områder. Men friheten har en bakside av ansvar: du skal ikke etterlate deg spor, du skal alltid rydde etter deg, og du skal vise hensyn til grunneier, dyr og andre friluftsfolk.

Når du har funnet et lovlig sted, gjelder det å velge en god leirplass. Du vil ha flat og jevn grunn uten store steiner eller røtter, gjerne med litt helling slik at vann renner av -- sov aldri i en fordypning, der samler det seg vann. Underlaget bør være tørt, så unngå myrlendt terreng. En naturlig vindskjerm fra trær, busker eller terrengformer er gull verdt, og du bør ha teltåpningen bort fra hovedvindretningen. Det er fint å ha drikkevann i nærheten, men ikke så nær at du får fukt og mygg. Pass samtidig på sikkerheten: ikke for nær vann som kan stige, ikke under bratte skrenter med rasfare, og ikke rett under store trær som kan miste grener i vind.

La oss tenke gjennom et eksempel. Du finner en flat plass ved en bekk, under noen store grantrær, rundt 200 meter fra nærmeste hytte. Mye er bra her: flat grunn, nær drikkevann, god nok avstand til hytta, og naturlig le fra grantrærne. Men du bør vurdere noen ting før du slår leir. Hvor nær er bekken egentlig -- kan den vokse og oversvømme leiren ved mye regn? Er det døde greiner over deg som kan falle i vind? Og er grunnen tørr, eller fuktig nær bekken? Plassen kan være god hvis du setter teltet noen meter unna bekken, sjekker for døde greiner over hodet og forsikrer deg om at grunnen er tørr.

Telt, lavvo, gapahuk -- og trygt bål

Det finnes flere måter å skaffe seg ly på. Teltet er det vanligste. Et tunneltelt er lett og romslig, men trenger stramme barduner; et kupletelt, eller iglo, er selvbærende og stabilt i vind, men litt tyngre. Når du setter opp telt, finner du flat grunn uten spisse steiner, legger ut bunnduken, setter opp innerteltet, trekker ytterteltet over og strammer bardunene i rette linjer. Husk å holde ventilasjonsåpningene åpne for å unngå kondens. Lavvoen er den tradisjonelle samiske boligen, en konisk struktur med åpent ildsted i midten og røykhull i toppen. Den er varm og sosial og tåler vind godt, men er tyngre å frakte. Gapahuken er et enkelt, åpent ly med tak og bakvegg, men åpen forside. Den kan bygges av naturmaterialer som greiner og granbar, gir ly fra én retning, og kombineres gjerne med et bål foran åpningen slik at varmen reflekteres inn -- men i sterk kulde må du supplere med en god sovepose.

Og apropos bål: riktig bålbruk er avgjørende for både sikkerhet og naturvern. I Norge er det et generelt bålforbud fra 15. april til 15. september i og nær skog og utmark. Det finnes unntak der det åpenbart ikke er brannfare, for eksempel på snø, i regn eller på tilrettelagte bålplasser, men du har alltid ansvaret selv, og kommunen kan innføre strengere regler ved tørke. Når du gjør opp bål, bruker du helst en etablert bålplass, eller velger bar mark uten tørt gras og mose, med god avstand til trær og telt. Du samler ved i tre tykkelser -- tynn tennved, pinneved på tykkelse med en blyant og armtykk brenselsved -- bygger en liten hytte av pinneved rundt tennveden, og tenner fra undersiden der lufttilgangen er best. Aller viktigst: slukk alltid grundig med vann, rør i asken, og kjenn med hånden over at det ikke lenger er varmt.

Å holde seg varm og tørr gjennom natten

Den største utfordringen ved å overnatte ute er å holde seg varm og tørr. Kulde, fuktighet og vind er fiendene dine. To utstyrsgjenstander er viktigere enn alt annet: soveposen og liggeunderlaget. Velg en sovepose med komforttemperatur som matcher eller er lavere enn forventet nattetemperatur. Dun er varmest i forhold til vekt, men blir nesten ubrukelig hvis den blir våt, mens syntetisk fyll tåler fukt bedre.

Mange undervurderer liggeunderlaget, men det er faktisk like viktig som soveposen. Grunnen er at bakken leder varme bort fra kroppen mange ganger raskere enn luft -- uten et godt underlag vil bakken rett og slett suge varmen ut av deg, uansett hvor god soveposen er. Underlaget skaper et isolerende luftlag mellom deg og bakken. Skummatter er rimelige og pålitelige, mens oppblåsbare matter er mer komfortable.

Det finnes også mange triks for å holde varmen. Spis et godt måltid før du legger deg -- kroppen trenger energi for å produsere varme. Ha på tørre klær i soveposen, helst ull eller syntetisk og ikke bomull mot kroppen, og bruk lue og tørre sokker. Legg gjerne ekstra klær under og over soveposen for ekstra isolasjon, og gjør noen lette øvelser i soveposen for å varme opp før du sovner. Et godt knep er en varmeflaske: fyll en drikkeflaske med varmt vann og legg den i fotenden. Når det gjelder mat, bruker du primus eller stormkjøkken og lager enkle retter som grøt, suppe eller pølser, og om vinteren holder du drikkeflasken innenfor jakken så den ikke fryser. Og selvsagt -- rydd alltid opp etter deg. Med god sovepose, godt liggeunderlag, tørre klær og mat i magen er du godt rustet for en varm natt under åpen himmel.

Oppsummering

Å overnatte ute er en flott opplevelse som krever forberedelse. Allemannsretten gir deg rett til å telte i utmark, minst 150 meter fra bebyggelse, i opptil to døgn -- mot at du ikke etterlater deg spor. Velg leirplass med flat, tørr grunn, naturlig vindskjerm og trygg avstand fra fare.

Telt, lavvo og gapahuk er tre overnattingsformer med hver sine fordeler. Husk bålreglene: generelt forbud fra 15. april til 15. september, alltid grundig slukking, og bruk av etablerte bålplasser.

Til slutt -- å holde seg varm og tørr handler om en god sovepose, et godt liggeunderlag som isolerer mot den varmesugende bakken, tørre klær og mat i magen. Med riktig planlegging og en god pakkeliste blir natten under åpen himmel et minne for livet.