3.2 Vinteraktiviteter og ski

Et folk født med ski på beina?

Det sies at nordmenn er født med ski på beina. Det stemmer selvsagt ikke bokstavelig, men det forteller noe om hvor dypt vinteren sitter i norsk kultur. Ski har vært brukt som fremkomstmiddel i tusenvis av år, og Sondre Norheim fra Telemark regnes som grunnleggeren av den moderne skisporten. I dag er vinteridrett en viktig del av norsk identitet.

Den norske vinteren gir fantastiske muligheter for friluftsliv. Snø og is åpner for langrenn, alpint, snøsko og aking -- aktiviteter som gir god trening, frisk luft og fine naturopplevelser. I dette kapittelet skal du og jeg gå gjennom teknikk, utstyr og ikke minst sikkerhet for de ulike vinteraktivitetene, og se hvordan du tilpasser dem til forholdene og ditt eget ferdighetsnivå.

Langrenn -- hele kroppen i sving

Langrenn er en av de mest effektive treningsformene som finnes, rett og slett fordi du bruker hele kroppen -- bein, armer, mage og rygg. Det finnes to hovedteknikker. I den klassiske teknikken går du i spor med parallelle ski, og skiene har en festesone under foten som gir grep. I fristil, eller skøyting, skyver du i stedet skiene ut til siden i en skøytebevegelse, noe som krever bredere, preparerte løyper uten spor. Fristilski er kortere og har bare gli, ingen festesone, og stavene er lengre enn i klassisk.

Den mest grunnleggende klassiske teknikken er diagonalgang, som ligner på vanlig gange: venstre arm og høyre bein jobber sammen, og omvendt. Du skyver fra med foten -- festesonen gir grep -- og staven samtidig, og overfører hele vekten over på gliskien. En annen klassisk teknikk er staking, der du setter begge stavene foran samtidig og bøyer overkroppen fremover i et bukk, slik at kraften kommer fra armer, skuldre og overkropp. I fristil er grunnbevegelsen padling, der du skyver skien ut i rundt 45 graders vinkel og veksler mellom høyre og venstre side.

Når skal du bruke hva? Diagonalgang bruker du i oppoverbakker og slakt stigende terreng, der du trenger feste for å komme opp. Staking bruker du i flatt terreng og svake nedoverbakker, der du får god gli. En dyktig skiløper mestrer begge og veksler smidig mellom dem etter hvert som terrenget endrer seg. Et godt tips er forresten at armene gir opptil halvparten av framdriften i klassisk -- så bruk dem aktivt, og øv i rolig tempo før du øker farten.

Alpint -- fart og sikkerhet i bakken

Alpint handler om å kjøre nedover fjellsider på ski, og det krever balanse, mot og teknikk. Som nybegynner starter du gjerne med plogstilling, der skituppene peker sammen og hælene fra hverandre -- en effektiv bremseteknikk. Etter hvert lærer du parallellsving, der begge skiene holdes parallelle gjennom hele svingen, noe som er mer avansert og raskere. Den mest effektive teknikken er carvingsving, der du legger skiene på kant og følger skiens naturlige svingradius.

Men i en slalåmbakke er sikkerhet helt avgjørende. Bruk alltid hjelm, uansett alder. Tilpass farten etter ferdighetsnivå og forhold -- høy fart gir deg mindre kontroll, ikke mer. Hold deg i bakker som passer ditt nivå, fra grønne og blå til røde og svarte. Stopp aldri midt i bakken der du ikke er synlig, og sjekk utstyret før du kjører.

De internasjonale FIS-reglene, også kalt akevettreglene, oppsummerer dette godt. Du skal ta hensyn til andre på fjellet, tilpasse farten til terreng, snø og trafikk, velge spor slik at du ikke setter andre i fare, holde avstand ved forbikjøring, og ikke stoppe på trange eller uoversiktlige steder. En helt sentral regel er at du har vikeplikt for folk nedenfor deg -- de kan jo ikke se deg komme bakfra. Den som kommer ovenfra, har alltid ansvaret for å unngå kollisjon. Og når du går opp, gjør du det langs kanten av bakken, aldri midt i.

Snøsko, aking og riktig påkledning

Ikke all vintermoro krever lang øvelse. Snøsko, også kalt truger, er brede plattformer du fester under skoene, slik at kroppsvekten fordeles over et større areal og du ikke synker ned i løs, dyp snø. Tradisjonelle truger ble laget av tre og skinn, mens moderne snøsko er lette og laget av aluminium og plast, ofte med stigejern for bratt terreng. Det fine med snøsko er at de krever lite forkunnskaper og gir deg tilgang til turområder med dyp snø som ellers ville vært vanskelige å nå -- en av de enkleste vinteraktivitetene å komme i gang med.

Aking er klassisk vinterglede for alle aldre, enten du bruker kjelke, plastbrett, bob eller rattkjelke. Du styrer ved å lene deg og bruke føttene, og bremser ved å sette hælene først i bakken. Men sikkerheten er viktig: velg en bakke uten hindringer i utløpet, altså uten trær, steiner, veier eller parkerte biler. Ak ikke i mørket uten god belysning, bruk hjelm i bratte bakker, hold avstand til andre, og gå alltid opp langs kanten -- aldri midt i akebakken. En trygg bakke har gjerne en naturlig utflating i bunnen som bremser kjelken, og leder ikke ut i vei eller vann.

Uansett aktivitet er riktig påkledning halve gleden. Kle deg etter trelagsregelen: et innerlag som transporterer fukt vekk fra kroppen, et mellomlag av ull eller fleece som isolerer, og et ytterlag som beskytter mot vind og snø. Ha med ekstra votter og lue, og husk å drikke nok vann -- du svetter også om vinteren. Alt dette er en del av en lang norsk tradisjon: vinteraktiviteter får oss ut i frisk luft gjennom en lang vinter, og er verdt å ta vare på og dele med nye generasjoner.

Oppsummering

Den norske vinteren byr på mange muligheter. I langrenn veksler du mellom diagonalgang og staking i klassisk, eller padler i fristil, og velger teknikk etter terrenget. I alpint går veien fra plog via parallellsving til carving, alltid med hjelm og med vikeplikt for dem nedenfor deg, slik FIS-reglene krever.

Snøsko er en enkel og tilgjengelig aktivitet for dyp snø, og aking er klassisk vinterglede der valg av trygg bakke og bruk av hjelm er nøkkelen.

Felles for alt er god sikkerhet og riktig påkledning etter trelagsregelen, med nok vann underveis. Vinteraktiviteter er en viktig del av norsk kultur -- en tradisjon vi bør ta vare på og dele videre.