2.5 Nye og alternative lagidretter

Idretter du aldri har hørt om

Har du noen gang spilt tchoukball? Eller kin-ball? Hva med ultimate frisbee? De fleste vil svare nei. Verden er nemlig full av spennende lagidretter som lever litt i skyggen av fotball og håndball -- og det er synd, for mange av dem har en superkraft: de er laget for å være inkluderende, lette å lære og morsomme for alle, uansett hvor god du er fra før.

I dette kapittelet skal du og jeg utforske noen av disse nye og alternative lagidrettene. Du kommer til å lære reglene, oppdage de taktiske mulighetene og forstå hvorfor nettopp slike idretter er så gode til å inkludere alle og skape mestring. Inkludering betyr her at alle får delta på en meningsfull måte, uansett ferdighetsnivå, form, kjønn eller bakgrunn -- og disse idrettene har det innebygd helt fra grunnen.

Ultimate frisbee og tchoukball -- spill uten dommer og uten kontakt

La oss starte med ultimate frisbee, ofte bare kalt ultimate. To lag prøver å fange en flygende frisbee i motstanderens målsone. Det spennende er at sporten spilles helt uten dommer -- spillerne dømmer selv, basert på et sterkt fair play-prinsipp som kalles «Spirit of the Game». Reglene er enkle: du kan ikke løpe med frisbeen, men må stoppe når du fanger den og passe den videre innen ti sekunder. Faller frisbeen i bakken eller blir avskåret, går den til motstanderen. Spirit of the Game betyr at hver spiller selv har ansvar for fair play: du unngår bevisst kontakt, innrømmer egne feil ærlig og diskuterer uenigheter rolig. Å vinne med dårlig spirit regnes faktisk som verre enn å tape med god spirit -- og på turneringer deles det ut en egen spirit-pris som anses like viktig som selve seieren.

Neste idrett er tchoukball, oppfunnet av den sveitsiske biologen Hermann Brandt på 1970-tallet. Han ville lage et spill som reduserte aggressivitet og skader, og løsningen var genial: laget som angriper kan ikke hindres av motstanderen i det hele tatt. Du scorer ved å kaste ballen mot et rebound-nett -- en slags trampolineramme -- slik at den spretter ut og lander på banen uten at motstanderen fanger den. Det er strengt forbudt å takle, blokkere eller avskjære pasninger. Du får maks tre pasninger og tre skritt, og du kan angripe mot begge nettene. Forsvar handler altså bare om å lese kasterens kropp, posisjonere seg i en halvsirkel rundt nettet og fange returen. Nettopp fordi det ikke er noen fysisk kontakt, og fordi teknikk teller mer enn styrke, kan alle være med uten frykt for taklinger.

Kin-ball -- tre lag og en kjempeball

Nå blir det virkelig annerledes. Kin-ball er en kanadisk lagidrett der tre lag spiller mot hverandre samtidig, med en enorm ball på rundt 1,22 meter i diameter -- men som veier under ett kilo. Ja, tre lag, ikke to. Hvert lag har fire spillere, og lagene har hver sin farge. Det smarte er måten du scorer på: ett lag slår ballen mens de roper «Omnikin» og fargen på ett av de andre lagene, for eksempel «Omnikin svart!». Da må det svarte laget fange ballen før den treffer gulvet. Klarer de det ikke, får de to andre lagene poeng. Ved hver servering må alle fire spillerne på det serverende laget berøre ballen -- tre holder, én slår.

Nettopp det gjør kin-ball unikt inkluderende. Alle må delta hver gang, den store og lette ballen er enkel å fange og krever mer samarbeid enn individuell dyktighet, og kontakten mellom spillerne er minimal. Det er også overraskende taktisk. Tenk deg tre lag der svart leder med ti poeng, du har sju og det siste laget har tre. Hvem bør du rope opp når du server? Det smarteste er som regel å rope opp det ledende laget, altså svart. Selv om det siste laget da også får poeng hvis svart bommer, er det viktigere å bremse lederen -- og begge de to andre lagene tjener på å stoppe den som leder.

Det finnes mange andre alternative idretter også. Dodgeball, eller kanonball, er raskt og intenst. Floorball, altså innebandy, er lett å lære fordi staven gjør ballen enkel å kontrollere. Quadball, inspirert av Harry Potter, er en kjønnsnøytral kontaktsport med blandede lag. Felles for alle er at de gir en jevnere start: siden de fleste er ukjente med dem, har ikke de som er best i fotball noen automatisk fordel. Det gir nye mestringserfaringer, ekte inkludering og ofte fair play innebygd i selve reglene.

Oppsummering

Alternative lagidretter som ultimate frisbee, tchoukball og kin-ball gir unike muligheter for mestring, samarbeid og inkludering. De utfordrer tradisjonelle forestillinger om lagspill og lar alle delta på en meningsfull måte.

Ultimates Spirit of the Game viser at idrett kan fungere uten dommere når spillerne tar ansvar for fair play. Tchoukball beviser at spennende lagspill er mulig helt uten fysisk kontakt. Og kin-balls tre-lagskonsept skaper helt nye taktiske utfordringer.

Det viktigste å ta med seg er at idrett handler om mer enn å vinne. Det handler om å delta, samarbeide, respektere hverandre og ha det gøy. Alternative idretter minner oss om dette, fordi de fjerner mange av de tradisjonelle barrierene og lar alle bidra.