7.2 Kropp og selvbilde

En kropp i forandring

I ungdomsårene skjer det store forandringer med kroppen. Noen vokser raskt, andre saktere. Noen får bredere skuldre, andre bredere hofter. Alle disse endringene er helt normale, men de kan av og til kjennes overveldende – kanskje kjenner du deg igjen.

Hvordan du tenker og føler om kroppen din, kalles selvbilde, og det påvirker hvordan du trives i hverdagen. Det fine er at selvbildet ikke er noe som er hugget i stein – det er noe du kan jobbe med og bygge opp over tid.

I denne fortellingen skal du og jeg utforske tre ting. Først hva som faktisk skjer med kroppen i puberteten, og hvorfor alle utvikler seg i ulikt tempo. Deretter hvordan du kan bygge et positivt forhold til din egen kropp gjennom kroppspositivitet. Og til slutt hvordan kroppsøvingsfaget kan være både en utfordring og en mulighet for selvbildet ditt.

Puberteten – kroppen i endring

Puberteten er perioden der kroppen utvikler seg fra barn til voksen. Den starter vanligvis mellom 8 og 14 år og kan vare i flere år. Men her er det viktigste: tidspunktet for når den starter, og hvor fort den går, varierer enormt fra person til person. Det er helt normalt.

Hva skjer egentlig? Du får gjerne en vekstspurt, der du kan vokse opptil 10 cm på ett år – og hender og føtter vokser ofte først, noe som kan gjøre deg litt klossete en periode. Kroppssammensetningen endres, der noen får mer muskelmasse og andre legger på seg mer fett, og begge deler er naturlige og nødvendige. Hormonelle forandringer styrer mange av endringene, og kan også få humøret til å svinge mer enn vanlig. Og mange opplever forandringer i hud og hår, som kviser, økt svetting og mer hårvekst.

Det aller viktigste å forstå er at alle utvikler seg i ulikt tempo. Noen i klassen din kan se nesten voksne ut, mens andre fortsatt ser ut som barn – og begge deler er helt normalt. Innen alle er rundt 18–20 år, har de fleste gjennomgått de samme endringene, bare til ulik tid. Tenk på Kari og Lise, begge 13: Kari har allerede hatt vekstspurten og er klassens høyeste, mens Lise er blant de laveste og ikke merker store endringer ennå. Lise bør vite at hennes biologiske klokke bare startet senere, at hun også vil utvikle seg, og at utviklingstempoet ikke sier noe som helst om hvem hun er som person eller hva hun kan oppnå.

Kroppspositivitet – mer enn utseende

Når kroppen endrer seg, blir det også viktigere hvordan du har det med den. Her er et nyttig begrep: selvbilde. Selvbildet ditt er oppfatningen av deg selv – hvem du er, hva du kan og hva du er verdt. Det inkluderer hva du tenker om utseendet, men også om dine evner, din personlighet og dine verdier. Et godt selvbilde betyr ikke at du synes alt ved deg er perfekt, men at du i det store og hele aksepterer og liker deg selv.

I et samfunn der vi stadig bombarderes med bilder av såkalte «idealkropper», er det lett å bli misfornøyd. Da kommer kroppspositivitet inn. Kroppspositivitet er en holdning som handler om å akseptere og respektere alle kropper, uavhengig av størrelse, form, farge, funksjonsnivå eller utseende. Det handler om å verdsette hva kroppen kan gjøre, snarere enn bare hvordan den ser ut – og det betyr ikke at du må elske alt ved kroppen din til enhver tid, men at du behandler den med respekt og omsorg.

Hvordan kan du styrke forholdet til egen kropp? Fokuser på funksjon, og sett pris på alt kroppen gjør – den bærer deg gjennom dagen, lar deg klemme venner, danse og oppleve verden. Snakk pent til deg selv, og spør om du ville sagt det samme til en god venn. Sammenlign deg med deg selv, ikke med andre. Omgi deg med positive påvirkninger som får deg til å føle deg bra. Og beveg deg for gleden, ikke bare for å endre kroppen. Husk også at mangfold er et biologisk faktum: mennesker har ulik høyde, fasong, hudfarge og funksjonsnivå, og det er en styrke. I idrett ser vi det tydelig – en god basketballspiller, en god turner og en god svømmer har gjerne helt ulike kroppstyper, og alle kropper har sine styrker.

Selvbilde og kroppsøving

Kroppsøvingsfaget har en spesiell plass i denne sammenhengen. Det kan være et sted der du føler deg sårbar, fordi kroppen er synlig og prestasjoner kan sammenlignes. Men det kan også være et sted der du oppdager hva kroppen din faktisk kan gjøre, og opplever mestring. Begge sidene er virkelige.

La oss være ærlige om utfordringene. Det kan kjennes ubehagelig å skifte i garderoben. Du kan føle deg usikker hvis du ikke er like god som andre. Og fysiske tester kan oppleves stressende. Disse følelsene er helt normale, og mange kjenner på dem.

Men mulighetene er minst like store. I kroppsøving kan du oppdage nye aktiviteter du liker. Du kan oppleve mestring ved å forbedre deg fra ditt eget utgangspunkt, ikke ved å være best. Du kan lære at kroppen din er et verktøy som kan mye mer enn du tror. Og du kan føle fellesskap og samhørighet med medelever. Og hva gjør du hvis du sliter med selvbildet? Snakk med noen du stoler på – foreldre, lærer eller helsesykepleier. Husk at det er helt normalt å ha perioder der du er usikker på deg selv. Fokuser på det du mestrer og det du kan bli bedre på. Og vær tålmodig med deg selv, for å bygge et godt selvbilde tar tid – det er en prosess, ikke en bryter du slår på.

Oppsummering

Nå har du et bedre grep om kropp og selvbilde i ungdomsårene. Puberteten medfører store kroppslige endringer som skjer i ulikt tempo for alle – det er helt normalt å utvikle seg tidlig eller sent, og tempoet sier ingenting om hvem du er. Selvbilde handler om din samlede oppfatning av deg selv, ikke bare utseendet, og det bygges over tid.

Kroppspositivitet betyr å verdsette hva kroppen kan gjøre, respektere alle kropper og behandle din egen med omsorg, mens mangfold i kropper er naturlig og verdifullt – ulike kropper har ulike styrker. Og husk: hvis du sliter med selvbildet, snakk med noen du stoler på. Det er helt normalt å trenge støtte i perioder med store endringer.