4.5 Bevegelse og kreativitet

Når du skaper noe eget

Dans og bevegelse handler ikke bare om å lære faste trinn. Det handler også om å skape noe eget. Kreativ bevegelse gir deg muligheten til å uttrykke følelser, fortelle historier og utforske kroppens muligheter – uten at det finnes noe fasitsvar. Her er det ingen som kan si at du gjør det feil, for det finnes ikke feil. Bare utforsking.

Dette kan kjennes både frigjørende og litt skummelt. Men det fine er at alle kan være kreative i bevegelse. Du trenger ikke være en dyktig danser – du trenger bare være villig til å prøve, leke og oppdage.

I denne fortellingen skal du og jeg utforske tre ting: de fire grunnelementene som all kreativ bevegelse bygger på, hvordan du improviserer fram bevegelser i øyeblikket, og hvordan du setter sammen og fremfører din egen dansekomposisjon.

Kreativ bevegelse og de fire grunnelementene

Kreativ bevegelse er å utforske bevegelse på egne premisser – å finne nye måter å bruke kroppen på uten at noen forteller deg nøyaktig hva du skal gjøre. Koreografer og dansepedagoger bruker fire grunnelementer for å utforske bevegelse, og når du varierer dem, kan du skape et nesten uendelig antall bevegelser.

Det første elementet er kropp: hvilke deler bruker du? Hele kroppen eller bare armene? Prøv å bevege kroppsdeler du sjelden tenker over, som albuer, haker eller hofter. Det andre er rom: hvordan bruker du rommet? Beveger du deg forover, bakover, i sirkler? Høyt med strekk oppover, lavt nær gulvet, eller midt imellom? Stort som fyller hele rommet, eller lite på stedet? Det tredje er tid: raskt eller sakte, jevnt eller med plutselige stopp, i takt med musikken eller i kontrast? Det fjerde er kraft: hvor mye energi bruker du? Kraftige og eksplosive bevegelser, eller myke og lette? Tunge som bly eller lette som en fjær?

Du kan utforske ved å forestille deg ulike situasjoner: beveg deg som om du var under vann, med sakte og flytende motstand, eller som en robot, med skarpe og mekaniske bevegelser. Et særlig kraftig verktøy er kontraster. Du kan lage kontrast i tempo ved å starte med tre langsomme armbevegelser og bryte inn med et raskt hopp. Kontrast i nivå ved å strekke deg høyt opp og deretter synke helt ned til gulvet. Eller kontrast i kraft ved å gjøre myke bevegelser fulgt av en eksplosiv en. Kontraster skaper spenning og overraskelse, og er noe av det mest effektive i all koreografi.

Improvisasjon

Når du har blitt kjent med de fire grunnelementene, kan du begynne å improvisere. Improvisasjon i dans betyr å skape bevegelser spontant, i øyeblikket, uten at de er planlagt på forhånd. Det ligner på freestyle, men improvisasjon handler ofte mer om utforsking og uttrykk enn om å vise ferdigheter.

Det finnes mange morsomme improvisasjonsøvelser. I «speilbilde» står to personer overfor hverandre, der den ene leder og den andre speiler bevegelsene så nøyaktig som mulig – øv deg på å gjøre det så jevnt at ingen ser hvem som leder. I «skulptur» er én person leire og en annen skulptør som forsiktig former kroppen til ulike posisjoner. I «kontaktimprovisasjon» improviserer to eller flere sammen med fysisk kontakt, der fokuset er å lytte til den andres bevegelser og svare med egne. I «ordimprov» roper noen ut et ord – som ild, trist eller eksplosjon – og danserne improviserer bevegelser som uttrykker det. Og i «følg musikken» improviserer du til musikk som endrer karakter underveis, der utfordringen er å la kroppen reagere umiddelbart.

For å improvisere godt er det noen tips å huske. Slipp kontrollen og la kroppen bevege seg fritt. Lytt til musikken – eller stillheten – og la den styre. Ikke døm dine egne bevegelser, for det finnes ingen feil. Bruk de fire grunnelementene bevisst ved å variere kropp, rom, tid og kraft. Og tør å gjøre noe uventet. Improvisasjon er en lek, ikke en prøve.

Dansekomposisjon og fremføring

Når du kan utforske og improvisere, er du klar til å sette sammen din egen dansekomposisjon – et ferdig dansestykke som er planlagt, øvd inn og kan fremføres. Å lage en komposisjon er som å skrive en fortelling, med en begynnelse, en midtdel og en slutt.

Du starter med å velge et tema eller en idé: en følelse, en historie, et konsept eller en musikk. Deretter bruker du improvisasjon til å utforske bevegelser som passer temaet, og prøver mange alternativer før du velger de beste. Så bestemmer du strukturen, som gjerne har fire deler: en begynnelse som setter stemningen, en utvikling som bygger opp intensitet, et klimaks som er det mest intense øyeblikket, og en avslutning som bringer dansen til ro. Underveis bruker du koreografiske verktøy – gjentagelse for gjenkjennelse, kontrast for spenning, unisont der alle gjør det samme samtidig, kanon der danserne gjør det samme forskjøvet i tid, speil med speilvendte bevegelser, og formasjoner som plasserer danserne i linjer, sirkler eller diagonaler. Til slutt øver du sekvensene mange ganger og finpusser overgangene.

Tenk deg at du og tre medelever skal lage en komposisjon på ett minutt med temaet «fra kaos til ro». Dere kan starte med raske, ukoordinerte bevegelser på ulike steder, la to og to gradvis gjøre det samme, bygge opp til et eksplosivt klimaks med en tydelig stopp, og avslutte med rolige, flytende bevegelser i kanon som samler dere i en sluttstilling. Her brukes kontrast, unisont, kanon og formasjoner.

Men det er én ting til som skiller en god danser fra bare en dyktig en: uttrykket. Uttrykk handler om å formidle noe – en følelse, en historie, en stemning. Du jobber med det gjennom ansiktsuttrykk, kroppsspråk, dynamikk i energien, pust og blikk. Når du skal fremføre for andre, øv så godt at du ikke trenger å tenke på trinnene, begynn med en tydelig startstilling, hold fokus, og avslutt med en tydelig sluttstilling du holder i et par sekunder. Og husk: publikum heier på deg.

Oppsummering

Nå har du verktøyene til å skape noe helt eget med kroppen. Kreativ bevegelse utforskes gjennom de fire grunnelementene kropp, rom, tid og kraft, og kontraster er et særlig kraftig verktøy. Improvisasjon er spontan bevegelse i øyeblikket, og øvelser som speilbilde, skulptur og ordimprov utvikler ferdighetene dine.

En dansekomposisjon har en tydelig struktur – begynnelse, utvikling, klimaks og avslutning – og du gir den variasjon med koreografiske verktøy som gjentagelse, kontrast, unisont, kanon, speil og formasjoner. Uttrykk handler om å formidle følelser gjennom ansikt, kroppsspråk, dynamikk og blikk. Å presentere for andre krever øvelse og mot, men gir mestringsfølelse. Og det aller viktigste: i kreativ bevegelse finnes det ingen feil – bare utforsking.