4.3 Moderne dans og streetdance

Moderne dans og streetdance

Streetdance og moderne dans er danseformer som lever og utvikler seg hele tiden. De er tett knyttet til ungdomskultur, musikk og kreativitet. Streetdance oppsto i gatene og på klubbene i amerikanske storbyer, mens moderne dans vokste frem som et opprør mot klassisk ballett. Begge handler om å uttrykke seg gjennom kroppen. I dette kapitlet lærer du om streetdance-stilarter, moderne dans og kunsten å freestyle.

Streetdance -- dans fra gata

Streetdance er et samlebegrep for danser som oppsto i urbane miljøer, først og fremst i USA på 1970- og 1980-tallet. Dansene er tett knyttet til hip-hop-kulturen, som også inkluderer rap, graffiti og DJ-ing.

Breaking (breakdance/b-boying)
Breaking oppsto i Bronx, New York på 1970-tallet og er den eldste formen for streetdance. Den deles i fire hovedelementer:
- Top rock: Stående trinn og bevegelser, som er inngangen til dansen
- Down rock (footwork): Bevegelser på gulvet med hendene som støtte og raske fotbevegelser
- Power moves: Akrobatiske elementer som spinning på hodet, ryggen eller hendene
- Freeze: Å stoppe brått i en vanskelig posisjon og holde den -- som et utropstegn i dansen

Breaking ble i 2024 inkludert som olympisk gren i sommer-OL.

Locking
Locking oppsto i Los Angeles på begynnelsen av 1970-tallet, utviklet av Don Campbell. Kjennetegnes av:
- Raske bevegelser som plutselig "låses" i en posisjon (derav navnet "locking")
- Overdrevne, lekne bevegelser og komisk uttrykk
- Pekende bevegelser, klapping og splits
- Danses til funk-musikk

Popping
Popping oppsto i Fresno, California på slutten av 1970-tallet. Kjennetegnes av:
- Raske muskelsammentrekninger ("pops") som skaper en rykende effekt i kroppen
- Robotlignende bevegelser (roboting)
- Bølgebevegelser gjennom kroppen (waving)
- Illusjoner som får det til å se ut som kroppen beveger seg uavhengig av tyngdekraften

Krumping
Krumping oppsto i South Central Los Angeles på 2000-tallet og er en svært energisk og ekspressiv dansestil:
- Kraftige, frie bevegelser med armer og brystkasse
- Intens, nesten aggressiv energi
- Brukes som uttrykk for følelser og frustrasjon
- Handler mye om personlig uttrykk og selskap (crews)

Moderne dans

Moderne dans oppsto på begynnelsen av 1900-tallet som et opprør mot de strenge reglene i klassisk ballett. Pionerer som Isadora Duncan, Martha Graham og Merce Cunningham mente at dans burde være friere og mer ekspressiv.

Kjennetegn ved moderne dans
- Frihet: Ingen strenge regler for hvordan kroppen skal se ut eller bevege seg
- Gulvarbeid: Mye bruk av gulvet -- ligge, rulle, krype -- i motsetning til ballettens fokus på å være oppe
- Tyngde og fall: I ballett ser det ut som danserne trosser tyngdekraften. I moderne dans brukes tyngden aktivt, med fall og gjenreisning.
- Pust og energi: Pusten styrer ofte bevegelsen. Innpust kan utvide kroppen, utpust kan samle den.
- Følelser og uttrykk: Dansen skal formidle noe -- en historie, en følelse, en idé.

Moderne dans vs. hip-hop-dans
Det er viktig å forstå forskjellen:
- Moderne dans utviklet seg i kunstverdenen og danses ofte til klassisk eller eksperimentell musikk
- Hip-hop-dans utviklet seg i gatekulturen og danses til hip-hop, funk og R&B
- Moderne dans fokuserer ofte på flyt og indre uttrykk
- Hip-hop fokuserer ofte på presise bevegelser, isolasjoner og energi
- Begge verdsetter kreativitet og personlig uttrykk
- I dag blandes stilartene ofte i det som kalles "contemporary dance"

Jazz-dans
Jazz-dans er en annen populær dansestil som blander elementer fra afrikansk dans, ballett og moderne dans. Den er kjent fra musikaler og musikvideoer, med energiske bevegelser, isolasjoner og dramatisk uttrykk.

Freestyle -- å danse fritt

Freestyle betyr å danse uten planlagt koreografi -- du improviserer bevegelser i øyeblikket basert på musikken, følelsene dine og kroppens muligheter.

Hvorfor er freestyle viktig?
- Det utvikler kreativitet og spontanitet
- Du blir bedre kjent med egen kropp og dens muligheter
- Det bygger selvtillit -- du lærer å stole på deg selv
- Det trener deg i å lytte til musikken og reagere på den
- Det er grunnlaget for battles og improvisasjonsoppvisninger

Tips for å komme i gang med freestyle

1. Start med musikken: Lytt nøye til musikken. La den styre bevegelsene dine. Rask musikk gir raske bevegelser, rolig musikk gir langsomme.

2. Begynn med det du kan: Bruk grunnleggende trinn du allerede kan, og varier dem. Endre retning, størrelse på bevegelsene eller legg til armer.

3. Bruk isolasjoner: Prøv å bevege bare hodet, bare skuldrene, bare hoftene. Isolasjoner er et kraftig verktøy i freestyle.

4. Spill med nivåer: Varier mellom å stå oppreist, bøye deg ned og gå ned på gulvet. Nivåforandringer gjør freestylen mer interessant.

5. Ikke tenk for mye: Freestyle handler om å slippe kontrollen litt. Det finnes ingen feil bevegelser -- bare bevegelser.

6. Øv alene først: Hvis du synes det er skummelt å danse foran andre, begynn med å freestyle alene hjemme eller på rommet ditt.

Battles
I streetdance-kulturen er "battles" konkurranser der dansere møtes ansikt til ansikt og freestyle mot hverandre. Dommere vurderer kreativitet, musikalitet, teknikk og personlighet. Battles er en viktig del av hip-hop-kulturen og handler om respekt og ferdigheter.

Oppsummering

- Streetdance er et samlebegrep for danser fra urbane gatekulturer, inkludert breaking, locking, popping og krumping.
- Breaking har fire hovedelementer: top rock, down rock/footwork, power moves og freeze. Breaking er olympisk gren siden 2024.
- Locking kjennetegnes av bevegelser som "låses" i posisjoner. Popping bruker muskelsammentrekninger for rykende effekt.
- Moderne dans oppsto som opprør mot ballett og fokuserer på fri bevegelse, gulvarbeid og følelsesuttrykk.
- Isolasjoner -- å bevege én kroppsdel mens resten er stille -- er en grunnleggende teknikk i streetdance.
- Freestyle er improvisert dans uten planlagt koreografi. Det utvikler kreativitet, musikalitet og selvtillit.
- Streetdance er en viktig del av hip-hop-kulturen og ungdomskulturen, med battles som konkurranseform.