4.2 Folkedans og kulturelle danser

Danser som forteller hvem vi er

Hvert folk og hvert land har sine egne danser. Gjennom hele historien har dans vært en viktig måte å feire på, fortelle historier og holde tradisjoner i live. Når du danser en reinlender, gjør du faktisk det samme som folk har gjort på fester i Norge i over hundre år.

Norske folkedanser som reinlender og halling er en del av kulturarven vår. Samtidig gir danser fra andre land oss et vindu inn i andres tradisjoner og verdier – og i et flerkulturelt Norge kan dans bygge broer mellom mennesker.

I denne fortellingen skal du og jeg utforske tre ting: de norske folkedansene og hvordan de deles inn, danser fra andre kulturer rundt om i verden, og hvorfor folkedans er så viktig som kulturarv og fellesskap.

Norske folkedanser

Men først, hva er egentlig folkedans? Det er tradisjonelle danser som har blitt overført fra generasjon til generasjon i et folk eller en region. De har røtter i lokal tradisjon, danses gjerne til folkemusikk med fele eller trekkspill, har ofte faste trinnmønstre som varierer fra sted til sted, og er en del av en felles identitet. Norske folkedanser deles i to hovedgrupper: bygdedans og runddans.

Bygdedansene er de eldste, og varierer fra bygd til bygd. Hallingen er en akrobatisk mannsdans fra Hallingdal som krever styrke og smidighet, med det berømte hallingkastet der danseren sparker ned en lue på toppen av en stokk. Springaren er en pardans i 3/4-takt der parene beveger seg rundt i ring, og gangaren er en roligere pardans der paret vandrer rundt med ulike turer.

Runddansene, også kalt gammaldans, kom til Norge fra Europa på 1700- og 1800-tallet. Reinlenderen er kanskje den mest kjente, en pardans i 2/4-takt med en hoppende karakter. Polkaen er en rask pardans med livlige hopp, valsen er en elegant pardans i 3/4-takt som kom fra Wien, og masurkaen er en pardans i 3/4-takt fra Polen.

La oss se nærmere på reinlenderens grunntrinn. Den danses i par i 2/4-takt og har to deler. Først kommer vandringen, der paret holder hverandre og vandrer rundt i ring med lette, hoppende steg over fire takter. Så kommer svikten, der paret svinger rundt hverandre på stedet med en lett bøying i knærne over de neste fire taktene. Mønsteret gjentas: vandring, svikt, vandring, svikt – mens hele dansen beveger seg rundt i ring.

Danser fra andre kulturer

Dans er universelt – alle kulturer har sine dansetradisjoner, og å lære danser fra andre land gir oss innsikt i andres kultur og verdier. En kulturell dans er dans knyttet til en bestemt kultur eller folkegruppe, og den kan være rituell, sosial, fortellende eller en kampdans. La oss ta en reise rundt i verden.

Irsk stepdans kjennetegnes av raske, presise fotbevegelser mens overkroppen holdes nesten stille, og danserne bruker sko med harde såler som lager lyd mot gulvet – kjent fra «Riverdance». Gresk sirtaki er en linjedans der danserne holder hverandre over skuldrene, og dansen starter sakte og øker gradvis i tempo, kjent fra filmen «Zorba the Greek».

Latinamerikansk salsa er en pardans fra Cuba og Puerto Rico, danset i 4/4-takt med et grunntrinn på tre steg per fire slag og mye hoftearbeid. Indisk bollywood-dans blander tradisjonell indisk dans med moderne vestlige former, med ekspressive håndbevegelser og fargerike kostymer. Afrikansk dans varierer enormt, men kjennetegnes ofte av polyrytmikk – flere rytmer samtidig – og sterk tilknytning til trommer og hele kroppen. Og argentinsk tango oppsto i Buenos Aires på 1800-tallet, en intens pardans med nær kontakt og improvisasjon, i dag anerkjent av UNESCO som immateriell kulturarv.

Felles for alle disse er at de forteller noe om kulturen de kommer fra – om hva folk verdsetter, enten det er fellesskap, styrke, kjærlighet eller glede.

Dans som kulturarv og fellesskap

Folkedans handler om mye mer enn trinn og bevegelser. Det handler om identitet, tilhørighet og fellesskap. Men hvorfor bør vi egentlig bevare folkedansen? Fordi den er en levende del av kulturarven vår. Når du danser de samme dansene som besteforeldrene og oldeforeldrene dine, holder du tradisjonen i live og knytter deg til historien. Og dansen skaper fellesskap på tvers av alder og bakgrunn – på et bygdefest danser unge og gamle sammen.

Å lære danser fra andre kulturer gir oss noe like verdifullt: respekt og forståelse. Dans viser hva en kultur verdsetter, om det er fellesskap, styrke, kjærlighet, glede eller spiritualitet. I et flerkulturelt samfunn som Norge kan dans fra ulike kulturer bygge broer mellom mennesker som ellers kanskje ikke ville møttes.

Folkedansen lever fortsatt i Norge i dag. Noregs Ungdomslag arbeider for å bevare og videreføre norsk folkedans og folkemusikk. Kappleiker er konkurranser i folkedans og folkemusikk som arrangeres over hele landet, og den største årlige konkurransen heter Landskappleiken, med deltakere fra hele Norge. Organisasjonen FolkOrg organiserer folkemusikk- og folkedansmiljøet, og mange skoler har folkedans som en del av kroppsøvingsfaget. Slik føres tradisjonene videre til nye generasjoner.

Oppsummering

Nå ser du at en dans kan fortelle hvem vi er. Norske folkedanser deles i bygdedans som halling, springar og gangar, og runddans eller gammaldans som reinlender, polka, vals og masurka. Reinlenderen er en av de mest populære, med vandring og svikt i 2/4-takt, mens hallingen er en akrobatisk mannsdans.

Danser fra andre kulturer – irsk stepdans, gresk sirtaki, salsa, bollywood-dans, afrikansk dans og tango – gir oss kulturforståelse og respekt for andres tradisjoner. Folkedans er kulturarv: den knytter oss til historien og skaper fellesskap mellom generasjoner, og organisasjoner som Noregs Ungdomslag og FolkOrg arbeider for å bevare den. Dans bygger broer – både gjennom tid og mellom mennesker.