4.1 Dans og rytme

Dans og rytme

Dans er en av de eldste formene for menneskelig uttrykk. Over hele verden danser mennesker for å uttrykke glede, sorg, kjærlighet og fellesskap. Dans handler om å bevege kroppen til musikk, og det er en fantastisk måte å trene på -- du trener koordinasjon, utholdenhet, styrke og balanse uten at det føles som trening! I dette kapitlet starter vi med det viktigste grunnlaget: rytme og takt.

Rytme og takt

Rytme er selve grunnlaget for all dans. Uten rytme er bevegelsene bare tilfeldige -- med rytme blir de til dans.

Hva er rytme?
Rytme er et mønster av lyder og pauser som gjentas. I musikk er rytmen det som får deg til å trampe med foten eller nikke med hodet. Tenk på hjertet ditt -- det slår i en jevn rytme: dump-dump, dump-dump.

Hva er takt?
Takt er den grunnleggende inndelingen av musikken i like store enheter. De fleste musikkstykker har enten:
- 4/4-takt: Fire slag i hver takt (1-2-3-4). Dette er den vanligste takten i pop, rock og hip-hop.
- 3/4-takt: Tre slag i hver takt (1-2-3). Brukes blant annet i vals.
- 2/4-takt: To slag i hver takt (1-2). Vanlig i marsj og polka.

Sterke og svake slag
I en 4/4-takt er ikke alle slag like sterke:
- Slag 1 er det sterkeste (hovedbetoningen)
- Slag 3 er nest sterkest
- Slag 2 og 4 er svake slag

I dans setter vi ofte føttene ned på de sterke slagene. Prøv å lytte til en sang og klapp på slag 1 og 3 -- da kjenner du takten.

Tempo
Tempo er hastigheten på musikken, altså hvor raskt eller sakte slagene kommer. Tempo måles i BPM (beats per minute = slag per minutt).
- Sakte dans: ca. 60-80 BPM
- Moderat tempo: ca. 100-120 BPM
- Rask dans: ca. 130-160 BPM

Det er lettere å begynne med sakte tempo og øke gradvis.

Koordinasjon og bevegelse

Koordinasjon er evnen til å styre kroppens bevegelser slik at de er presise, flytende og i riktig tid. I dans er koordinasjon avgjørende -- du må kontrollere armer, bein, overkropp og hode samtidig, og alt skal skje i takt med musikken.

Typer koordinasjon i dans

- Fot-koordinasjon: Å sette føttene riktig i grunntrinnene -- riktig fot, riktig sted, riktig tid.
- Helkroppskoordinasjon: Å bevege armer og bein samtidig i ulike retninger. For eksempel å gå til siden mens armene beveger seg opp.
- Rytmisk koordinasjon: Å synkronisere bevegelsene med musikkens rytme. Alle bevegelser skal treffe slagene.
- Romlig koordinasjon: Å vite hvor du er i rommet og i forhold til andre dansere, slik at du ikke kolliderer.

Grunnleggende bevegelser

Steg til siden (side-step)
1. Stå med føttene samlet
2. Ta et steg til høyre med høyre fot (slag 1)
3. Før venstre fot inntil (slag 2)
4. Gjenta til venstre (slag 3-4)

Steg frem og tilbake
1. Steg fremover med høyre fot (slag 1)
2. Før venstre fot inntil (slag 2)
3. Steg bakover med venstre fot (slag 3)
4. Før høyre fot inntil (slag 4)

V-steg
1. Steg skrått frem til høyre med høyre fot (slag 1)
2. Steg skrått frem til venstre med venstre fot (slag 2)
3. Steg tilbake med høyre fot (slag 3)
4. Steg tilbake med venstre fot (slag 4)

Grapevine (drue-steg)
1. Steg til høyre med høyre fot (slag 1)
2. Kryss venstre fot bak høyre (slag 2)
3. Steg til høyre med høyre fot (slag 3)
4. Før venstre fot inntil og tapp i gulvet (slag 4)

Ulike danseformer -- en oversikt

Dans finnes i utallige varianter over hele verden. Her er noen kategorier du møter i kroppsøving:

Folkedans
Tradisjonelle danser som er overlevert gjennom generasjoner. Norske folkedanser inkluderer reinlender, polka, halling og springar. Andre lands folkedanser er for eksempel irsk stepdans, gresk sirtaki og skotsk Highland-dans.

Selskapsdans
Pardanser med faste trinnmønstre. Eksempler: vals, tango, foxtrot, quickstep, salsa og swing. Selskapsdanser danses gjerne par om par på et dansegulv.

Moderne dans og jazz
Friere danseformer som fokuserer på uttrykk, følelser og kreativitet. Moderne dans bryter med de strenge reglene i klassisk ballett og lar danseren utforske bevegelse på nye måter.

Streetdance / hip-hop
Danseformer som oppsto i urbane miljøer, ofte knyttet til hip-hop-kulturen. Inkluderer breakdance (b-boying), locking, popping og krumping. Kjennetegnes av energiske bevegelser, isolasjoner og improvisasjon.

Aerobic og treningsdans
Dansebasert trening der bevegelsene settes sammen til koreografier. Eksempler: Zumba, step-aerobic og danseworkouts. Fokuset er like mye på trening som på dans.

I de neste kapitlene går vi nærmere inn på folkedans, streetdance og kreativ dans.

Oppsummering

- Rytme er mønsteret av lyder og pauser i musikken -- det som gjør deg "danselysten".
- Takt deler musikken inn i like store enheter. Vanligst er 4/4-takt (fire slag) og 3/4-takt (tre slag).
- Tempo er hastigheten på musikken, målt i BPM. Begynn med sakte tempo og øk gradvis.
- Koordinasjon i dans handler om fot-, helkropps-, rytmisk og romlig koordinasjon.
- Grunnleggende bevegelser som side-step, V-steg og grapevine er byggesteiner for mer avansert dans.
- Det finnes mange danseformer: folkedans, selskapsdans, moderne dans, streetdance og treningsdans.
- Det viktigste er å tørre å prøve! Dans handler ikke om å være perfekt, men om å bevege seg til musikk.