3.5 Trygg ferdsel i naturen

Naturen er fantastisk – og kan være farlig

Norsk natur er noe av det vakreste som finnes. Men den samme naturen kan også være farlig. Hvert eneste år havner folk i nødsituasjoner i fjellet, ikke fordi de er uheldige, men fordi de har undervurdert naturen eller vært dårlig forberedt. Været snur, tåka kommer, eller noen blir slitne og kalde lenger fra bilen enn de tror.

Den gode nyheten er at de fleste ulykker kan unngås. Ved å kjenne fjellvettreglene, forstå været og kunne vurdere risiko, kan du ferdes trygt og ta gode valg – både for deg selv og for dem du er med.

I denne fortellingen skal du og jeg gå gjennom tre ting: fjellvettreglene som gir deg en grunnregel for all ferdsel, hvordan du vurderer været både før og under turen, og hvordan du vurderer risiko og handler riktig hvis noe likevel går galt.

Fjellvettreglene

Fjellvettreglene er ni regler som hjelper deg å ferdes trygt i fjellet. De ble laget av Den Norske Turistforening og Røde Kors helt tilbake i 1957, og oppdatert i 2016. Selv om de heter fjellvettregler, gjelder de all ferdsel i naturen.

Kort fortalt sier de: planlegg turen og meld fra hvor du går; tilpass turen etter evne og forhold, og velg en tur som passer den svakeste i gruppen; ta hensyn til vær- og skredvarsel ved å sjekke yr.no og varsom.no; vær forberedt på uvær og kulde selv på korte turer; ta med nødvendig utstyr så du kan hjelpe deg selv og andre; ta trygge veivalg og kjenn igjen skredfarlig terreng og usikker is; bruk kart og kompass og vit alltid hvor du er, for batterier kan gå tomme; vend i tide, det er ingen skam å snu; og spar på kreftene og søk ly om nødvendig.

Den kanskje viktigste av dem alle er den åttende: det er ingen skam å snu. Tenk deg at du og klassen er på vei opp mot en fjelltopp, og halvveis kommer tett tåke, vinden øker, og to elever begynner å fryse og bli slitne. Hva gjør dere? Dere snur. Tåka gir dårlig sikt og øker faren for å gå seg bort, vinden varsler dårlig vær, og de to elevene har ikke reserver til å fortsette trygt. Fjelltoppen er der neste gang også – men sikkerheten til gruppen er det viktigste akkurat nå. Dere tar på ekstra klær, spiser litt, og følger ruten tilbake med kart og kompass.

Værvurdering

Å forstå været er en stor del av trygg ferdsel, for været i fjellet kan endre seg dramatisk på kort tid. Du bør kunne vurdere forholdene både før og under turen. Før du drar sjekker du yr.no for detaljert lokal værmelding med temperatur, vind, nedbør og sikt, og varsom.no for varsler om snøskred, flom og is. Appen hjelp113.no kan dessuten sende GPS-posisjonen din til nødsentralen.

Underveis må du lese naturens egne tegn. Mørke, tunge skyer som bygger seg opp tyder på regn eller uvær. Økende vind er ofte et varsel om at været forandrer seg. Et raskt temperaturfall kan bety at en værfront nærmer seg, og tåke kan komme svært fort i fjellet og gjøre navigeringen vanskelig. Fallende lufttrykk betyr ofte dårlig vær på vei – noen klokker og GPS-enheter viser dette.

En viktig ting å forstå er vindkjøling, på engelsk wind chill. Vind gjør at det kjennes mye kaldere enn termometeret viser. Ved 5 grader og 30 km/t vind kjennes det som minus 3 grader på huden. Vindkjøling er en av de vanligste grunnene til at folk undervurderer kulda i fjellet.

Til slutt finnes det lokale værfenomener du bør kjenne til: fjellvind kan kanaliseres i trange daler og bli svært sterk, vestkysten får mest nedbør i landet, i høyfjellet kan det være 10–15 grader kaldere enn i dalen, og været kan være helt forskjellig på ulike sider av samme fjell.

Risikovurdering og når noe går galt

Risikovurdering handler om å oppdage farer og ta bevisste valg for å unngå dem – en ferdighet du kan lære og forbedre. Men hva er egentlig risiko? Risiko er sannsynligheten for at noe farlig skjer, kombinert med konsekvensene hvis det skjer. Noe kan ha lav sannsynlighet men høy konsekvens, som snøskred, eller høy sannsynlighet men lav konsekvens, som å snuble på en rot. Vanlige farer i naturen er uvær og kulde, bratt eller glatt terreng, strie elver, snøskred i bratt terreng over 30 grader, egne begrensninger som dårlig form, og dyreliv som flått og hoggorm.

Selve vurderingen gjør du i fem steg: identifiser farene ved å se deg rundt og tenke framover, vurder hvor sannsynlig det er, vurder konsekvensene, bestem tiltak for å redusere risikoen, og evaluer om den gjenværende risikoen er akseptabel. Når du er usikker, bruk STOPP-regelen: Stopp opp, Tenk gjennom situasjonen, Observer omgivelsene, Planlegg neste steg og Praktiser planen.

Selv med god planlegging kan uventede ting skje, og da må du vite hva du gjør. Nødnumrene er 113 for medisinsk nødhjelp, 110 for brann og 112 for politi. Blir noen skadet, sikrer du først skadestedet, gir førstehjelp, ringer 113 og oppgir hva som har skjedd og hvor du er, og holder den skadede varm og rolig. En av de vanligste farene er hypotermi, altså nedkjøling, som oppstår når kroppen mister mer varme enn den lager. Tegnene er skjelving, forvirring og sløvhet, og i alvorlige tilfeller stopper skjelvingen. Da søker du ly, bytter våte klær med tørre, pakker personen inn med noe varmt, gir varm søt drikke – aldri alkohol – og ringer 113 hvis det er alvorlig.

Oppsummering

Nå har du verktøyene til å ferdes trygt og ta gode valg når naturen viser tennene. Fjellvettreglene er ni retningslinjer for trygg ferdsel, med «det er ingen skam å snu» som kanskje den viktigste. Værvurdering betyr å sjekke yr.no og varsom.no, men også å lese naturens egne tegn – og huske at vindkjøling gjør det kaldere enn termometeret viser.

Risikovurdering handler om å identifisere farer, vurdere sannsynlighet og konsekvens og bestemme tiltak, og STOPP-regelen hjelper deg når du er usikker. Kjenn nødnumrene 113, 110 og 112, og grunnleggende førstehjelp – og vær spesielt oppmerksom på hypotermi. God forberedelse og gode valg underveis er nøkkelen til trygg ferdsel i naturen.