3.1 Kart og kompass

Stien deler seg – hvilken vei?

Se for deg at du er ute i skogen, og stien plutselig deler seg i to. Hvilken vei skal du gå? Uten kart og kompass kan det bli ren gjetting. Kart og kompass er grunnleggende verktøy for alle som ferdes i naturen, og når du behersker dem, gir de deg en helt egen frihet og trygghet – du trenger aldri å gå deg bort.

I denne fortellingen skal du og jeg utforske tre ting. Først ser vi på de ulike typene kart og hvordan du leser dem, med målestokk og høydekurver. Deretter blir vi kjent med kompasset og hvordan du bruker det. Til slutt lærer du himmelretningene, og hvordan du faktisk kan finne nord selv om du ikke har et kompass for hånden.

Karttyper, målestokk og høydekurver

Det finnes mange typer kart, og hvert er laget for sitt formål. Turkartet, eller det topografiske kartet, er det vanligste for friluftsliv. Det viser terrengformer med høydekurver, samt stier, vann, skog og myr, og har gjerne målestokk 1:50 000. Orienteringskartet er mye mer detaljert, med målestokk 1:10 000 eller 1:15 000, og bruker internasjonale fargekoder: hvitt for løpbar skog, grønt for tett skog, gult for åpent terreng og blått for vann. I tillegg har vi bykart for gater og bygninger, sjøkart med dybder og skjær for båtfolk, og digitale kart på mobil og GPS – men de krever batteri og dekning, så ha alltid et fysisk kart i reserve.

For å bruke et kart må du forstå målestokken, som angir forholdet mellom avstand på kartet og i virkeligheten. 1:50 000 betyr at 1 cm på kartet tilsvarer 500 meter i terrenget. Jo lavere tallet er, desto mer detaljert er kartet. Måler du for eksempel 4 cm mellom hytta og vannet på et 1:50 000-kart, blir det 4 ganger 500 meter, altså 2000 meter eller 2 km i virkeligheten.

De brune høydekurvene er kanskje det viktigste å lære. De forbinder punkter med lik høyde over havet, og avstanden mellom dem – kalt ekvidistanse – er gjerne 20 meter på turkart. Tette høydekurver betyr bratt terreng, spredte kurver betyr slakt. Lukkede ringer er topper eller hauger. V-formede kurver som peker oppover viser en dal, mens V-er som peker nedover viser en rygg. Alle kart har dessuten en tegnforklaring, og det aller viktigste du gjør er å stille inn kartet, slik at nord på kartet peker mot nord i virkeligheten.

Kompasset – instrumentet som peker mot nord

Nå har du kartet. Men hvordan vet du hvilken vei du faktisk vender? Det er her kompasset kommer inn. Et kompass er et instrument med en magnetisk nål som alltid peker mot magnetisk nord, og det hjelper deg både med å finne retninger og å stille inn kartet.

La oss bli kjent med delene. Kompassnålen har en rød ende som alltid peker mot nord. Kompasshuset er en dreieskive med en gradskala fra 0 til 360 grader. Bunnplaten er den gjennomsiktige plata med linjaler og retningslinjer. Retningspilen er pilen på bunnplaten som du peker mot dit du vil gå. Og orienteringslinjene inne i kompasshuset er de du legger parallelt med nord-sør-linjene på kartet.

Slik stiller du inn kartet med kompasset: legg kartet flatt, legg kompasset på det med kanten langs en nord-sør-linje, og drei hele kartet til den røde nålen peker mot nord på kartet. Nå viser kartet terrenget riktig.

Vil du gå på kompasskurs, gjør du dette: legg kompasset på kartet med kanten fra der du står til dit du skal, drei kompasshuset til orienteringslinjene ligger parallelt med kartets nord-sør-linjer med N mot nord, løft kompasset av kartet og hold det foran deg, drei hele kroppen til den røde nålen ligger over N, og da peker retningspilen i den retningen du skal gå. Sikt mot et tydelig punkt i terrenget – et tre, en stor stein – gå dit, og gjenta. Skal du for eksempel til en hytte rett øst for deg, leser du av kursen til 90 grader og følger samme framgangsmåte.

Himmelretningene – og å finne nord uten kompass

For å orientere deg må du forstå himmelretningene. De fire hovedretningene er nord, sør, øst og vest. Nord (N) peker mot Nordpolen og er alltid opp på kartet. Sør (S) er motsatt retning. Øst (Ø) er til høyre når du ser mot nord, og solen står opp i øst. Vest (V) er til venstre, og solen går ned i vest. Mellom hovedretningene ligger mellomretningene: nordøst, sørøst, sørvest og nordvest.

Kompasset deler horisonten i 360 grader, og det er lurt å kunne disse: nord er 0 grader, øst er 90, sør er 180 og vest er 270. Mellomretningene ligger midt imellom – nordøst er 45 grader, sørøst er 135, sørvest er 225 og nordvest er 315.

Men hva om du ikke har et kompass? Da finnes det flere triks for å finne nord. Solen står i sør midt på dagen, rundt klokka 12–13, så har du solen i ryggen da, ser du mot nord. Nordstjernen viser alltid mot nord om natten – du finner den ved å bruke de to ytterste stjernene i Karlsvognen, som peker rett mot Nordstjernen. Mose og lav vokser ofte mer på nordsiden av trær, fordi den siden er skyggefull og fuktig, men dette er ikke alltid pålitelig. Og med en analog klokke kan du peke timeviserens tolvtall mot solen – midt mellom tolvtallet og timeviseren er omtrent sør.

Oppsummering

Nå trenger du aldri mer å stå rådvill der stien deler seg. Det finnes flere typer kart – turkart, orienteringskart, bykart, sjøkart og digitale kart – og du velger riktig kart til formålet. Målestokken forteller forholdet mellom kart og virkelighet, og jo lavere tall, desto mer detaljert kart. Høydekurvene viser terrengformer: tette kurver betyr bratt, spredte betyr flatt.

Kompasset har en magnetisk nål som peker mot nord, og hjelper deg å stille inn kartet og gå på kurs. De fire hovedretningene er nord, sør, øst og vest, med mellomretninger imellom, og du kan til og med finne nord uten kompass ved hjelp av solen, Nordstjernen eller en analog klokke. Men det aller viktigste forblir å stille inn kartet, slik at nord på kartet peker mot nord i virkeligheten.