2.5 Inkludering i idrett

Når ingen sender ballen til deg

Se for deg at du er ny i klassen, og under fotballkampen i gymtimen er det ingen som sender ballen til deg. Eller at du har en skade og føler at du ikke kan være med på noe som helst. Slike opplevelser er dessverre vanlige, og de kan gjøre kroppsøving til noe man gruer seg til i stedet for å glede seg til.

Det motsatte er inkludering. Inkludering i idrett og kroppsøving betyr at alle elever skal ha mulighet til å delta i meningsfulle aktiviteter – uansett ferdighetsnivå, funksjonsnivå, kjønn, kulturell bakgrunn eller andre forutsetninger. Det handler ikke om at alle skal gjøre nøyaktig det samme, men om at alle skal få bidra, oppleve mestring og kjenne tilhørighet.

I denne fortellingen skal du og jeg se på hvorfor inkludering er så viktig, hvordan vi kan tilrettelegge aktiviteter slik at alle kan delta, og hvorfor mangfold faktisk er en styrke i kroppsøving.

Hvorfor inkludering betyr så mye

Kroppsøving er det eneste faget der alle elevene er fysisk aktive sammen. Det gjør faget til en helt spesiell arena for inkludering – men også til et sted der ekskludering kan kjennes ekstra sterkt. Når noen føler seg utenfor, kan det få store konsekvenser: de kan utvikle et negativt forhold til fysisk aktivitet, få dårligere selvbilde og selvtillit, og noen unngår faget helt og mister viktige helsegevinster. På toppen skaper det et splittet klassemiljø.

God inkludering gir det motsatte. Alle opplever mestring og glede ved å være i aktivitet, klassemiljøet blir bedre og fellesskapet sterkere, elevene lærer å samarbeide med mennesker som er forskjellige fra dem selv, og forståelsen og empatien vokser. Inkludering er ikke bare moralsk riktig – det står faktisk i læreplanen at alle elever skal få oppleve mestring og glede i kroppsøving.

Hvordan ser dette ut i praksis? Tenk på en helt vanlig fotballkamp, der de samme 4–5 elevene styrer alt, mens resten bare løper rundt uten å ta ballen. Den kan gjøres mye mer inkluderende: laget må ha berørt ballen med alle spillere før de kan score, dere spiller 4 mot 4 på liten bane så alle får mer ball, mål teller bare hvis en annen spiller enn sist scorer, dere bruker en mykere ball og dropper offside, og alle bytter posisjon hvert femte minutt. Slik må de flinke samarbeide med alle, og de som er mindre vante får flere sjanser til å bidra.

Tilrettelegging og mangfold som styrke

Nøkkelen til inkludering er ofte tilrettelegging. Tilrettelegging betyr å tilpasse aktiviteter, regler, utstyr eller omgivelser slik at flere kan delta. Du kan tilpasse regler ved å gi ekstra tid eller forsøk og belønne samarbeid. Du kan tilpasse utstyr med lettere baller, større mål eller lavere nett. Du kan tilpasse organiseringen med blandede lag, stasjoner med ulik vanskelighetsgrad eller roller der alle har en viktig funksjon. Og du kan tilpasse vanskelighetsgraden – samme øvelse på ulike nivåer, som armhevinger på knær, vanlige, eller med klapp.

Et godt eksempel er en ny elev som bruker rullestol, og klassen skal spille basketball. Da kan eleven ta to dyttetak på stolen mellom hver dribling, dere kan bruke en lavere kurv eller bøtte, poeng fra rullestolspilleren kan telle dobbelt, noen av de andre kan prøve å spille sittende på en kontorstol med hjul, og eleven kan ha en spesiell rolle som fast oppleggsspiller. Det viktigste er at eleven føler seg som en verdifull del av laget, ikke en tilskuer.

Bak alt dette ligger en viktig innsikt: mangfold er en styrke. En klasse med ulike bakgrunner, ferdighetsnivåer og interesser er ikke et problem. Noen er gode i ballspill, andre i friidrett, turn eller dans, så varierte aktiviteter gir alle en sjanse til å skinne. Elever fra ulike land kan introdusere nye leker og spill. Ulike fysiske forutsetninger – noen raske, andre sterke eller fleksible – utfyller hverandre i lagspill. Og du trenger ikke være lærer for å bidra: send ballen til alle, si noe positivt til dem som prøver, velg den som vanligvis velges sist hvis du er kaptein, forklar regler til de usikre, og si fra hvis noen blir ekskludert.

Oppsummering

Tilbake til den nye eleven som ingen sendte ballen til: med litt bevissthet kan kroppsøving bli noe alle gleder seg til. Inkludering betyr at alle skal få delta, oppleve mestring og føle tilhørighet, uansett forutsetninger. Tilrettelegging handler om å tilpasse regler, utstyr, organisering og vanskelighetsgrad så flere kan være med.

Mangfold i klassen er en styrke som beriker undervisningen, mens ekskludering kan gi alvorlige konsekvenser for selvbilde, motivasjon og forhold til fysisk aktivitet. Det fine er at alle kan bidra til inkludering – ved å involvere medspillere, oppmuntre og si fra mot urettferdighet. Inkludering er ikke bare et prinsipp for gymsalen, men en verdi som er viktig i hele livet.