8.1 Egenvurdering og målsetting

Egenvurdering og målsetting

I kroppsøving handler vurdering ikke bare om hva læreren mener – du skal også kunne vurdere deg selv. Egenvurdering betyr å reflektere over din egen innsats, utvikling og kompetanse. Det handler om å bli bevisst på hva du kan, hva du har blitt bedre på, og hva du vil jobbe videre med.

Målsetting er en viktig del av egenvurderingen. Ved å sette klare, realistiske mål for deg selv kan du styre utviklingen din og oppleve mestring. I dette kapittelet lærer du verktøy og strategier for effektiv egenvurdering og målsetting som du kan bruke i kroppsøving – og i resten av livet.

Kompetansemålene i kroppsøving

For å vurdere deg selv, må du vite hva du blir vurdert etter. Kompetansemålene i kroppsøving (LK20) handler om:

Bevegelse og kroppslig læring:
- Utforske og gjennomføre ulike bevegelsesaktiviteter
- Øve på og utvikle ferdigheter i ulike idretter og aktiviteter
- Bruke kroppen kreativt i dans og bevegelse

Uteaktiviteter og friluftsliv:
- Planlegge og gjennomføre friluftsliv i ulike naturmiljø
- Bruke allemannsretten og vise hensyn til natur

Kropp og helse:
- Forstå sammenhenger mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse
- Reflektere over kroppsidealer, kroppspress og selvbilde
- Gjøre rede for treningslære og ernæring

Deltagelse og samspill:
- Samarbeide med andre og bidra positivt til fellesskapet
- Vise fair play og respekt for andre
- Inkludere andre og tilpasse aktiviteter

Viktig om vurdering i kroppsøving:
- Innsats og holdninger teller – ikke bare ferdigheter
- Utvikling over tid er viktigere enn ferdighetsnivå på et gitt tidspunkt
- Du vurderes ikke bare på hva du kan, men på hva du gjør for å lære og utvikle deg
- Samarbeid, fair play og inkludering er en del av vurderingsgrunnlaget

Målsetting i praksis

Effektiv målsetting er en ferdighet som kan læres og som er nyttig langt utover kroppsøvingstimene.

Typer mål:
- Resultatmål – fokus på sluttresultat: «Jeg vil vinne 100-meteren på skolemesterskapet.» Problemet: Du kan ikke kontrollere andre utøveres prestasjoner.
- Prestasjonsmål – fokus på egen prestasjon: «Jeg vil løpe 100 meter på under 14 sekunder.» Bedre: Du måler deg mot din egen standard.
- Prosessmål – fokus på hva du gjør for å utvikle deg: «Jeg vil trene startteknikk to ganger i uken og jobbe med beinstyrke.» Best: Du fokuserer på det du kan kontrollere.

De mest effektive målene kombinerer alle tre nivåer, men med hovedvekt på prosessmål.

Langsiktige og kortsiktige mål:
- Langsiktig mål (drømmemål): Hva vil du oppnå i løpet av et halvt eller helt år? Eksempel: «Innen sommerferien vil jeg kunne svømme 500 meter uten stopp.»
- Kortsiktige mål (delmål): Hva er det neste steget? Eksempel: «Innen to uker vil jeg svømme 100 meter uten stopp.»
- Ukentlige handlingsmål: Hva gjør du denne uken? Eksempel: «Jeg svømmer tre ganger denne uken, 30 minutter per gang, og jobber med pusteteknikk.»

Fallgruver i målsetting:
- Mål som er for vage: «Jeg skal bli bedre» – hva betyr «bedre»?
- Mål som er for ambisiøse: «Jeg skal løpe maraton om to uker» – urealistisk og demotiverende
- Bare resultatmål: Fokus kun på resultater du ikke fullt ut kan kontrollere
- Ingen plan for handling: Mål uten handlingsplan er bare ønsker

Praktisk egenvurdering

Her er verktøy du kan bruke for å vurdere deg selv i kroppsøving:

Treningslogg/dagbok:
- Skriv ned hva du har gjort, hvordan det gikk, og hva du vil jobbe med neste gang
- Enkel versjon: dato, aktivitet, innsats (1–5), refleksjon
- Over tid gir loggen et bilde av utvikling og mønstre

Egenvurderingsskjema:
Vurder deg selv (f.eks. 1–5) på områder som:
- Innsats og deltakelse
- Tekniske ferdigheter i ulike aktiviteter
- Samarbeid og fair play
- Kunnskap om treningslære og helse
- Utvikling over tid

Refleksjonsspørsmål:
- Hva har jeg blitt bedre på denne perioden?
- Hva er jeg mest fornøyd med?
- Hva vil jeg jobbe mer med?
- Hvordan har innsatsen min vært?
- Har jeg bidratt positivt til fellesskapet?
- Hva har jeg lært som jeg kan bruke utenfor skolen?

Kameratvurdering:
- Gi og motta konstruktive tilbakemeldinger fra medelever
- Fokuser på det positive først, deretter forbedringsforslag
- Bruk «jeg ser at...»-formuleringer i stedet for «du er...»

Tips for god egenvurdering:
- Vær ærlig med deg selv – verken for streng eller for snill
- Sammenlign deg med deg selv, ikke med andre
- Fokuser på utvikling, ikke bare nåværende nivå
- Bruk konkrete eksempler, ikke bare generelle vurderinger

Oppsummering

I dette kapittelet har vi lært om egenvurdering og målsetting:

- Egenvurdering er å reflektere over egen innsats, ferdigheter og utvikling – en viktig del av læring
- Vurdering i kroppsøving omfatter innsats, ferdigheter, samarbeid, kunnskap og utvikling over tid
- SMART-mål er Spesifikke, Målbare, Ambisiøse, Realistiske og Tidsbestemte
- Tre typer mål: Resultatmål (hva du vil oppnå), prestasjonsmål (din egen standard) og prosessmål (hva du gjør for å utvikle deg)
- Prosessmål er mest effektive fordi de fokuserer på det du kan kontrollere
- Treningslogg og refleksjonsspørsmål er nyttige verktøy for egenvurdering
- Sammenlign deg med deg selv – utvikling over tid er det viktigste

Egenvurdering og målsetting er ferdigheter du kan bruke i alle livets områder – skole, idrett, jobb og personlig utvikling. Jo bedre du kjenner deg selv, desto bedre kan du styre din egen utvikling.