5.2 Livredning

Den stille faren

Det du ser på film, er en løgn. Der roper den som drukner høyt om hjelp, vifter vilt med armene og plasker så alle skjønner det. I virkeligheten er drukning nesten lydløs. En person som holder på å drukne, har verken stemme eller krefter til å rope, fordi all energi går til å prøve å puste. Derfor er drukning ofte den stille faren, noe som skjer rett ved siden av folk uten at noen merker det før det er for sent.

Hvert år drukner mennesker i Norge, og mange av dem i situasjoner der rask og riktig handling kunne ha reddet livet. Livredning handler om tre ting: å gjenkjenne en nødsituasjon i vann, å vite nøyaktig hva du skal gjøre, og å handle raskt uten å sette deg selv i fare. Det siste er kanskje det aller viktigste prinsippet av alt: du må redde deg selv først, for en redningsperson som selv havner i nød, gjør én ulykke til to. I denne fortellingen skal du lære hvordan drukning ser ut i virkeligheten, hvilke redningsmetoder du skal velge og i hvilken rekkefølge, hvordan du gir HLR, og hvordan du berger deg selv hvis du faller i kaldt vann.

Å se faren, og hjelpe trygt

For å redde noen må du først kunne se at de er i nød, og her er kunnskap avgjørende, nettopp fordi virkeligheten ikke ligner filmen. En person som drukner, har hodet lavt i vannet, ofte med munnen på vannlinjen, og hodet kan tippe bakover med åpen munn. Øynene er glassaktige og tomme, eller lukket. Kroppen står vertikalt uten at bena brukes, og bevegelsene er ukoordinerte mens hendene presser nedover for å holde hodet over vann. Dette kalles den instinktive drukningsresponsen, en automatisk reaksjon som typisk varer bare tjue til seksti sekunder før personen synker. Et viktig tegn å huske: barn som leker i vann lager lyd, så hvis et barn plutselig blir stille, er stillheten i seg selv et varsel.

Når du har oppdaget noen i nød, gjelder en fast prioriteringsrekkefølge som går fra tryggest til mest risikofylt, slik at du beskytter deg selv. Det aller første du gjør, er å rope om hjelp og ringe 113. Den tryggeste hjelpen er å rope og instruere, altså gi tydelige beskjeder som «Legg deg på ryggen!» eller «Svøm mot meg!». Neste steg er å rekke ut noe fra trygg grunn, som en stang, gren eller et håndkle, gjerne mens du ligger på magen så du ikke dras uti. Tredje steg er å kaste noe som flyter, som en livbøye eller en tom flaske, og sikte litt foran personen så det driver mot dem. Fjerde steg er å ro ut med en båt, kano eller kajakk. Og bare som aller siste utvei svømmer du ut selv, og da bare hvis du er en trygg svømmer. Da tar du med deg noe som flyter, nærmer deg bakfra, og svømmer aldri rett bort til en panisk person, som lett kan dytte deg under vannet.

Når sekundene teller, og når du selv er i vannet

Noen ganger er personen allerede bevisstløs i vannet, og da haster det. Du snur personen på ryggen så ansiktet kommer over vann, støtter under nakken og holder hodet stabilt, og svømmer inn til land med side- eller ryggsvømming mens du holder ansiktet over overflaten. Vel oppe på et hardt, flatt underlag starter du livreddende førstehjelp med en gang. Her kommer HLR inn, hjerte-lunge-redning, som brukes når en person ikke puster normalt. Du sjekker bevissthet ved å riste i skuldrene og rope «Hører du meg?», roper om hjelp og ber noen ringe 113 og hente en hjertestarter, åpner luftveien ved å legge hodet i nøytral stilling og løfte haken, og sjekker pusten i opptil ti sekunder.

Og så kommer det som er spesielt med drukning: du gir fem innblåsinger først, før du i det hele tatt starter med brystkompresjoner. Grunnen er at hjertestans ved drukning skyldes oksygenmangel, så det viktigste er å få luft inn raskt. Deretter går du over til vanlig rytme: tretti brystkompresjoner midt på brystkassen, fem til seks centimeter dype, i en takt på hundre til hundre og tjue per minutt, etterfulgt av to innblåsinger. Du fortsetter med tretti mot to helt til hjelp kommer, personen puster igjen, eller du er for utslitt.

Livredning handler ikke bare om å redde andre, men også om å berge deg selv. Faller du i kaldt vann, er det første sjokket farlig: kroppen gisper og pusten går fort. Det aller viktigste er å ikke få panikk, men konsentrere deg om å kontrollere pusten de første minuttene. Deretter legger du deg på ryggen og flyter, og beveger deg minst mulig for å spare varme. Du kan ta HELP-stillingen, som står for Heat Escape Lessening Posture, der du trekker knærne opp mot brystet og holder armene tett inntil kroppen for å redusere varmetap fra de store blodårene i lysken og armhulene. Er dere flere, kan dere holde tett sammen i en huddle-stilling. Du svømmer bare mot land hvis det er nært, under femti til hundre meter, for svømming øker varmetapet kraftig. Klær kan faktisk hjelpe deg å flyte hvis du fanger luft i dem, og tas du av en strøm, svømmer du aldri rett mot den, men med strømmen og på skrå inn mot land, eller parallelt med stranda ved en revstrøm.

Kunnskap som er ferskvare

Vi har sett at den farligste myten om drukning er at den er høylytt og dramatisk. I virkeligheten er den stille, og derfor er det å gjenkjenne tegnene, hodet lavt i vannet, ukoordinerte bevegelser og uvanlig stillhet, det første steget til å redde et liv. Vi har lært prioriteringsrekkefølgen som setter din egen sikkerhet først: rop og instruer, rekk ut noe, kast noe som flyter, ro ut, og bare som siste utvei, svøm ut. Ring alltid 113.

Vi har gått gjennom HLR ved drukning, der du starter med fem innblåsinger fordi oksygenmangel er problemet, før du fortsetter med tretti brystkompresjoner og to innblåsinger. Og vi har sett hvordan du berger deg selv i kaldt vann ved å kontrollere pusten, flyte rolig, bruke HELP-stillingen og bare svømme mot land hvis det er nært. Livredning er en livsviktig ferdighet, men den er også ferskvare. Kunnskap du ikke øver på, glemmer du raskt, så øv jevnlig på livredning og HLR. En dag kan det være forskjellen mellom liv og død.