4.2 Koreografi og kreativ dans

Fra blankt gulv til ferdig dans

Tenk deg at læreren sier: «Lag en dans.» Hjertet synker kanskje litt. Et tomt gulv, en musikkstrofe og forventningen om at du skal finne på noe selv, kan virke skummelt. Men her er hemmeligheten: å skape dans er ikke magi som bare noen få er født med. Det er et håndverk med verktøy og en oppskrift, akkurat som det å skrive en historie eller komponere en låt.

Dette håndverket kaller vi koreografi, som bokstavelig betyr danseskriving, fra de greske ordene for dans og å skrive. En koreograf skaper dans omtrent slik en regissør skaper en film. I denne fortellingen skal du lære deg verktøyene koreografen bruker, og du skal følge den kreative prosessen helt fra det tomme gulvet til en ferdig dans du tør å vise fram. Du kommer til å oppdage at kreativ dans ikke handler om å gjøre de riktige trinnene, men om å utforske, eksperimentere og uttrykke noe som er ditt eget.

Byggeklossene i all bevegelse

Før du kan bygge en dans, trenger du å forstå byggeklossene. All bevegelse kan beskrives med fem grunnelementer, og når du kjenner dem, har du plutselig et språk å tenke med. Det første er kropp: hvilken kroppsdel som beveger seg. Bruker du hele kroppen, eller isolerer du bare armene eller hodet? Det andre er rom: hvor du er, og hvordan du flytter deg, om du følger en rett linje eller en sirkel, og om du jobber på lavt nivå nede ved gulvet, på middels nivå stående, eller høyt oppe i et hopp. Det tredje er tid: om du beveger deg raskt eller sakte, jevnt eller variert, og om du bruker pauser og stillhet. Det fjerde er kraft, også kalt dynamikk: om bevegelsene er kraftige eller myke, korte og skarpe, som vi kaller staccato, eller flytende og sammenhengende, som vi kaller legato. Det femte er relasjoner: om du danser alene eller med andre, om du speiler en partner, og om dere går samme vei eller motsatt.

Med disse fem elementene i bakhånd får du tilgang til koreografiske teknikker, små triks som gjør en dans interessant. Repetisjon betyr å gjenta en bevegelse, slik at publikum får noe gjenkjennelig å holde fast i. Kontrast er motsetninger som skaper spenning, som raskt mot sakte eller stort mot lite. Kanon er kanskje det kuleste: alle danserne gjør den samme sekvensen, men starter forskjøvet i tid, akkurat som en kanon-sang, og det skaper en bølgeeffekt over gulvet. Når alle derimot gjør nøyaktig det samme samtidig, kaller vi det unisont, og det gir kraft og visuell styrke. Speiling er når to dansere gjør hverandres bevegelser som i et speil, og formasjoner er mønstrene danserne lager i rommet, som linje, sirkel eller diagonal. Bytter du formasjon underveis, får dansen straks mer liv.

Oppskriften, og motet til å danse

Nå har du verktøyene. Men hvordan går du egentlig fra ingenting til en ferdig dans? Den kreative prosessen har fire trinn, og de bygger på hverandre. Først kommer utforsking. Du setter på musikk og beveger deg fritt, improviserer uten å planlegge eller dømme, og prøver ulike kvaliteter, tungt og lett, raskt og sakte, stort og lite. Improvisasjon betyr nettopp å skape bevegelse spontant i øyeblikket, og det er her du finner rått materiale du ikke visste du hadde. Hopper du over dette trinnet, ender du fort opp med de samme trinnene du alltid gjør.

Deretter velger og former du. Du plukker ut bevegelsene du liker eller som passer temaet, setter dem i en rekkefølge, og bruker de koreografiske teknikkene til å gi det struktur. En god dans har en begynnelse, en utvikling og en avslutning, gjerne med en frys-posisjon som åpning, et høydepunkt på midten og en tydelig sluttposisjon. Så kommer øving og forbedring: du gjentar sekvensen mange ganger, justerer timing og overganger, helt til bevegelsene sitter så trygt at du kan slutte å tenke på trinnene og i stedet kjenne på uttrykket. Til slutt viser du fram dansen, for en dans lever først når den møter et publikum.

Og her kommer vi til det mange synes er vanskeligst: uttrykket og motet. Dans handler ikke bare om trinn, men om å formidle følelser, ideer og historier. Det gjør du med ansiktsuttrykk, med bevegelseskvalitet, der det samme armløftet kan bety lengsel om det er langsomt og sinne om det er raskt, med kroppsholdning, der en oppreist holdning viser stolthet og en sammensunket holdning viser sorg, og med blikket, som styrer hvor publikum ser. At det kjennes skummelt å danse foran andre, er helt normalt. Det hjelper å øve i trygge omgivelser, å huske at ingen bevegelse er feil i kreativ dans, å begynne i gruppe der oppmerksomheten er delt, og å velge musikk du virkelig liker. Med litt øvelse blir dans en kilde til glede og selvtillit i stedet for nervøsitet.

Du er allerede en koreograf

Det tomme gulvet er ikke lenger så skummelt. Vi har sett at koreografi er kunsten å skape dans, og at all bevegelse kan beskrives med fem grunnelementer: kropp, rom, tid, kraft og relasjoner. Med koreografiske teknikker som repetisjon, kontrast, kanon, unisont, speiling og formasjoner kan du gjøre en enkel sekvens levende og interessant.

Vi har fulgt den kreative prosessen i fire trinn: utforske gjennom improvisasjon, velge og forme til en struktur, øve og forbedre, og til slutt vise fram. Og vi har sett at uttrykket, gjennom ansikt, bevegelseskvalitet, kroppsholdning og blikk, er det som gjør at dansen kommuniserer noe ekte. Kreativ dans kan utvikles av alle, ikke bare av dem som allerede danser. Det krever litt mot å uttrykke seg med kroppen, men belønningen er økt kroppsbevissthet, kreativitet og selvtillit. Neste gang noen sier «lag en dans», vet du hvor du skal begynne.