3.5 Overlevelsesteknikker

Natten du ikke planla

Det er sen høst. Du har gått en lang tur i skogen, og plutselig merker du at det skumrer raskere enn du trodde. GPS-en sier ingenting fornuftig lenger, stien du fulgte, er borte, og du innser at du ikke rekker tilbake til bilen før mørket. Temperaturen kryper ned mot tre grader, og det begynner å duskregne. Hjertet hamrer. Hva nå?

Dette er øyeblikket der grunnleggende overlevelsesteknikker skiller en ubehagelig natt fra en farlig situasjon. Det gode er at du ikke trenger spesialutstyr eller superkrefter for å klare deg. Du trenger kunnskap og evnen til å holde hodet kaldt. I denne fortellingen skal du lære deg de tre viktigste ferdighetene når naturen brått blir alvorlig: å lage bål, å bygge et ly, og å skaffe rent drikkevann. Men aller først må du lære deg å prioritere riktig, for i en nødsituasjon er det rekkefølgen som avgjør.

Regelen om tre, og bålet som redder kvelden

Når alt går galt, er det lett å gjøre feil ting i feil rekkefølge. Derfor finnes en enkel huskeregel som kalles regelen om tre. Du kan overleve omtrent tre minutter uten oksygen, omtrent tre timer uten ly i ekstremvær, omtrent tre dager uten vann, og omtrent tre uker uten mat. Tallene forteller deg hva du må prioritere: først ly og varme, så vann, og helt til slutt mat. Det er en overraskelse for mange at maten kommer sist, men det er logisk. Du dør ikke av sult på en natt i skogen. Du kan derimot dø av nedkjøling på noen få timer.

Derfor er det første du sikrer, varme, og menneskets eldste verktøy for nettopp det er bålet. Et bål gir varme, lys, mulighet til å tørke klær og koke vann, og ikke minst en psykologisk trygghet når mørket presser på. For å lage et bål må du forstå branntrekanten: ild trenger tre ting samtidig, nemlig brensel, oksygen og varme. Fjerner du ett av dem, slukner det.

Du samler tre slags brensel. Først knusk, det tørreste materialet som tar fyr lett, som neverflak, tørre barnåler eller tørt gress. Så pinnebrensel, tynne tørre kvister fra fyrstikk- til blyanttykkelse, gjerne tørre grankvister fra undersiden av trær. Til slutt brensel, tykkere grener og vedstykker som brenner lenge. Du legger knusken i midten og bygger en liten teltform, en tepee, av pinnebrensel rundt, men passer på å la det være luft mellom pinnene, for ilden må puste. Du tenner knusken, skjermer flammen mot vind og blåser forsiktig. Når pinnebrenselet brenner stabilt, legger du på gradvis tykkere ved, men aldri så mye på en gang at du kveler flammen.

Et tak over hodet og vann du kan stole på

Med bålet i gang trenger du noe å sove under, en bivuakk, altså et enkelt, midlertidig ly mot vind, nedbør og kulde. Her gjør de fleste nybegynnere den samme tabben: de bygger et fint tak og glemmer bakken. Men bakken stjeler varme langt raskere enn luft, faktisk førti til femti ganger raskere ved samme temperatur, fordi varmen ledes rett ut av kroppen ved direkte kontakt. Derfor er isolasjon fra bakken det aller viktigste. Et tjukt lag granbar, løv eller mose mellom deg og bakken er minst like viktig som taket.

Du kan velge mellom flere typer ly. Det enkleste er et presenning-ly, der du strekker en presenning mellom to trær og fester sidene med steiner, med åpningen vendt bort fra vinden. En granbivuakk bygger du ved å legge en stokk mellom to trær som takrygg, lene grener mot den fra begge sider, og dekke alt med granbar med nålene ned, lagvis nedenfra og opp som takstein. I dyp snø kan en snøhule gi utmerket isolasjon, og en vindskjerm med bål foran reflekterer varmen inn mot deg. Uansett type gjelder de samme prinsippene: plasser deg i le, unngå forsenkninger der kald luft samler seg, hold lyet lite så kroppsvarmen rekker, og sørg for at taket er vanntett.

Den siste utfordringen er vann. Du klarer deg bare noen dager uten, og dehydrering svekker både kropp og hode raskt. Du finner vann i bekker og elver, der rennende vann oftest er bedre enn stillestående, eller du samler regnvann eller smelter snø over bålet, men spis aldri snø direkte, for det kjøler deg ned. Vann som ser krystallklart ut, kan likevel være fullt av bakterier, parasitter og virus, så det må renses. Den sikreste metoden er koking i minst ett minutt, som dreper alt. Vannrensetabletter med klor eller jod er lette å ha med, men gir en svak smak og trenger rundt tretti minutter. Vannfilter som LifeStraw eller Sawyer fjerner bakterier og parasitter og gir godt vann, men de fleste filtre stopper ikke virus, og de kan fryse i stykker om vinteren. UV-rensing dreper mikroorganismer raskt, men trenger batteri. Koking er gullstandarden, et filter er praktisk til daglig, og tabletter er en god reserve som alltid bør ligge i sekken.

Forberedt på det uventede

Den mørke høstkvelden i skogen trenger ikke bli farlig hvis du vet hva du gjør. Vi har fulgt regelen om tre, som forteller deg å prioritere ly og varme først, deretter vann, og mat til slutt. Vi har sett at bålet bygger på branntrekanten, brensel, oksygen og varme, og at du tenner det med knusk, fôrer det med pinnebrensel og holder det i live med tykkere ved.

Vi har lært å bygge en bivuakk, der isolasjon fra bakken er det aller viktigste fordi bakken stjeler varme så fort, og at lyet skal være lite, vanntett og plassert i le. Og vi har sett at vann fra naturen alltid bør renses, helst ved koking, eventuelt med tabletter, filter eller UV. Overlevelsesteknikker er ferdigheter du håper du aldri trenger, men som kan redde livet hvis noe går galt. Øv på dem under trygge forhold, så sitter de når det virkelig gjelder.