3.4 Allemannsretten og naturvern

En frihet de fleste tar for gitt

Tenk deg at du sykler nedover en sti i Nordmarka en sommerdag. Ingen stopper deg, ingen krever penger, ingen ber deg snu. Du kan bade i vannet du passerer, plukke blåbær i skråningen, og slå opp telt når kvelden kommer. For deg er dette kanskje selvsagt. Men i store deler av verden ville mye av dette vært ulovlig, fordi naturen der er inngjerdet og privat. Bare de som eier jord, har lov til å nyte den.

I Norge har vi noe nesten unikt: allemannsretten. Den gir alle mennesker rett til å ferdes fritt i naturen, uansett hvem som eier grunnen. Retten er en gammel tradisjon som ble skrevet inn i loven gjennom friluftsloven av 1957. Men friheten kommer ikke gratis. Med retten følger plikter, og du må vise hensyn til naturen, til grunneiere og til andre som er ute. I denne fortellingen skal du bli kjent med hva allemannsretten egentlig gir deg, hvor grensene går, og hvordan du tar vare på naturen for dem som kommer etter deg.

Utmark, innmark og det du har lov til

For å forstå allemannsretten må du først forstå ett skille som avgjør nesten alt: skillet mellom utmark og innmark. Utmark er den udyrkede naturen, altså skog, fjell, vidde, myr, strand og vassdrag. Her gjelder allemannsretten fullt ut, og her kan du ferdes fritt. Innmark er det motsatte: dyrket mark som åkrer og eng, hager, gårdsplasser og industriområder. Der har du ikke rett til å ferdes uten at grunneieren sier ja. Det finnes ett viktig unntak: når innmarka er frosset og snødekt om vinteren, kan du ferdes over den, men bare til fots, ikke på sykkel.

Når du først er i utmark, gir allemannsretten deg overraskende mye. Du kan gå, løpe, sykle og ri, og om vinteren kan du gå på ski og ake overalt. Du kan slå opp telt og overnatte, så lenge du holder minst 150 meter avstand til nærmeste bebodde hus eller hytte, og du kan bli inntil to netter på samme sted uten å spørre grunneieren. Du kan bade fritt i sjø, innsjøer og vassdrag. Du kan plukke ville bær, sopp og blomster, med unntak av fredede arter, og du kan fiske fritt i saltvann. Du kan også padle og ro fritt og gå i land i utmark. Felles for det hele er én ting: du må vise hensyn. Allemannsretten er en frihet, men aldri en rett til å ødelegge.

Plikter, bålforbud og sporløs ferdsel

Friheten i naturen hviler på at vi oppfører oss ansvarlig. Du lukker grinder etter deg, følger merkede stier der du kan, tar med deg alt søppel hjem, unngår støy som forstyrrer folk og dyr, viser hensyn til beitedyr og parkerer bilen slik at den ikke blokkerer veier. En av de viktigste reglene handler om ild. I Norge er det generelt bålforbud i og nær skog og utmark fra 15. april til 15. september. I denne perioden kan du ikke tenne bål med mindre det åpenbart er helt trygt, for eksempel etter langvarig regn eller på en strand uten vegetasjon. Resten av året må du fortsatt være forsiktig, bruke etablerte bålplasser og passe på at ilden er helt slukket. Et godt alternativ er kokeapparat med gass, som ikke setter spor.

Men naturen trenger mer enn hensynsfulle turgåere. Den trenger også vern. Norge har bygd opp et system av verneområder for å ta vare på natur og biologisk mangfold for framtidige generasjoner. Nasjonalparkene, som Jotunheimen, Rondane og Hardangervidda, er store og relativt uberørte områder med strengt vern. Naturreservatene har enda strengere vern og verner spesielt sårbar natur. Landskapsvernområdene tar vare på vakkert og egenartet landskap. I tillegg har vi artsvern, der truede dyr og planter som ulv, gaupe, kongeørn og enkelte orkideer er fredet, og det er forbudt å skade dem. Alt dette er regulert gjennom naturmangfoldloven.

Til slutt finnes det en enkel rettesnor som binder alt sammen: sporløs ferdsel, på engelsk Leave No Trace. Tanken er at den neste som kommer til stedet, ikke skal kunne se at du har vært der. Du planlegger turen godt, bruker stier og slitesterke overflater, tar med deg alt avfall, lar det du finner ligge i stedet for å plukke sjeldne planter eller flytte steiner, bruker bål med omtanke, viser hensyn til dyrelivet og til andre besøkende. Slik forblir naturen like fin til neste gang.

En frihet vi må fortjene

Den frie sykkelturen i Nordmarka er mulig på grunn av en av Norges mest verdifulle verdier: allemannsretten. Vi har sett at den gir alle rett til å ferdes fritt i utmark, altså i skog, fjell, vidde og langs vann, mens innmark som dyrket mark, hager og gårdsplasser er unntatt. I utmark kan du gå, sykle, bade, plukke bær og sopp og telte i inntil to netter minst 150 meter fra bebodde hus.

Men retten følges av plikter. Du tar med deg søppelet, respekterer bålforbudet fra 15. april til 15. september, og viser hensyn til natur, grunneiere og andre. Norge verner også naturen gjennom nasjonalparker, naturreservater, landskapsvernområder og artsvern, alt regulert av naturmangfoldloven. Prinsippet om sporløs ferdsel binder det hele sammen: forlat naturen slik du fant den. Allemannsretten er en gave, men den består bare så lenge vi bruker den med respekt, slik at også kommende generasjoner kan nyte den samme friheten.