3.3 Turplanlegging og sikkerhet

Den turen som nesten gikk galt

Det finnes en grunn til at fjellfolk sier at de fleste ulykker skjer før man i det hele tatt har snørt skoene. De skjer i planleggingen, eller rettere sagt: i mangelen på den. Tenk deg at du og tre venner bestemmer dere spontant for en fjelltur en lørdag. Ingen sjekker været, ingen vet hvor langt det egentlig er, ingen hjemme vet hvor dere går. Sola skinner når dere starter. Men fjellet bryr seg ikke om hvor optimistiske dere var ved bilen.

God turplanlegging handler ikke om å fjerne all spontanitet eller gjøre naturen kjedelig. Det handler om å være forberedt på det som kan skje, slik at du kan nyte turen i stedet for å stresse. En god plan gir deg trygghet, en bedre opplevelse, riktig utstyr for forholdene, og fleksibilitet til å tilpasse deg når noe endrer seg. I denne fortellingen skal du lære hvordan du planlegger en tur steg for steg, bli kjent med de ni fjellvettreglene, og forstå hva du gjør hvis noen i gruppa blir nedkjølt.

Fra idé til ferdig plan

En god tur planlegges i fem trinn. Først velger du turområde og rute som passer gruppas erfaring og form. Du sjekker avstand, høydestigning og terrengtype, finner ut om ruten er merket eller umerket, og planlegger gjerne en lavere alternativ rute i tilfelle dårlig vær. Deretter sjekker du været: yr.no for værmeldingen og varsom.no for snøskred-, flom- og jordskredvarsel. Husk at været i fjellet kan snu raskt, så det lønner seg å planlegge for verre vær enn det som er meldt.

Tredje trinn er å informere andre. Du legger igjen en turplan med rute, start- og sluttidspunkt, sier fra til noen hjemme når du forventer å være tilbake, og avtaler hva de skal gjøre om du ikke melder deg. Fjerde trinn er å pakke riktig: bruk pakkeliste, tilpass klær og utstyr etter årstid og vær, og ha alltid med nødutstyr som førstehjelp, hodelykt og ekstra mat. Det siste trinnet skjer underveis: du vurderer kontinuerlig, er villig til å snu, tilpasser tempoet til den svakeste, holder gruppa samlet og spiser og drikker jevnlig.

Disse prinsippene er samlet i de berømte fjellvettreglene, ni regler for trygt friluftsliv som Den Norske Turistforening og Røde Kors lagde allerede i 1957. De sier i korthet: planlegg turen og meld fra, tilpass turen etter evne og forhold, ta hensyn til vær- og skredvarsel, vær forberedt på uvær og kulde, ta med nødvendig utstyr, velg trygge veivalg, bruk kart og kompass og vit alltid hvor du er, vend i tide for det er ingen skam å snu, og spar på kreftene og søk ly om nødvendig. Akkurat den åttende, å snu i tide, er kanskje den viktigste av alle. Mange fjellulykker skjer fordi folk presser seg videre i stedet for å vende om.

Når kroppen begynner å svikte

Selv med god planlegging kan ting gå galt, og da er førstehjelp i naturen gull verdt. Den farligste tilstanden i norsk natur er ofte hypotermi, altså nedkjøling, der kroppstemperaturen synker under 35 grader mens normalen er rundt 37. Det oppstår når kroppen taper mer varme enn den lager, gjerne på grunn av våte klær, vind og kulde, og det kan ramme også om sommeren hvis du blir våt og det blåser. Ved mild nedkjøling, mellom 32 og 35 grader, skjelver du, får gåsehud og mister finmotorikken. Blir det moderat, stopper skjelvingen, du blir forvirret og søvnig, og det er et farlig tegn. Ved alvorlig nedkjøling, under 28 grader, kan personen bli bevisstløs og få hjertestans.

Tenk deg nå at en i turgruppa di plutselig skjelver ukontrollert, virker forvirret og sier hun bare vil legge seg ned og sove. Da må du handle raskt. Du roper stopp og hindrer henne i å legge seg, for søvnigheten betyr at kroppen er i ferd med å tape kampen mot kulden. Du søker ly for vind og nedbør bak en fjellvegg, stein eller i et nødtelt. Du isolerer henne fra bakken med sitteunderlag eller sekker, siden bakken suger varme fort. Du bytter våte klær med tørre og pakker henne inn i alt dere har. Du gir varm, søt drikke og energirik mat hvis hun er våken nok, og du ringer 113. Hele tiden holder du henne våken og i ro, fordi bevegelse kan sende kaldt blod fra armer og bein inn mot hjertet.

Andre vanlige plager er lettere å håndtere. Dehydrering gir tørste, hodepine og mørk urin, og forebygges ved å drikke jevnlig, gjerne en halv liter i timen ved aktivitet. Blemmer kommer av friksjon, og du skal ikke stikke hull, men legge på et blemmeplaster. Forstuinger i ankelen behandles med PRICE-prinsippet: beskytte, hvile, kjøle, komprimere og høyt leie. Kunnskap som dette gjør at du kan hjelpe deg selv og andre når det trengs.

En trygg tur er en planlagt tur

Den spontane turen som nesten gikk galt, kunne blitt en helt grei tur med litt forberedelse. Vi har sett at god turplanlegging skjer i fem trinn: velg rute, sjekk vær på yr.no og varsom.no, informer noen hjemme, pakk riktig med nødutstyr, og vurder hele tiden underveis. Disse prinsippene er samlet i de ni fjellvettreglene, der den åttende, å snu i tide, kanskje er den aller viktigste.

Vi har også sett hva du gjør når kroppen svikter. Hypotermi er en potensielt livstruende nedkjøling der søvnighet er et faresignal, og hjelpen handler om å hindre videre varmetap: søke ly, isolere fra bakken, bytte våte klær, gi varm og søt næring, og ringe 113. Lettere plager som dehydrering, blemmer og forstuinger kan du forebygge og behandle selv. Med kunnskap om planlegging og sikkerhet kan du nyte naturen med trygghet, og huske at de fleste fjellulykker kunne vært unngått med bedre forberedelse og vilje til å snu i tide.