3.1 Friluftsliv alle årstider

Et land med fire ansikter

Få steder i verden forandrer seg så mye gjennom året som Norge. Den samme dalen som ligger snødekt og stille i januar, bobler av bekker og fuglesang i mai, og lyser i gull og rødt i oktober. Å være ute hele året -- friluftsliv alle årstider -- er en dyp del av norsk kultur, og i dette kapittelet skal du lære hvordan du mestrer naturen uansett hva kalenderen viser.

Før vi reiser gjennom årstidene, er det greit å vite hva ordet egentlig betyr. Friluftsliv defineres i friluftsloven som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Det handler om å bruke naturen til rekreasjon, fysisk aktivitet og personlig utvikling -- en tradisjon Norge har dyrket gjennom turgåing, jakt, fiske og skiing, og som allemannsretten gir alle rett til.

La oss begynne med våren, fra mars til mai, når naturen våkner. Snøen smelter, dagene blir lysere, og høyt til fjells byr påsken på herlige skiforhold med lang dag og varm sol. I lavlandet åpner stiene seg for dagsturer, trekkfuglene kommer tilbake, og når veiene tørker opp er det fint å sykle. Men våren har sine feller: bratt terreng kan rase når snøen smelter, stiene blir våte og gjørmete, og temperaturen kan svinge fra kald morgen til varm middag.

Gjennom sommer, høst og vinter

Når sommeren kommer, fra juni til august, åpner Norge seg på vidt gap. Lange dager, midnattssol i nord, og over 20 000 kilometer merkede stier i fjellområder som Jotunheimen, Rondane, Hardangervidda og Lofoten. Du kan vandre i fjellet, padle kano, kajakk eller SUP på vann og langs kysten, bade i de utallige innsjøene, fiske i elv eller sjø, klatre, eller overnatte ute i telt, hengekøye eller under åpen himmel.

Så snur det. Høsten, fra september til november, gir spektakulære farger og en helt egen stemning. Det er tid for bærplukking -- blåbær, tyttebær og multer modnes i skog og fjell -- og for soppturer etter kantarell og steinsopp, der det er livsviktig å kunne artsbestemmelse fordi mange giftige sopper ligner spiselige. Jakten starter, og fjellturene blir roligere og fargerikere enn om sommeren. Men dagene kortes inn, så du må ha med hodelykt og planlegge å være tilbake før mørket; det blir også våtere og kjøligere, så gode vanntette klær er et must.

Til slutt forvandler vinteren, fra desember til februar, landet til et hvitt eventyr. Langrenn er Norges nasjonalidrett, med løyper overalt fra lysløyper i nærområdet til langløyper i fjellet. Du kan kjøre alpint og randonee, gå snøsko, ake, isfiske eller gå på skøyter på naturis. Men vinteren krever respekt: kulda gir fare for forfrysninger og hypotermi, dagslyset er kort og kan bli til mørketid i nord, bratt snødekt terreng kan rase, og is skal du aldri gå på uten å sjekke at den er trygg -- minst 10 cm tykk blåis.

Kunsten å kle seg lagvis

Uansett årstid er det én ting som avgjør om turen blir en fryd eller en lidelse: bekledningen. Hemmeligheten er lagprinsippet, også kalt tre-lags-systemet, der klærne deles inn i tre lag med hver sin oppgave.

Innerlaget ligger tett inntil huden og har som jobb å transportere svette og fuktighet bort fra kroppen. Her bruker du ull eller syntetisk materiale -- aldri bomull. Mellomlaget isolerer og holder på varmen, gjerne fleece, dunjakke eller ullgenser. Og ytterlaget, ofte kalt skallet, beskytter mot vind og nedbør med en vanntett og vindtett jakke og bukse. Det geniale er at du enkelt kan regulere kroppstemperaturen ved å legge til eller fjerne lag når været eller aktivitetsnivået endrer seg.

Hvorfor er bomull bannlyst som innerlag? Fordi bomull suger opp svette og mister isolasjonsevnen straks den blir våt -- da kjøles kroppen raskt ned. Ull og syntetiske stoffer derimot transporterer fuktigheten vekk og holder på varmen selv når de er fuktige.

Tenk deg at du skal på dagstur i fjellet i januar, minus 10 grader og sol. Da pakker du ull innerst, fleece eller dun som mellomlag, og vind- og vanntett skall ytterst, pluss lue, buff, ekstra hansker og gode vintersko. I sekken har du sitteunderlag, termos med varm drikke, energirik mat, kart og kompass (GPS-batterier svikter i kulde), hodelykt i tilfelle det blir mørkt, førstehjelpsutstyr og ekstra klær. Solbriller og solkrem er ikke til pynt -- snøen reflekterer UV-strålene kraftig. Og før du går: si fra til noen om ruta og hjemkomsten, sjekk værmelding og skredvarsel på varsom.no, og start tidlig så du har dagslys hele veien.

Oppsummering

Vi har reist gjennom et land med fire ansikter. Friluftsliv er opphold og aktivitet ute med sikte på naturopplevelse, og hver årstid byr på sitt: skiturer og fuglekikking om våren, fjellvandring, padling og bading om sommeren, bærplukking, soppturer og fargerike fjellturer om høsten, og langrenn, alpint og isfiske om vinteren.

Nøkkelen til å trives uansett vær er lagprinsippet -- innerlag som transporterer fukt (aldri bomull), mellomlag som isolerer, og ytterlag som beskytter mot vind og nedbør. Like viktig er sikkerheten: tilpass aktivitet og klær til årstid, sjekk værmelding og skredvarsel på varsom.no, si fra om ruta hjemme, og husk at is må være minst 10 cm blåis. Når du mestrer disse forholdene, blir du tryggere, mer selvstendig og fri til å nyte naturen hele året.