7.2 Kristningen av samene

Da en hel religion ble forsøkt utslettet

Historien om hvordan samene ble kristnet er et av de mørkeste kapitlene i norsk religionshistorie. Gjennom tvang, straff og systematisk undertrykkelse ble samenes tradisjonelle religion fortrengt og erstattet med kristendommen -- en prosess som pågikk over flere hundre år og fikk dype konsekvenser for samisk kultur og identitet.

Det er viktig å kjenne denne historien -- ikke for å dømme, men for å forstå og lære av fortidens feil. Vi skal følge utviklingen fra de første, gradvise møtene, gjennom den systematiske tvangsmisjonen og fornorskningspolitikken, og fram til den samiske motstanden og forsoningsarbeidet som pågår i dag.

Fra gradvis møte til systematisk tvang

De første møtene mellom samer og kristendom skjedde gradvis fra rundt år 1000. I den tidlige fasen tok noen samer til seg elementer av kristendommen frivillig, og samisk religion og kristendom eksisterte side om side -- mange praktiserte en blanding av begge. Dette kalles religiøs synkretisme, at elementer fra ulike religioner blandes. I denne perioden var det relativt lite direkte tvang.

På 1600- og 1700-tallet ble kristningen langt mer aggressiv og systematisk. Den dansk-norske staten bestemte at alle samer skulle bli kristne. Thomas von Westen (1682--1727), kalt «samenes apostel», ledet et omfattende misjonsarbeid, opprettet skoler -- men samlet også inn og ødela runebommer og religiøse gjenstander. Metodene var harde: forbud mot samisk religionsutøvelse, brenning av runebommer, straff for dem som fortsatte med ritualer, ødeleggelse av hellige sieidi-steder, og rettssaker mot noaider -- noen ble til og med henrettet. En av de mest kjente er saken mot noaiden Anders Poulsen i Vadsø i 1692. Han ble stilt for retten for å ha brukt runebommen sin, og forklarte under rettssaken symbolene på trommen så detaljert at det har gitt oss verdifull kunnskap om samisk religion. Poulsen ble drept under fangenskapet.

Fornorskning -- og forsøk på kulturell utslettelse

Etter den verste tvangsmisjonen kom en ny bølge: fornorskningspolitikken (ca. 1850--1960). Målet var å gjøre samene «norske» -- kulturelt, språklig og religiøst. Samisk ble forbudt i skolen, og barn ble straffet for å snakke det. Samiske barn ble sendt til internatskoler langt hjemmefra, der de ikke fikk bruke språket eller praktisere kulturen. Joik, kofter og samiske tradisjoner ble sett ned på, og jordloven av 1902 bestemte at bare norsktalende kunne eie jord i Finnmark. Mange samer lærte å skamme seg over sin identitet.

Konsekvensene var dype: mange mistet morsmålet, kulturelle tradisjoner ble brutt, religiøs kunnskap gikk tapt mellom generasjonene, og mange skjulte sin identitet -- med psykiske og sosiale skader som varte i generasjoner. Fornorskningspolitikken er et eksempel på kulturelt folkemord, et systematisk forsøk på å utrydde et folks kultur og identitet, selv om menneskene fysisk fikk leve. Den ble drevet av en idé om at samisk kultur var «primitiv» og at samene ville ha det bedre som «norske» -- en politikk som i dag anerkjennes som en alvorlig urett.

Men til tross for århundrer med undertrykkelse ga samene aldri helt opp kulturen sin. Mange praktiserte religionen i hemmelighet, og kunnskap ble videreført muntlig i familiene. Alta-saken (1979--1981), kampen mot oppdemmingen av Altaelva med demonstrasjoner og sultestreik foran Stortinget, ble et vendepunkt for samiske rettigheter. I 1989 ble Sametinget opprettet som samenes folkevalgte organ. Samisk språk undervises igjen, joik er en levende kunstform, nye runebommer lages av samiske kunstnere, og 6. februar feires som samefolkets dag.

Sannhet og forsoning -- en levende åndelighet

I 2018 opprettet Stortinget Sannhets- og forsoningskommisjonen for å granske fornorskningspolitikken og uretten mot samer, kvener og norskfinner. Kommisjonen skulle kartlegge politikken og dens konsekvenser, samle inn personlige historier og foreslå tiltak for forsoning. Rapporten fra juni 2023 dokumenterte omfattende overgrep og kulturell undertrykkelse, langvarige konsekvenser for helse, språk og identitet, og at mange fremdeles bærer på traumer og skam -- fornorskningens virkninger er ikke over. Blant anbefalingene var å styrke samisk og kvensk språk, gi bedre undervisning om fornorskningshistorien, og støtte kulturrevitalisering. Kommisjonen er et viktig steg, men forsoning er en lang prosess.

I dag lever samisk åndelighet videre på ulike måter. Mange samer er kristne, men kombinerer troen med samiske kulturuttrykk. Noen revitaliserer tradisjonelle religiøse praksiser, joik brukes både som kulturuttrykk og som åndelig praksis, og respekten for naturen er fortsatt sentral i samisk identitet. Noen samiske kirker bruker joik og samisk språk i gudstjenestene. Det viktige er å forstå at samisk kultur og åndelighet er levende og i utvikling -- ikke bare fortidshistorie. Samisk identitet i dag er mangfoldig, og det finnes mange måter å være same på.

Oppsummering

Kristningen av samene var en lang prosess. Etter gradvise, frivillige møter fra rundt år 1000 ble den på 1600- og 1700-tallet aggressiv og systematisk, med forbud, brenning av runebommer og rettssaker mot noaider. Deretter fulgte fornorskningspolitikken (ca. 1850--1960), som forsøkte å utslette samisk språk, religion og kultur -- et eksempel på kulturelt folkemord.

Samene ga aldri helt opp kulturen sin. Alta-saken ble et vendepunkt, Sametinget ble opprettet i 1989, og en sannhets- og forsoningskommisjon la fram sin rapport i 2023. I dag er samisk åndelighet levende og mangfoldig: mange kombinerer kristen tro med samiske kulturuttrykk og respekt for naturen.