4.5 Etiske ideer i religionene

Etiske ideer i religionene

Alle store religioner har etiske læresetninger om hvordan vi bør leve.
Overraskende nok har de mye til felles -- spesielt ideen om at vi bør behandle andre slik vi selv vil bli behandlet. Men de har også viktige forskjeller. I dette kapitlet sammenligner vi etiske ideer fra noen av verdens mest innflytelsesrike religiøse skikkelser.

Den gylne regel

Den gylne regel -- å behandle andre slik du selv vil bli behandlet --
finnes i nesten alle religiøse og etiske tradisjoner. Dette er kanskje verdens mest universelle etiske prinsipp.

Kristendom (Jesus):
"Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem."
(Matteus 7:12)

Islam (Muhammad):
"Ingen av dere er en sann troende før han ønsker for sin bror det han ønsker for seg selv." (Hadith, al-Bukhari)

Buddhisme (Buddha):
"Sett deg ikke i en posisjon der du skader andre. Lik du selv ikke smerte, lik andre det heller ikke." (Dhammapada)

Hinduisme:
"Dette er summen av all plikt: Gjør ikke mot andre det som ville volde deg smerte om det ble gjort mot deg." (Mahabharata 5:1517)

Konfucianisme (Konfucius):
"Gjør ikke mot andre det du ikke ønsker gjort mot deg selv."
(Analektene 15:23)

Sikhisme (Guru Nanak):
"Behandle andre slik du vil at de skal behandle deg."
(Guru Granth Sahib)

Jødedom (Rabbi Hillel):
"Det du hater, gjør ikke mot din neste. Det er hele Toraen."
(Talmud, Shabbat 31a)

Det er verdt å merke seg at noen formuleringer er positive ("Gjør mot andre...")
og andre er negative ("Gjør IKKE mot andre..."). Begge uttrykker den samme grunnideen, men den positive versjonen kan sies å kreve mer:
du skal aktivt gjøre godt, ikke bare unngå å gjøre vondt.

Jesus' etikk

Jesus fra Nasaret (ca. 4 f.Kr. - ca. 30 e.Kr.) er kristendommens
sentrale skikkelse. Hans etiske lære har formet vestlig kultur i
2000 år.

Nestekjærlighet:
- "Du skal elske din neste som deg selv" -- det nest viktigste budet
- Den barmhjertige samaritan: Nesten din er alle som trenger hjelp,
uansett bakgrunn
- Kjærligheten kjenner ingen grenser -- den gjelder alle

Tilgivelse:
- "Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør" (på korset)
- Peter spør: Hvor mange ganger skal jeg tilgi? Jesus svarer:
"Ikke sju ganger, men sytti ganger sju ganger" (ubegrenset)
- Tilgivelse er ikke bare for den andres skyld -- det frigjør også
den som tilgir

Fiendeærlighet:
- "Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere" (Matteus 5:44)
- Dette var radikalt: Å elske venner er lett, men fiendene?
- Jesus utfordret hevnkulturen i sin tid

De svake og utstøtte:
- Jesus omgikk mennesker som samfunnet foraktet: tollere, prostituerte,
spedalske, fattige
- Bergprekenen: "Salige er de fattige i ånden", "Salige er de som
hungrer og tørster etter rettferdighet"
- Kristen etikk har en sterk tradisjon for omsorg for de svakeste

Muhammads etikk

Profeten Muhammad (ca. 570-632 e.Kr.) er islams siste profet.
Hans etiske lære er sentral i muslimers liv.

Rettferdighet (adl):
- "Vær rettferdige, for rettferdighet er nærmest gudsfrykt" (Koranen 5:8)
- Rettferdighet gjelder alle -- også fiender
- Islam vektlegger sosial rettferdighet: fordeling av rikdom, omsorg
for fattige

Barmhjertighet (rahma):
- Koranen starter nesten hver sure med: "I den barmhjertige og
nåderike Guds navn"
- Muhammad skal ha sagt: "Allah er barmhjertig mot dem som viser
barmhjertighet. Vis barmhjertighet mot dem som er på jorden, så vil Han i himmelen vise barmhjertighet mot dere."

Zakat -- sosial omsorg:
- 2,5% av formuen gis til fattige -- en religiøs plikt
- Et av islams fem søyler
- Uttrykker ideen om at rikdom er et ansvar, ikke bare en rettighet

Umma -- fellesskapets ansvar:
- Det muslimske fellesskapet (umma) har ansvar for hverandre
- "Den som legger seg mett mens naboen er sulten, er ikke en av oss"
- Omsorg for svake, syke, foreldreløse og eldre er en plikt

Respekt for skaperverket:
- Mennesker er "forvaltere" (khalifah) av jorden
- Unødvendig ødeleggelse av natur og dyr er forbudt
- Dyremishandling fordømmes i hadith-tradisjonen

Buddhas etikk

Siddharta Gautama (Buddha) (ca. 563-483 f.Kr.) utviklet en etikk
basert på medfølelse og praktisk innsikt.

Ahimsa -- ikke-skade:
- Det første og viktigste etiske prinsippet: Ikke skade noe levende vesen
- Gjelder mennesker, dyr og all natur
- Ikke bare å unngå vold, men å aktivt fremme fred

Karuna -- medfølelse:
- Dyp omsorg for alle levende vesener
- Metta (kjærlighetsfull vennlighet): Å ønske alle lykke
- Bodhisattva-idealet: Å arbeide for alle veseners befrielse

Middelveien:
- Buddha avviste både luksus og streng askese
- Middelveien: balanse i alt
- Ikke for mye og ikke for lite -- men den rette balansen

Den åttefoldige veien (etikkdelen):
- Riktig tale: Ikke lyve, sladre eller bruke harde ord
- Riktig handling: Ikke drepe, stjele eller misbruke andre
- Riktig livsførsel: Tjene til livets opphold uten å skade andre

Buddhas etikk i praksis:
- Engasjert buddhisme (Thich Nhat Hanh): Fred, miljøvern, sosial rettferdighet
- Dalai Lama: "Min religion er vennlighet"
- Buddhistisk etikk er ofte pragmatisk og situasjonstilpasset

Konfucius' etikk

Konfucius (Kong Fuzi) (551-479 f.Kr.) var en kinesisk tenker
hvis etikk har formet øst-asiatisk kultur i over 2500 år.

Ren -- medmenneskelighet:
- Det viktigste begrepet i konfucianismen
- Betyr medmenneskelighet, godhet eller velvilje
- Å behandle alle med respekt og omsorg
- "Er ren langt borte? Ønsker jeg ren, og den er her."

Li -- ritualer og skikker:
- Riktig oppførsel i sosiale sammenhenger
- Respekt for tradisjoner og samfunnets regler
- Ikke blind lydighet, men bevisst respekt

Xiao -- barnehengivenhet:
- Respekt og omsorg for foreldrene er en kjernevirdi
- Grunnlaget for all annen moral: Kan du ikke respektere dine
foreldre, kan du ikke respektere andre
- Strekker seg til respekt for eldre generelt

Junzi -- den edleste personen:
- Konfucius' ideal: Den som dyrker dydene og lever rettferdig
- Ikke basert på fødsel eller status, men på karakter
- Junzi er modig, rettferdig, vis og human

Konfucius og Aristoteles:
Det er slående likheter mellom Konfucius' dydsetikk og Aristoteles':
- Begge vektlegger karakter og dyder
- Begge mener dyder læres gjennom praksis
- Begge ser middelveien som ideal
- Begge mener forbilder er viktige for moralsk utvikling

Hva har religionene til felles?

Når vi sammenligner etiske ideer fra ulike religioner, finner vi overraskende mange likheter:

Felles verdier:

- Dyr og natur: Buddhismen og hinduismen har sterkest tradisjon for

dyrevern. Islam og kristendom fokuserer mer på mennesket, men har også forvalteransvar.
- Tilgivelse vs. rettferdighet: Kristendommen vektlegger ubetinget
tilgivelse sterkest. Islam balanserer barmhjertighet og rettferdighet.
Hva kan vi lære?
At så mange ulike tradisjoner har kommet fram til lignende etiske prinsipper, tyder på at det finnes noen grunnleggende moralske innsikter som er felles for mennesker på tvers av kulturer. Den gylne regel er kanskje det beste eksempelet.

Oppsummering

Etiske ideer i religionene:

- Den gylne regel finnes i nesten alle religioner: Behandle andre slik
du selv vil bli behandlet
- Jesus: Nestekjærlighet, tilgivelse, fiendeærlighet, omsorg for de svake
- Muhammad: Rettferdighet, barmhjertighet, zakat, fellesskapets ansvar
- Buddha: Ahimsa (ikke-skade), medfølelse, middelveien, den åttefoldige vei
- Konfucius: Medmenneskelighet (ren), respekt, barnehengivenhet, den edle person
- Religionene har mye til felles, men også viktige forskjeller
- Fellestrekkene tyder på at noen moralske innsikter er universelle