2.2 Sunni, shia og andre retninger
Lær om de viktigste retningene innen islam og bakgrunnen for splittelsen.
Sunni, shia og andre retninger
Den mest kjente splittelsen innenfor islam er den mellom sunni- og shia-muslimer. Med ca. 85--90 % utgjør sunni-muslimer det store flertallet, mens shia-muslimer utgjør 10--15 %. Men hva handler denne splittelsen egentlig om? Og finnes det andre retninger innenfor islam?
I dette kapittelet skal vi se på den historiske bakgrunnen for splittelsen, de viktigste teologiske og praktiske forskjellene mellom sunni og shia, og andre retninger som sufisme og ibadisme.
Den historiske splittelsen
Splittelsen mellom sunni og shia har sin opprinnelse i en politisk uenighet om hvem som skulle lede det muslimske samfunnet etter profeten Muhammads død i 632.
Bakgrunnen: Da Muhammad døde, etterlot han seg ingen tydelig instruks om hvem som skulle etterfølge ham som leder (kalif) for det muslimske samfunnet. To hovedsynspunkter oppsto:
De som ble sunni-muslimer mente at lederen burde velges blant de mest kompetente følgesvennene av profeten. De støttet valget av Abu Bakr, Muhammads svigerfar og nære venn, som den første kalifen. Etter Abu Bakr fulgte Umar, Uthman og til slutt Ali.
De som ble shia-muslimer mente at lederskapet burde gå til Muhammads familie, nærmere bestemt Ali ibn Abi Talib -- Muhammads fetter og svigersønn (gift med Fatima, Muhammads datter). De kalte seg shi'at Ali (Alis parti), som ble forkortet til shia.
Slaget ved Karbala (680): Den hendelsen som for alltid forsegler splittelsen. Husayn, sønn av Ali og barnebarn av Muhammad, reiste seg mot den omayyadiske kalifen Yazid, som shia-muslimer anså som en illegitim hersker. Husayn og hans lille følge ble omringet og drept ved Karbala i dagens Irak. Husayns martyrium ble en grunnfortelling i shia-islam og feires hvert år gjennom Ashura -- en dag for sorg, prosesjon og erindring.
Viktig: Denne splittelsen var opprinnelig politisk (hvem skal lede?), men utviklet seg over tid til å omfatte teologiske, juridiske og rituelle forskjeller.
Hvordan markeres Ashura blant shia-muslimer?
Ashura er den tiende dagen i måneden muharram og markerer Husayns martyrium ved Karbala. I land som Iran, Irak, Libanon og Pakistan arrangeres det store prosesjoner der folk kler seg i svart, gråter, slår seg for brystet og lytter til preken om Husayns lidelse. I noen tradisjoner fremføres pasjonsspill (ta'ziya) som dramatiserer hendelsene ved Karbala. Ashura er en dag for dyp sorg, men også for moralsk refleksjon: Husayn valgte å dø heller enn å bøye seg for urettferdighet. Hans eksempel inspirerer shia-muslimer til å stå opp mot urett, selv når det koster. For sunni-muslimer er Ashura også en viktig dag, men den markeres annerledes -- mange faster for å minnes Moses' befrielse av Israels folk fra Egypt.
Hva var den opprinnelige årsaken til splittelsen mellom sunni og shia?
Teologiske og praktiske forskjeller
Sunni- og shia-islam deler det meste av sin tro og praksis: begge anerkjenner Koranen, de fem søylene, profeten Muhammad og de grunnleggende trosprinsippene. Men det finnes viktige forskjeller:
Lederskap og autoritet:
- Sunni: Kalifen (lederen) bør velges blant de mest kvalifiserte. Religiøs autoritet ligger hos lærde (ulama) som tolker Koranen og hadith.
- Shia: Lederskapet tilhører imamer fra Alis slekt, som anses å ha spesiell guddommelig veiledning. De tolv imamene (i tolvershia) regnes som ufeilbarlige i religiøse spørsmål. Den tolvte imamen gikk ifølge shia-tradisjon i «okkultasjon» og vil returnere som Mahdi (den rettledede).
Religiøs praksis:
- Shia-muslimer kan kombinere noen av de daglige bønnene, slik at de ber tre ganger i stedet for fem
- Shia-muslimer praktiserer taqiyya (rett til å skjule sin tro ved forfølgelse)
- Ashura er den viktigste shia-høytiden
- Pilegrimsreiser til imamenes graver (Karbala, Najaf, Mashhad) er viktig i shia-islam
Hadith-samlinger:
- Sunni og shia bruker delvis ulike hadith-samlinger, fordi de vektlegger ulike overlevere (de som fortalte hadithene videre)
Rettslære:
- Sunni-muslimer følger en av fire rettsskoler
- Shia-muslimer (tolvershia) følger jafari-rettsskolen, oppkalt etter imam Jafar al-Sadiq
Viktig: Til tross for forskjellene er det langt mer som forener sunni og shia enn som skiller dem. Begge grupper tror på den ene Gud, Koranen, profeten Muhammad og de fem søylene.
Twelver-teologien: I tolvershia (den største shia-retningen) spiller de tolv imamene en sentral rolle. Imamene regnes som Muhammads rettmessige etterfølgere gjennom Ali-linjen, og ifølge shia-teologi var de guddommelig veiledet og ufeilbarlige i religiøse spørsmål. Den tolvte imamen, Muhammad al-Mahdi, forsvant ifølge tradisjonen som barn i 874 e.Kr. og befinner seg i «okkultasjon» (ghayba). Shia-muslimer tror at han vil vende tilbake som Mahdi (den rettledede) ved verdens ende for å opprette rettferdighet.
Marjaiyya (religiøs autoritet): I shia-islam har høytstående lærde (ayatollaher og marjaer) en spesiell autoritet. Troende velger en marja al-taqlid (forbilde for etterfølgelse) som de følger i religiøse spørsmål. Dette systemet gir shia-lærde mer direkte innflytelse enn sunni-lærde vanligvis har.
Sunni-shia dialog: I moderne tid har det vært flere forsøk på dialog mellom sunni og shia. Amman-budskapet fra 2004, signert av over 200 islamske lærde fra begge retninger, anerkjente gyldigheten av alle store islamske retninger og fordømte takfir (å erklære andre muslimer som vantro).
Nevn tre forskjeller mellom sunni- og shia-islam. Hva er likt mellom dem?
Andre retninger og bevegelser
Utover hovedskillet mellom sunni og shia finnes det flere andre retninger og bevegelser innenfor islam.
Sufisme: Som vi så i kapittel 2.1, er sufisme den mystiske dimensjonen av islam. Sufi-ordener finnes innenfor både sunni- og shia-islam og legger vekt på indre gudsopplevelse, kjærlighet og åndelig utvikling. Store sufi-ordener som Qadiriyya, Naqshbandiyya og Mevleviyya har millioner av tilhengere.
Ibadisme: En tredje retning som verken er sunni eller shia. Ibadismen oppsto fra kharijittene -- en tidlig gruppe som brøt med både sunni og shia. I dag finnes ibadisme hovedsakelig i Oman, der den er den dominerende retningen, samt i deler av Nord-Afrika (Mzab i Algerie, Djerba i Tunisia). Ibaditter er kjent for moderat religiøs praksis og toleranse.
Salafisme: En bevegelse innenfor sunni-islam som ønsker å gå tilbake til praksisen til de tre første generasjonene av muslimer (al-salaf al-salih). Salafister avviser mye av den senere tolkningstradisjonen og mener at Koranen og hadith skal tolkes direkte, uten filter av rettsskoler. De fleste salafister er fredelige og fokuserer på personlig fromhet, men en liten minoritet knytter salafisme til politisk aktivisme eller vold.
Wahhabisme: En konservativ bevegelse grunnlagt av Muhammad ibn Abd al-Wahhab på 1700-tallet i det som i dag er Saudi-Arabia. Wahhabismen vektlegger streng monoteisme (tawhid) og avviser praksis de anser som innovasjoner eller avgudsdyrking, som helgendyrking, besøk ved graver og sufiske ritualer. Den har stor innflytelse gjennom Saudi-Arabias posisjon som vokter av de hellige stedene Mekka og Medina.
Ahmadiyya: En bevegelse grunnlagt i britisk India på 1800-tallet av Mirza Ghulam Ahmad, som hevdet å være Mahdi (den ventede rettledede) og en profet. De fleste andre muslimer avviser Ahmadiyya fordi de mener at Muhammad er den siste profeten. Ahmadiyya-muslimer er utsatt for forfølgelse i flere land, særlig Pakistan.
Hva er ibadisme?
Geografisk fordeling
Ulike islamske retninger dominerer i ulike deler av verden:
Sunni-dominerte land: De fleste muslimske land er overveiende sunni, inkludert Indonesia (verdens største muslimske land), Egypt, Tyrkia, Saudi-Arabia, Pakistan, Bangladesh, Malaysia, Nigeria og de fleste nord-afrikanske og sentral-asiatiske land.
Shia-dominerte land: Iran (statsreligion er tolvershia), Irak (flertall shia), Bahrain (flertall shia, men sunni-styre), Aserbajdsjan. Store shia-minoriteter finnes i Libanon, Kuwait, Saudi-Arabia og Jemen.
Konflikt og sameksistens: I mange land lever sunni og shia side om side uten store konflikter. Men i noen regioner, som Irak, Syria, Jemen og Bahrain, har sekteriske spenninger ført til vold og krig. Det er viktig å forstå at disse konfliktene sjelden handler bare om religion -- politikk, makt, økonomi og utenlandsk innblanding spiller ofte en like stor eller større rolle.
Iran og Saudi-Arabia: Rivaliseringen mellom shia-dominerte Iran og sunni-dominerte Saudi-Arabia har preget Midtøstens politikk i tiår og har bidratt til å forsterke sekteriske spenninger i regionen. Begge bruker religion som et politisk verktøy.
Forklar kort den historiske bakgrunnen for splittelsen mellom sunni og shia, fra Muhammads død til slaget ved Karbala. Hvorfor er Karbala fortsatt viktig for shia-muslimer i dag?
Hvorfor er det viktig å forstå at konflikter mellom sunni og shia sjelden handler bare om religion?
Drøft: Kan man sammenligne splittelsen mellom sunni og shia i islam med splittelsen mellom katolikker og protestanter i kristendommen? Hva er likt, og hva er ulikt?
Oppsummering
Splittelsen mellom sunni og shia oppsto etter Muhammads død i 632 som en uenighet om lederskap. Sunni aksepterte valget av Abu Bakr som kalif, mens shia mente Ali var den rettmessige lederen. Slaget ved Karbala i 680, der Husayn ble drept, ble en grunnfortelling i shia-islam.
Sunni (85--90 %) og shia (10--15 %) deler det meste av sin tro, men har viktige forskjeller i synet på lederskap, religiøs autoritet, visse praksiser og helligdager. Sunni-islam dominerer i de fleste muslimske land, mens shia er flertallet i Iran, Irak og Bahrain.
Andre retninger inkluderer ibadisme (Oman), salafisme, wahhabisme og Ahmadiyya. Sufisme finnes innenfor både sunni og shia og representerer islams mystiske dimensjon.
Konflikter mellom sunni og shia handler sjelden bare om religion -- politikk, makt og geopolitikk spiller ofte en like stor rolle. I mange deler av verden lever sunni og shia fredelig side om side.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.