7.2 Religion og kunst

Stein, lys og lyd

Se for deg at du står inne i en gotisk katedral. Søylene strekker seg oppover, farget lys faller inn gjennom glassmalte vinduer, og hele rommet ser ut til å peke mot himmelen. Eller tenk deg en moské med tak fylt av geometriske mønstre og vakker arabisk skrift. Disse byggverkene er ikke bare bygninger -- de er religiøs kunst, laget for å gi mennesker en opplevelse av noe hellig.

Religion har vært en av de viktigste drivkreftene bak kunst gjennom hele historien. Men forholdet mellom religion og kunst er sammensatt. Noen religioner har omfavnet billedkunst, mens andre har strenge forbud mot å avbilde det hellige. I denne fortellingen skal du se hvordan ulike religioner bruker arkitektur, bilder, musikk og kalligrafi til å uttrykke sin tro.

Hus for det hellige

La oss starte med byggverkene. Religiøse bygninger er blant de mest imponerende menneskeheten har skapt, og hvert trossamfunn har sine kjennetegn.

Kirker i kristendommen finnes i mange stiler. De gotiske katedralene, som Notre-Dame i Paris, har høye spir, spisse buer og store glassmalerier -- alt formet for å lede blikket oppover mot Gud. Ortodokse kirker har gjerne kupler og er rikt dekorert med ikoner og fresker, mens protestantiske kirker ofte er enklere, fordi reformasjonen la vekt på Guds ord framfor bilder.

Moskeer er islams bønnehus. Typiske trekk er en kuppel, én eller flere minareter (tårn som bønneropet lyder fra), en mihrab (en nisje i veggen som peker mot Mekka) og en minbar (preketribune). Moskeer dekoreres med geometriske mønstre og kalligrafi, men ikke med bilder av mennesker eller dyr.

Hindutempler er rike på skulpturer og farger, bygget som modeller av universet, med en celle innerst der gudebildet står. Buddhistiske templer og stupaer varierer fra forgylte praktbygg i Sørøst-Asia til den stille enkelheten i japanske zentempler. Og synagoger er jødiske forsamlingshus, ofte enkle utvendig, men med et hellig skap der Toraen oppbevares, og uten bilder av Gud.

Et byggverk kan også fortelle historie. Hagia Sofia i Istanbul ble reist som kristen katedral i 537 e.Kr., ble gjort om til moské etter erobringen i 1453, ble museum i 1934, og ble moské igjen i 2020 -- et levende eksempel på hvordan religion, kunst og historie veves sammen.

Bilder, toner og skrift

Når vi går fra byggverkene til det som fyller dem, møter vi et spennende skille. Noen religioner elsker bilder, andre har forbud mot dem.

Kristendommen har en lang tradisjon for billedkunst. I middelalderen var kirkenes malerier og mosaikker «de fattiges bibel» -- de fortalte bibelhistorier til folk som ikke kunne lese. Den ortodokse kirken er kjent for ikoner, religiøse bilder av Kristus, Maria og helgener, malt etter strenge regler. Ikoner regnes ikke bare som kunst, men som «vinduer til det guddommelige» som hjelper de troende å be.

Islam og jødedommen har derimot et bildeforbud. I islam er det forbudt å avbilde Gud, profeten Muhammad og levende vesener i religiøs kunst. I stedet blomstret geometriske mønstre, arabesker og framfor alt kalligrafi -- kunsten å skrive vakkert. Koranvers i kalligrafi er den fremste formen for utsmykning i moskeer, og kalligrafer har hatt høy status. I jødedommen er bildeforbudet knyttet til det andre av de ti bud, men det finnes rike tradisjoner for å pynte religiøse gjenstander og for hellig skrivekunst -- Torarullene skrives for hånd, helt feilfritt, av en spesialutdannet skriver.

Kalligrafi er også viktig utenfor islam. I japansk zenbuddhisme er kalligrafi (shodo) en meditativ praksis, og i kristendommens middelalder utsmykket munker bibeltekster i illuminerte manuskripter.

Til slutt musikken. Kristendommen har en enorm tradisjon med salmer, kor og orgel -- fra Bachs pasjoner til gospel. Islam har koranresitasjon og bønneropet (adhan), og i sufismen brukes musikk og dans for å nærme seg Gud. Hinduismen har bhajans og klassisk indisk musikk, buddhismen har mesing av hellige tekster, klokker og gonger, og jødedommen bruker blant annet sjofar-hornet ved store høytider. Gjennom kunsten uttrykker religionene sine dypeste sannheter.

Oppsummering

I denne fortellingen har du sett hvordan religion har vært en av de viktigste drivkreftene bak kunst gjennom historien. Kirker, moskeer, templer og synagoger skaper rom for det hellige gjennom arkitektur, hver med sine kjennetegn som kuppel, minaret, mihrab og spir.

Når det gjelder billedkunst, har kristendommen, hinduismen og buddhismen rike billedtradisjoner -- som de ortodokse ikonene -- mens islam og jødedommen har bildeforbud som i stedet ga grobunn for geometriske mønstre og kalligrafi. Kalligrafi har spesielt høy status i islam og i østasiatisk buddhisme.

Musikk brukes i de fleste religioner, fra kristne salmer og islamsk koranresitasjon til buddhistisk mesing og jødisk sjofar. Gjennom alle disse kunstformene uttrykker religionene sine dypeste sannheter og gir mennesker en opplevelse av det hellige.