7.2 Religion og kunst

Religion og kunst

Gjennom hele menneskehistorien har religion vært en av de viktigste drivkreftene bak kunst og arkitektur. Noen av verdens mest kjente og vakre byggverk er religiøse: gotiske katedraler som strekker seg mot himmelen, moskeer med intrikate geometriske mønstre, hindutempler dekket med fargerike skulpturer og buddhistiske templer omgitt av fredelige hager.

Men religion og kunst har et sammensatt forhold. Noen religioner har omfavnet billedkunst, mens andre har forbud mot å avbilde det hellige. I dette kapittelet skal vi utforske hvordan ulike religioner har brukt kunst til å uttrykke og formidle sin tro.

Religiøs arkitektur

Religiøse bygninger er blant de mest imponerende byggverkene menneskeheten har skapt. De er utformet for å skape en opplevelse av det hellige og for å samle troende til bønn og fellesskap.

Kirker i kristendommen varierer enormt i stil. Romanske kirker fra middelalderen har tykke vegger og halvsirkelformede buer. Gotiske katedraler, som Notre-Dame i Paris, har høye spir, spisse buer og store glassmalte vinduer som slipper inn farget lys. De gotiske katedralene ble bygget for å lede blikket oppover -- mot Gud. Ortodokse kirker har ofte kuppelformer og er rikt dekorert med ikoner og fresker på innsiden. Protestantiske kirker er gjerne enklere, fordi reformasjonen la vekt på Guds ord fremfor bilder.

Moskeer er islams bønnehus. Typiske trekk er en kuppel, en eller flere minareter (tårn som bønneropet lyder fra), en mihrab (en nisje i veggen som peker mot Mekka) og en minbar (en preketribune). Moskeer er ofte dekorert med geometriske mønstre og kalligrafi, men ikke med bilder av mennesker eller dyr. Gulvet er dekket med tepper, og det er ofte et vannbasseng for rituell vasking (wudu) utenfor.

Hindutempler er ofte rike på skulpturer og farger. De kan være små landsbytempler eller enorme tempelkomplekser som Angkor Wat i Kambodsja. Inne i tempelet er det en celle (garbhagriha) der gudebildet står. Hindutempler er bygget som modeller av universet, og de mange skulpturene forteller historier fra hinduistisk mytologi.

Buddhistiske templer og stupaer varierer med regionen. Stupaer er kuppelformede monumenter som ofte inneholder relikvier av Buddha. I Sørøst-Asia finnes pranktfulle tempel med forgylte stupaer, mens zenbuddhismens templer i Japan er kjent for sin enkelhet og ro. Buddhistiske templer har ofte statuer av Buddha i meditasjon.

Synagoger er jødiske forsamlingshus. De er ofte enklere enn kirker og moskeer på utsiden, men på innsiden finnes det hellige arket (Aron ha-kodesj) der Toraen oppbevares. Synagoger har ingen bilder av Gud.

Billedkunst og bildeforbud

Forholdet mellom religion og billedkunst er sammensatt. Noen religioner har en rik tradisjon for billedkunst, mens andre har strenge forbud mot å avbilde det hellige.

Kristendommen har en lang tradisjon for religiøs kunst. I den katolske og ortodokse kirken har malerier, skulpturer og mosaikker vært viktige redskaper for å formidle bibelhistorier til folk som ikke kunne lese. I middelalderen fungerte kirkenes utsmykning som «de fattiges bibel». Den ortodokse kirken har en spesielt rik tradisjon for ikoner -- religiøse bilder av Kristus, Maria og helgener, malt etter strenge regler. Ikoner regnes ikke bare som kunst, men som vinduer til det hellige. Under reformasjonen ble mye religiøs kunst fjernet fra protestantiske kirker fordi reformatorene mente at bilder kunne lede til avgudsdyrkelse.

Islam har et forbud mot å avbilde Gud, profeten Muhammad og generelt levende vesener i religiøs kunst. Forbudet er sterkest i moskeer og hellige skrifter. I stedet har islamsk kunst utviklet en fantastisk rikdom av geometriske mønstre og arabesker (planteinspirerte ornamenter) og kalligrafi (vakker skrift). Koranvers skrevet i kalligrafi er den viktigste formen for utsmykning i moskeer.

Jødedommen har også et bildeforbud knyttet til det andre av de ti bud: «Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde.» Derfor finnes det tradisjonelt ikke bilder av Gud i jødisk kunst, men det finnes rike tradisjoner for dekorasjon av religiøse gjenstander og synagoger.

Hinduismen og buddhismen har en rik tradisjon for billedkunst og skulptur. Hinduistiske gudebilder er fargerike og detaljrike, og de regnes som uttrykk for det guddommelige. Buddhastatuer finnes i utallige former og størrelser over hele Asia.

Musikk og religion

Musikk har en sentral plass i mange religioner, men forholdet til musikk varierer.

Kristendommen har en enorm musikkttradisjon. Salmer, kormusikk og orgelspill er sentrale deler av gudstjenesten i de fleste kirkesamfunn. Johann Sebastian Bachs pasjonsmusikk og Händels Messias er blant vestlig musikks mesterverk. Gospelmusikk fra afroamerikanske kirker har inspirert moderne pop og soul. I den ortodokse kirken synges liturgien uten instrumenter, bare med menneskestemmen.

Islam har en rik tradisjon for koranresitasjon -- kunsten å lese Koranen høyt med vakker stemme. Bønneropet (adhan) som lyder fra minareten fem ganger om dagen er også en form for religiøs sang. I sufismen (islamsk mystikk) brukes musikk og dans til å komme nærmere Gud, kjent gjennom de «dansende dervisjene». Noen retninger innen islam er mer skeptiske til musikk, og mener at den kan distrahere fra det guddommelige.

Hinduismen bruker musikk aktivt i gudstjenester (puja) og festivaler. Bhajans (religiøse sanger) synges i templer og hjem. Klassisk indisk musikk har dype røtter i hinduistisk tradisjon.

Buddhismen bruker mesing av sutras (hellige tekster), klokker og gonger i meditasjon og seremonier. Tibetansk buddhisme er kjent for strupesynging og bruk av instrumenter som langhornene (dungchen).

Jødedommen bruker musikk i synagogen, spesielt sjofar (et horn av vær) under viktige høytider. Kantoren (chazan) leder den musikalske delen av gudstjenesten med sang.

Kalligrafi -- skrift som kunst

Kalligrafi, kunsten å skrive vakkert for hånd, har en spesiell plass i flere religioner.

I islam er kalligrafi den høyeste formen for religiøs kunst. Koranvers skrevet i vakker skrift pryder moskeer, bøker og hverdagsgjenstander. Arabisk kalligrafi har mange stilarter, fra den kantede kufi-stilen til den flytende naskh-stilen. Kalligrafer har tradisjonelt hatt en høy status i islamske samfunn.

I østasiatiske religioner er kalligrafi også viktig. I zenbuddhisme i Japan er kalligrafi (shodo) en meditativ praksis. Kinesisk og japansk kalligrafi brukes til å skrive buddhistiske sutras og konfusianske tekster. Å skrive med pensel krever konsentrasjon og ro, noe som gjør kalligrafien til en form for meditasjon i seg selv.

I jødedommen er skriving av Torarullene et hellig arbeid som utføres av en spesialutdannet skriver (sofer). Hver bokstav skrives for hånd med en fjærpenn på pergament, og teksten må være helt feilfri.

I kristendommen var illuminerte manuskripter -- bøker utsmykket med vakre illustrasjoner og dekorert skrift -- viktige i middelalderen. Munker i klostre brukte år på å kopiere og utsmykke bibelske tekster.

Oppsummering

Religion har vært en av de viktigste drivkreftene bak kunst og arkitektur gjennom historien. Kirker, moskeer, templer og synagoger viser hvordan religioner skaper rom for det hellige gjennom arkitektur. Billedkunst har en sentral plass i kristendommen, hinduismen og buddhismen, mens islam og jødedommen har bildeforbud som har ført til rike tradisjoner innen geometriske mønstre og kalligrafi. Musikk brukes i de fleste religioner, fra kristne salmer og islamsk koranresitasjon til buddhistisk meditativ mesing. Kalligrafi er en spesielt høyt verdsatt kunstform i islam og østasiatisk buddhisme. Gjennom kunsten uttrykker religioner sine dypeste sannheter og skaper opplevelser av det hellige.