5.2 Konsekvensetikk og pliktetikk
Lær om to sentrale etiske teorier og hvordan de kan brukes til å vurdere handlinger.
Konsekvensetikk og pliktetikk
Når vi står overfor et vanskelig valg, finnes det ulike måter å tenke på. Bør vi vurdere hva som gir best resultat? Eller finnes det regler vi alltid bør følge, uansett konsekvenser?
I dette kapittelet skal du lære om to av de viktigste etiske teoriene: konsekvensetikk (også kalt utilitarisme) og pliktetikk. Disse to tilnærmingene gir ofte ulike svar på samme etiske spørsmål, og ved å forstå begge får du bedre verktøy til å tenke gjennom vanskelige dilemmaer.
Konsekvensetikk (utilitarisme)
Konsekvensetikk er en etisk teori som sier at en handling er riktig hvis den fører til gode konsekvenser, og gal hvis den fører til dårlige konsekvenser. Det som teller, er altså resultatet av handlingen -- ikke hensikten eller regelen bak.
Den mest kjente formen for konsekvensetikk er utilitarisme, utviklet av de britiske filosofene Jeremy Bentham (1748--1832) og John Stuart Mill (1806--1873). Utilitarismens grunnprinsipp er:
> «Størst mulig lykke for flest mulig.»
Dette betyr at den handlingen som skaper mest lykke (eller minst lidelse) totalt sett, er den riktige handlingen. Alle som berøres av handlingen, teller like mye -- din egen lykke er ikke viktigere enn andres.
Jeremy Bentham mente at vi kunne beregne lykke nesten matematisk: telle opp all glede og all smerte som en handling fører til, og velge det alternativet som gir mest glede totalt. John Stuart Mill var delvis enig, men la til at noen typer lykke er kvalitativt bedre enn andre -- for eksempel at intellektuell glede er mer verdt enn fysisk nytelse.
Styrker ved konsekvensetikk
- Den er praktisk og resultatorientert
- Den tar hensyn til alle som berøres av en handling
- Den er fleksibel -- den tilpasser seg situasjonen
Svakheter ved konsekvensetikk
- Det kan være vanskelig å forutse alle konsekvenser
- Den kan rettferdiggjøre urettferdige handlinger hvis resultatet er godt nok (f.eks. å ofre én person for å redde mange)
- Den kan overse individets rettigheter hvis flertallet tjener på det
En løpsk trikk er i ferd med å kjøre over fem personer som er bundet fast til skinnene. Du står ved en spak og kan styre trikken over til et sidespor, der det ligger én person bundet fast. Hva bør du gjøre?
Ifølge konsekvensetikk bør du dra i spaken og styre trikken over til sidesporet. Begrunnelsen er enkel: det er bedre at én person dør enn at fem personer dør. Handlingen som gir minst lidelse totalt sett, er den riktige. Men mange føler at det er noe galt med å aktivt velge å drepe noen, selv om det redder flere liv. Denne magefølelsen peker mot pliktetikkens argumenter -- at noen handlinger er gale i seg selv, uansett konsekvenser.
Hva er grunnprinsippet i utilitarismen?
Hvem av disse er kjent som en av grunnleggerne av utilitarismen?
Pliktetikk
Pliktetikk tar et helt annet utgangspunkt enn konsekvensetikk. I stedet for å se på konsekvensene av en handling, spør pliktetikken: Finnes det regler eller plikter som vi alltid bør følge, uansett hva konsekvensene blir?
Den viktigste pliktetikeren er den tyske filosofen Immanuel Kant (1724--1804). Kant mente at noen handlinger er riktige eller gale i seg selv -- uavhengig av konsekvensene. Det avgjørende er ikke hva som skjer etterpå, men om handlingen er i tråd med moralske prinsipper.
Kant utviklet det han kalte det kategoriske imperativ, som er en test for å avgjøre om en handling er moralsk riktig. Det kategoriske imperativ har flere formuleringer, men de to viktigste er:
1. Universaliseringsformelen
> «Handle bare etter den regelen som du samtidig kan ville skal bli en allmenn lov.»
Dette betyr: Før du handler, spør deg selv -- hva om alle gjorde dette? Kan du ville at regelen bak handlingen din skulle gjelde for alle, alltid? Hvis svaret er nei, er handlingen gal.
For eksempel: Kan du ville at alle skal lyve når det passer dem? Nei, for da ville ingen tro på hverandre, og løgn ville miste sin mening. Altså er løgn alltid galt ifølge Kant.
2. Mennesket som mål i seg selv
> «Handle slik at du alltid behandler menneskeheten, enten i din egen person eller i enhver annen, som et mål i seg selv, og aldri bare som et middel.»
Dette betyr at du aldri skal bruke andre mennesker kun som verktøy for å oppnå noe. Alle mennesker har en iboende verdighet som må respekteres.
Styrker ved pliktetikk
- Den beskytter individets rettigheter uansett hva flertallet mener
- Den gir klare regler som er lette å følge
- Den tar menneskets verdighet på alvor
Svakheter ved pliktetikk
- Den kan være rigid -- noen ganger kan det virke feil å følge en regel uansett konsekvenser
- Hva gjør man når to plikter kolliderer (for eksempel plikten til å være ærlig og plikten til å beskytte en venn)?
- Den tar ikke hensyn til konsekvensene, noe som av og til kan føre til dårlige utfall
Det kategoriske imperativ er Kants test for om en handling er moralsk riktig. Den viktigste formuleringen er: «Handle bare etter den regelen som du samtidig kan ville skal bli en allmenn lov.» Det betyr: Hva om alle gjorde dette? Hvis du ikke kan ville at alle handler slik, er handlingen gal.
Under andre verdenskrig skjulte noen nordmenn jødiske flyktninger i hjemmene sine. Når nazistene kom og spurte: «Skjuler dere noen her?» -- var det riktig å lyve?
Her gir de to etiske teoriene ulike svar:
Konsekvensetikk: Ja, det er riktig å lyve. Konsekvensene av å fortelle sannheten (at flyktningene blir funnet og drept) er mye verre enn konsekvensene av å lyve (at flyktningene overlever). Den handlingen som gir minst lidelse totalt, er å lyve.
Pliktetikk (Kant): Her oppstår det et dilemma. Kant mente at løgn alltid er galt -- du kan ikke ville at alle skal lyve. Men de fleste pliktetikere i dag vil si at plikten til å beskytte uskyldige menneskeliv veier tyngre enn plikten til å snakke sant. Dette viser at selv strenge regler noen ganger kan kollidere.
Ifølge Kants kategoriske imperativ: Hvordan tester du om en handling er moralsk riktig?
Konsekvensetikk vs. pliktetikk -- en sammenligning
| Konsekvensetikk | Pliktetikk | |
|---|---|---|
| Hva teller? | Konsekvensene av handlingen | Regelen/prinsippet bak handlingen |
| Grunnspørsmål | «Hva gir best resultat?» | «Hvilken regel bør vi følge?» |
| Viktig filosof | Jeremy Bentham, John Stuart Mill | Immanuel Kant |
| Styrke | Fleksibel og praktisk | Beskytter individets rettigheter |
| Svakhet | Kan ofre individet for flertallet | Kan være rigid og urealistisk |
| Eksempel | «Lyv for å redde et liv -- konsekvensene er gode» | «Løgn er alltid galt -- regelen gjelder uansett» |
De fleste mennesker bruker elementer fra begge teoriene i hverdagen. Noen ganger tenker vi mest på konsekvensene (konsekvensetikk), andre ganger holder vi fast ved prinsipper vi mener er ufravikelige (pliktetikk). En moden etisk tenker kjenner til begge tilnærmingene og kan bruke dem som verktøy i ulike situasjoner.
Les følgende dilemma og analyser det med BÅDE konsekvensetikk og pliktetikk:
Emma finner ut at bestevenninnen hennes har jukset på en viktig prøve. Læreren spør Emma rett ut: «Vet du om noen har jukset?» Hva bør Emma svare?
Skriv hva konsekvensetikken og pliktetikken ville anbefalt, og forklar begrunnelsen i hvert tilfelle.
Trikkeproblemet (trolley problem): En løpsk trikk er i ferd med å kjøre over fem personer. Du kan dra i en spak slik at trikken skifter spor, men da vil én person bli kjørt over i stedet. Hva ville en konsekvensetiker si? Hva ville en pliktetiker si? Hva mener du selv, og hvorfor?
Drøft: Er det noensinne riktig å bryte en regel for å oppnå et godt resultat? Bruk eksempler og henvis til både konsekvensetikk og pliktetikk i svaret ditt.
Oppsummering
Konsekvensetikk (utilitarisme) bedømmer handlinger ut fra konsekvensene: den handlingen som gir størst mulig lykke for flest mulig, er riktig. Den ble utviklet av Jeremy Bentham og John Stuart Mill.
Pliktetikk sier at noen handlinger er riktige eller gale i seg selv, uavhengig av konsekvensene. Immanuel Kant formulerte det kategoriske imperativ: handle bare etter den regelen du kan ville skal bli en allmenn lov.
De to teoriene gir ofte ulike svar på etiske spørsmål. Konsekvensetikken er fleksibel og resultatorientert, men kan ofre individet for flertallet. Pliktetikken beskytter individets rettigheter, men kan være rigid. I praksis bruker de fleste mennesker elementer fra begge tilnærmingene.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.