13.1 Årsaker og krigens gang

Den morke morgenen

Tenk deg at du vakner tidlig om morgenen 1. september 1939. Du bor i en liten polsk by nær den tyske grensen. Klokken er litt over fire. Plutselig horer du en durende lyd fra himmelen - hundrevis av fly. Sa kommer eksplosjonene. Hus raser sammen. Folk skriker. Tyske panservogner ruller over grensen.

Andre verdenskrig har begynt.

I lopet av de neste seks arene skal denne krigen ta mellom 70 og 85 millioner menneskeliv. Det er flere enn hele Norges befolkning - ganget med femten. Store deler av Europa og Asia skal legges i ruiner. Og verden skal for alltid bli forandret.

Hvordan kunne dette skje? Hadde ikke menneskeheten lart av forste verdenskrigs redsler, bare tjue ar tidligere? La oss folge denne historien sammen - fra arsakene bak krigen til den endelige kapitulasjonen.

Rotene til katastrofen

For a forsta hvorfor andre verdenskrig brøt ut, ma vi ga tilbake til avslutningen av den forste. I 1919 ble Versailles-traktaten underskrevet. Denne fredsavtalen var ment a sikre at Tyskland aldri igjen kunne true verdensfreden. Men i stedet sadde den froene til en ny og enda verre konflikt.

Tenk deg at du er tysk i 1919. Dere har nettopp tapt krigen - men mange tyskere folte at de ikke egentlig var beseiret pa slagmarken. Na tvinges landet til a akseptere all skylden for krigen. Enorme krigserstatninger skal betales. Viktige territorier blir tatt fra dere - Alsace-Lorraine til Frankrike, omrader i ost til det nyopprettede Polen. Militaret krympes til 100 000 mann. Flyvapen og ubater forbys.

Denne ydmykelsen skapte en dyp bitterhet. Da den okonomiske krisen pa 1930-tallet rammet og millioner ble arbeidsledige, var det en mann som visste a utnytte denne bitterheten. Adolf Hitler lovte a rive i stykker Versailles-traktaten og gjenreise Tysklands storhet. Og folk lyttet.

Men krigen kom ikke bare av Versailles. Den kom ogsa av appeasement - ettergivenhetspolitikken. Storbritannia og Frankrike var sa desperate etter a unnga en ny krig at de ga etter gang pa gang nar Hitler krevde mer. De lot ham remilitarisere Rhinland i 1936. De lot ham annektere Osterrike i 1938. Ved Munchen-konferansen samme ar ga de ham Sudetenland - og tsjekkerne ble ikke engang invitert til a uttale seg om sin egen skjebne.

Hver gang Hitler fikk viljen sin, ble han modigere. Hver innrommelse overbeviste ham om at Vestmaktene var svake. Til slutt var det ingen grenser igjen.

Blitzkrig - lynkrigen

Da krigen forst brøt ut, viste Tyskland en ny og skremmende form for krigforing: blitzkrig, eller lynkrig.

Forestill deg at du er en polsk soldat i september 1939. Dere har forberedt dere pa krig slik deres fedre kjempet i 1914 - med skyttergraver og langsomme fremrykninger. Men det som moter dere er noe helt annet. Forst kommer flyene - hundrevis av dem - som bomber forsvarslinjer, veier og byer. For dere rekker a samle dere, dundrer panservognene gjennom forsvarslinjene deres. Bak dem folger motorisert infanteri som rydder opp. Kommunikasjonslinjene kuttes. Dere er omringet for dere forstår hva som skjer.

Pa bare fem uker var Polen beseiret. Neste var - Danmark og Norge i april 1940. Danmark falt pa én dag. Norge holdt ut i to maneder, men matte til slutt gi tapt. Og sa kom det virkelige sjokket: Frankrike.

Frankrike hadde verdens rykte som den sterkeste landmakten i Europa. De hadde bygget Maginot-linjen - et enormt festningsverk langs grensen til Tyskland. Men tyskerne bare gikk rundt den, gjennom Belgia og Ardennene. Pa seks uker var Frankrike beseiret. Den stormakten som hadde holdt ut i fire ar under forste verdenskrig, kollapset pa halvannen maned.

Ved sommeren 1940 kontrollerte Hitler det meste av Vest-Europa. Bare Storbritannia holdt stand, alene pa den andre siden av Kanalen. Winston Churchill lovte at de ville "kjempe pa strendene, kjempe pa landingsplassene" - aldri overgi seg. Men situasjonen sa desperat ut.

Vendepunktet: 1941

1941 var aret da krigen forandret karakter fullstendig. To hendelser endret alt.

Den forste kom 22. juni 1941: Operasjon Barbarossa. Hitler brøt ikke-angrepspakten med Stalin og sendte tre millioner soldater inn i Sovjetunionen. Det var historiens storste militare invasjon.

Tenk deg at du er en ung sovjetisk soldat denne sommeren. Tyskerne ruller frem med en fart ingen trodde var mulig. Millioner av dine kamerater blir drept eller tatt til fange i enorme innringningsslag. Byene faller en etter en. Innen hosten star fienden utenfor Moskva.

Men sa snur det. Den russiske vinteren setter inn - kaldere enn tyskerne hadde forberedt seg pa. Forsyningslinjene strekkes til bristepunktet. Sovjeterne mottar friske tropper fra Sibir. Fremrykkingen stopper. Hitler har gjort den samme feilen som Napoleon hundre ar tidligere - han har undervurdert Russland.

Den andre hendelsen kom 7. desember 1941: Pearl Harbor. Japan angrep den amerikanske flatebasen pa Hawaii uten krigserklaering. President Roosevelt kalte det "en dag som vil leve i vanare". USA var na i krig.

Med ett hadde Hitler fatt to nye fiender - bade Sovjetunionen og USA. Aksemaktene stod na mot en koalisjon med uendelige ressurser: Amerikas industri, Sovjetunionens millionhaer, det britiske imperiet. Fra dette oyeblikket var aksemaktenes nederlag bare et sporsmal om tid. Men det skulle ta fire forferdelige ar til.

Total krig

Andre verdenskrig var en total krig pa en mate som overgikk alt menneskeheten hadde sett for. Dette begrepet betyr at hele samfunnet mobiliseres for krigsinnsatsen - det finnes ikke lenger noe skille mellom front og hjemmefront.

Tenk deg at du er en vanlig arbeider i en storby - la oss si London eller Berlin. Livet ditt er fullstendig forandret av krigen. Fabrikken din produserer ikke lenger forbruksvarer, men bomber og kuler. Maten er rasjonert. Om natten horer du flyalarmene og ma ned i bomberommet mens eksplosjoner ryster byen. Kanskje blir huset ditt truffet. Kanskje dor naboen din.

For sivilbefolkningen var denne krigen like farlig som for soldatene. Strategisk bombing av byer ble brukt av begge sider. Tyskerne bombet London under "the Blitz". De allierte bombet tyske byer til grus - Dresden, Hamburg, Koln. I Asia brente amerikanske brannbomber ned Tokyo. Og til slutt kom atombombene over Hiroshima og Nagasaki.

Over halvparten av alle som dode i andre verdenskrig var sivile - ikke soldater. Dette var nytt. I forste verdenskrig dode soldatene i skyttergravene. I andre verdenskrig dode kvinner, barn og gamle i sine egne hjem.

Og sa var det ideologien. Dette var ikke bare en krig om territorier eller ressurser. Det var en kamp mellom verdensanskuelser. Pa den ene siden fascisme og nazisme - med sin raselare, sin forakt for demokrati, sin tro pa den sterkestes rett. Pa den andre siden demokrati og kommunisme - som trass sine forskjeller var enige om at nazismen matte knuses.

Krigens slutt

I 1942-43 begynte aksemaktene a tape. Ved Stalingrad ble en hel tysk arme omringet og tilintetgjort - 300 000 soldater. I Nord-Afrika ble Rommels styrker drevet tilbake. I Stillehavet begynte USA a gjenerobre oyene Japan hadde tatt.

D-dagen, 6. juni 1944, apnet en ny front i vest. 150 000 allierte soldater landsatte pa strendene i Normandie. Det var historiens storste amfibieinvasjon. Na matte Tyskland kjempe pa tre fronter - i ost mot Sovjet, i vest mot amerikanerne og britene, og i sor i Italia.

Det gikk fort na. Paris ble frigjort i august 1944. Sovjetiske styrker rykket vestover gjennom Polen. I april 1945 nærmet de seg Berlin fra alle kanter.

Tenk deg at du er i Berlin i disse siste dagene. Byen ligger i ruiner. Maten er slutt. Russiske granater regner ned. I bunkeren sin nekter Hitler a akseptere nederlaget. Den 30. april tar han sitt eget liv. Atte dager senere, 8. mai 1945, kapitulerer Tyskland betingelseslost.

Men i Asia fortsetter krigen. Japan nekter a overgi seg. USA star overfor valget mellom en blodig invasjon av Japan - som kunne koste hundretusener av amerikanske liv - eller a bruke et nytt og forferdelig vapen.

Den 6. august 1945 slipper B-29-flyet "Enola Gay" en atombombe over Hiroshima. Mellom 70 000 og 80 000 mennesker dor oyeblikkelig. Tre dager senere faller en ny bombe over Nagasaki. Den 15. august kunngjor keiseren Japans kapitulasjon.

Andre verdenskrig er over. Men verden er for alltid forandret.

Oppsummering

Andre verdenskrig var historiens mest odeleggende konflikt. Fra Hitlers angrep pa Polen i 1939 til Japans kapitulasjon i 1945 dode mellom 70 og 85 millioner mennesker. Krigen forandret verden fundamentalt og la grunnlaget for den verdensordenen vi lever i i dag.

Nokkelbegreper du na kjenner:
- Versailles-traktaten: Fredsavtalen fra 1919 som skapte bitterhet og revansjelyst i Tyskland
- Appeasement: Politikken med a gi etter for Hitler for a unnga krig
- Blitzkrig: Tysklands lynkrigstaktikk med fly, panser og motorisert infanteri
- Operasjon Barbarossa: Tysklands invasjon av Sovjet i juni 1941
- Pearl Harbor: Japans angrep pa USA i desember 1941
- Total krig: Krig der hele samfunnet mobiliseres og sivile er mal
- D-dagen: De alliertes landgang i Normandie 6. juni 1944
- Stalingrad: Det psykologiske vendepunktet da en tysk arme ble tilintetgjort

Det viktigste du tar med deg:
Andre verdenskrig viste hva som kan skje nar aggressive ideologier far vokse uhindret og nar demokratier nøler for lenge med a sta imot. Den larte verden at noen konflikter ikke kan loses gjennom ettergivenhet, og at prisen for krig - sarlig moderne, total krig - er sa forferdelig at alt ma gjores for a forhindre den.