8.1 Nasjonalismens fremvekst

Hva er nasjonalisme?

Nasjonalisme er ideen om at verden er delt inn i nasjoner, og at hver nasjon har rett til sin egen stat. En nasjon er et fellesskap av mennesker som deler språk, kultur, historie og ofte religion.

Før 1800-tallet var de fleste europeere først og fremst lojale mot sin landsby, sin region, sin religion eller sin konge - ikke mot en "nasjon". Nasjonalismen var en ny idé som vokste frem med den franske revolusjonen og romantikken.

Nasjonalismen ble en av 1800-tallets mektigste politiske krefter. Den inspirerte frigjøringsbevegelser, samlet splittede folk, men førte også til konflikter og kriger.

Nasjonalismens røtter

Nasjonalismen hadde flere kilder:

Den franske revolusjonen erstattet lojalitet til kongen med lojalitet til nasjonen. "Fedrelandet" ble den høyeste verdien. Revolusjonskrigene spredte ideen om at folket utgjør en nasjon som kan forme sin egen skjebne.

Romantikken var en kulturell bevegelse som oppvurderte følelser, natur og fortid. Romantikerne søkte det unike ved hvert folk - folkeeventyr, folkesanger, språk. De skapte nasjonale helter og myter.

Språket ble sett som nasjonens sjel. Språkforskere samlet inn dialekter, ordtak og folkeminne. Forfattere skapte et nasjonalt skriftspråk. I mange land ble dette et politisk prosjekt.

Nasjonsbygging og samling

Nasjonalismen førte til to typer politisk endring på 1800-tallet:

Samling av delte nasjoner:
- Italia var splittet i mange småstater. Gjennom kriger og diplomati ble Italia samlet under kongen av Sardinia i 1861. Prosessen kalles "Risorgimento" (gjenfødelse).
- Tyskland besto av mange stater. Prøyssen under Otto von Bismarck samlet Tyskland gjennom tre kriger. Det tyske keiserriket ble proklamert i 1871.

Frigjøring fra imperier:
- Grekenland frigjorde seg fra Det osmanske riket (1821-1832)
- Belgia ble uavhengig fra Nederland (1830)
- Mange folk i Østerrike-Ungarn og Det osmanske riket krevde selvstyre

Nasjonalismen kunne både forene og splitte - den samlet italienere og tyskere, men truet flernasjonale imperier.

Nasjonalismens skyggeside

Nasjonalismen hadde også en mørk side. Ideen om nasjonen som det høyeste fellesskapet kunne bli ekskluderende og aggressiv:

Ekskludering av minoriteter: De som ikke "passet inn" i nasjonen - religiøse minoriteter, etniske grupper, innvandrere - ble ofte diskriminert eller forfulgt. Jøder i mange land opplevde økt antisemittisme.

Imperialisme: "Nasjonal storhet" ble brukt til å rettferdiggjøre kolonialisme. Europeiske nasjoner konkurrerte om å erobre kolonier i Afrika og Asia.

Aggresiv utenrikspolitikk: Nasjonalisme førte til rivalisering mellom stormaktene. Kapprustning og alliansesystemer skapte spenninger som utløste første verdenskrig.

Ekstrem nasjonalisme i det 20. århundre: Fascismen og nazismen bygget på nasjonalistiske ideer tatt til ekstrem. Holocaust og andre folkemord var konsekvensen.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Nasjonalisme: Nasjonalisme er en politisk ideologi som hevder at nasjonen er den grunnleggende enheten i politikken.
- Romantikken: Romantikken var en kulturell bevegelse (ca. 1800-1850) som reagerte mot opplysningstidens fornuftsdyrking.
- Hva er nasjonalisme?: Nasjonalisme er ideen om at verden er delt inn i nasjoner, og at hver nasjon har rett til sin egen stat.
- Nasjonalismens røtter: Nasjonalismen hadde flere kilder
- Nasjonsbygging og samling: Nasjonalismen førte til to typer politisk endring på 1800-tallet

Nøkkelbegreper