4.3 Eliminasjon og inkontinens

Det ingen liker å snakke om

For de fleste av oss er det å gå på toalettet noe vi gjør uten å tenke over det. Men forestill deg hvordan det ville være å ikke lenger ha kontroll -- å lekke urin når du hoster, ikke rekke fram i tide, eller måtte ha hjelp til noe så privat. For mange av brukerne du møter, er dette virkeligheten, og det oppleves ofte som flaut og nedverdigende.

Eliminasjon -- tømming av urin og avføring -- er et av kroppens mest grunnleggende behov, og problemer med det kan være svært belastende for et menneske. Som helsefagarbeider må du kunne tre tre ting på en gang: observere nøye, tilrettelegge praktisk, og hele tiden ivareta brukerens verdighet. Måten du snakker om og håndterer disse tingene på, betyr alt for hvordan brukeren har det.

I dette kapittelet skal vi lære hva normal eliminasjon er og hva du skal observere, bli kjent med de ulike formene for inkontinens og tiltakene mot dem, og forstå hvordan vi steller kateter og stomi -- alltid med respekt for mennesket bak.

Observasjon og inkontinens

For å oppdage når noe er galt, må du vite hva som er normalt. Normal vannlating skjer 4-8 ganger i døgnet, med en produksjon på 1-2 liter urin, og normal urin er lys gul til gul med mild lukt. Avføringen er normalt formet og myk, brun i fargen, og hyppigheten varierer individuelt fra flere ganger daglig til annenhver dag. Når du observerer eliminasjon, ser du etter avvik: blod i urin eller avføring, mørk eller illeluktende urin, fravær av urin eller svært liten mengde, forstoppelse over flere dager, langvarig diaré, og smerter eller ubehag. Alle slike funn skal dokumenteres og rapporteres -- de kan være tegn på alt fra urinveisinfeksjon til alvorligere sykdom.

Inkontinens er ufrivillig lekkasje av urin eller avføring, og det er svært vanlig -- urininkontinens rammer opptil 25 prosent av kvinner og 10 prosent av menn, og blir vanligere med alderen. Det finnes flere typer, og de skyldes ulike ting. Stressinkontinens gir lekkasje ved hoste, nysing eller anstrengelse, fordi trykket i magen øker. Urgeinkontinens kjennetegnes av en plutselig, sterk trang etterfulgt av lekkasje -- personen rekker rett og slett ikke fram til toalettet. Overløpsinkontinens er drypping fra en overfylt blære, og funksjonell inkontinens skyldes at fysiske eller kognitive begrensninger hindrer brukeren i å komme seg på toalettet i tide.

Det gode er at mye kan gjøres. Forebyggende tiltak omfatter bekkenbunnstrening som styrker muskulaturen, blæretrening med faste toalettider og gradvis lengre intervaller, tilstrekkelig væskeinntak -- for lite væske gir konsentrert urin som irriterer blæren -- og tilrettelagte toalettbesøk til faste tider. Når lekkasjen likevel kommer, finnes ulike inkontinensprodukter: bind og truseinnlegg for lett lekkasje, inkontinensbukser for større lekkasje, og uridom, et utvendig kateter for menn. Produktet velges ut fra lekkasjemengde og brukerens behov.

Gjennom alt dette er tonen avgjørende. Eliminasjonsproblemer oppleves ofte som pinlige, og din oppgave er å normalisere -- inkontinens er svært vanlig -- og unngå negative kommentarer eller kroppsspråk. Du sørger for privatliv ved toalettbesøk, skifter inkontinensprodukter diskret og respektfullt, bruker nøytrale ord og lar brukeren beholde mest mulig kontroll. Ta Solveig på 80 år med urgeinkontinens, som blir lei seg når hun ikke rekker toalettet. Du tilbyr toalettbesøk hver andre time og rundt måltider, gjør en bekkenpotte lett tilgjengelig og setter opp nattlys, gir henne en inkontinenstruse som trygghet, og hjelper henne med daglig bekkenbunnstrening. Du snakker åpent og normaliserende om det, og dokumenterer når lekkasjene skjer. Etter noen uker med faste rutiner får Solveig færre lekkasjer, føler seg tryggere og blir mer sosial igjen.

Kateter og stomi

Noen ganger må urinen tømmes på annen måte enn ved naturlig vannlating, og da brukes kateter. Et permanent kateter, ofte forkortet KAD, ligger i blæren over tid og kobles til en oppsamlingspose. Ved intermitterende kateterisering, kalt RIK, settes i stedet et engangskateter inn for å tømme blæren og fjernes etterpå. Begge krever rene, ofte sterile prosedyrer, fordi kateter øker risikoen for urinveisinfeksjon. Som helsefagarbeider kan du utføre kateterpleie etter opplæring, og her er det noen viktige regler. Du vasker området rundt kateteret daglig, og oppsamlingsposen skal alltid henge under blærenivå -- ellers kan urinen renne tilbake i blæren og gi infeksjon. Du følger med på tegn til infeksjon som uklar urin, sterk lukt og feber, passer på at kateteret ikke er bøyd eller blokkert, og dokumenterer urinmengde og utseende.

En stomi er noe annet -- en kirurgisk anlagt åpning i bukveggen som leder tarminnhold eller urin ut av kroppen. Det finnes tre hovedtyper, og forskjellen er viktig. En kolostomi er en åpning fra tykktarmen, plassert oftest på venstre side av magen, og fordi tykktarmen allerede har trukket ut det meste av væsken, gir den formet eller halvfast avføring. En ileostomi er en åpning fra tynntarmen, oftest på høyre side, og siden væsken ennå ikke er absorbert, gir den tynnflytende avføring -- noe som gir økt risiko for dehydrering og elektrolyttforstyrrelser. En urostomi er en åpning for urin, der urinen ledes gjennom et stykke tarm til stomiåpningen, og brukeren har alltid pose på.

Stomipleie krever at du skifter stomiposen regelmessig, vasker området rundt stomien med lunkent vann, og observerer huden for irritasjon og sårhet. Du tilpasser platestørrelsen nøyaktig til stomien og kontrollerer at posen sitter tett, slik at du forebygger lekkasje -- som både er ubehagelig for brukeren og skadelig for huden rundt. En stomi er en stor endring i et menneskes liv, og varsom, kyndig stell betyr mye for hvordan brukeren mestrer hverdagen med den.

Oppsummering

Vi begynte med det ingen liker å snakke om, og så at eliminasjon er et grunnleggende behov som krever både observasjon, tilrettelegging og verdighet. Ved å kjenne det normale -- urinmengde, farge og hyppighet -- oppdager du avvik som skal rapporteres.

Inkontinens finnes i flere former -- stress-, urge-, overløps- og funksjonell -- og kan ofte forbedres med bekkenbunnstrening, blæretrening, faste toalettrutiner og tilpassede produkter, slik vi så med Solveig. Kateter krever god hygiene, og oppsamlingsposen skal alltid henge under blærenivå. Stomi finnes som kolostomi, ileostomi og urostomi, der ileostomi gir særlig risiko for dehydrering. Gjennom alt sammen er det måten du møter mennesket på -- med diskresjon, varsomhet og respekt -- som avgjør hvordan brukeren opplever et tema som mange synes er pinlig.