Tilbake
4.3
Eliminasjon og inkontinens

4.3 Eliminasjon og inkontinens

Ivaretakelse av eliminasjonsbehov, forebygging og håndtering av inkontinens, og bruk av hjelpemidler.

45 min
5 oppgaver
EliminasjonInkontinensKateteriseringStomi
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 5 oppgaver

Eliminasjon – et grunnleggende behov

Eliminasjon, altså tømming av urin og avføring, er et av kroppens mest grunnleggende behov. Mange brukere i helsetjenesten har problemer med eliminasjon, og dette kan være svært belastende. Som helsefagarbeider må du kunne observere, tilrettelegge og assistere med verdighet.

I dette kapittelet lærer du:
- Hva normal eliminasjon innebærer
- Ulike former for inkontinens
- Kateter og kateterpleie
- Stomi og stomipleie

Eliminasjon
Eliminasjon er kroppens prosess for å kvitte seg med avfallsstoffer gjennom urin (vannlating) og avføring (defekasjon). Normal vannlating skjer 4-8 ganger i døgnet med en produksjon på 1-2 liter urin. Normal avføring varierer fra flere ganger daglig til annenhver dag, og avhenger av kost, aktivitet og væskeinntak.

Observasjon av eliminasjon

Urin – hva du bør observere:
- Mengde: Normalt 1-2 liter per døgn
- Farge: Normal urin er lys gul til gul
- Lukt: Normalt mild, sterk lukt kan tyde på infeksjon
- Hyppighet: 4-8 ganger per døgn
- Smerter eller svie ved vannlating

Avføring – hva du bør observere:
- Konsistens: Normal er formet og myk
- Farge: Normalt brun
- Hyppighet: Varierer individuelt
- Blod, slim eller uvanlig farge
- Smerter ved avføring

Viktige tegn å rapportere:
- Blod i urin (hematuri) eller avføring
- Mørk eller illeluktende urin
- Ingen urin (anuri) eller svært liten mengde (oliguri)
- Obstipasjon (forstoppelse) over flere dager
- Diaré over lengre tid
- Smerter eller ubehag

Inkontinens
Inkontinens er ufrivillig lekkasje av urin eller avføring. Urininkontinens rammer opptil 25 % av kvinner og 10 % av menn, og er vanligere med økende alder. Det finnes ulike typer: stressinkontinens (lekkasje ved hoste, nysing), urgeinkontinens (plutselig sterk trang), overløpsinkontinens (drypping ved overfylt blære) og funksjonell inkontinens (fysiske eller kognitive begrensninger hindrer toalettbesøk).

Tiltak ved inkontinens

Forebyggende tiltak:
- Bekkenbunnstrening – styrker muskulaturen
- Blæretrening – faste toalettider med gradvis økt intervall
- Tilstrekkelig væskeinntak – unngå dehydrering
- Tilrettelagt toalettbesøk – hjelp til toalettet til faste tider

Inkontinensprodukter:
- Inkontinensbind og truseinnlegg (for lett lekkasje)
- Inkontinensbukse/bleie (for større lekkasje)
- Uridom (utvendig kateter for menn)
- Produktene velges ut fra lekkasjemengde og brukerens behov

Kateterisering:
- Permanent kateter (KAD): Ligger i blæren over tid, kobles til oppsamlingspose
- Intermitterende kateterisering (RIK): Engangskateter settes inn for å tømme blæren, fjernes etter tømming
- Sterile prosedyrer for å forebygge infeksjon
- Helsefagarbeidere kan utføre kateterpleie etter opplæring

Kateterpleie:
- Daglig vask av området rundt kateteret
- Oppsamlingsposen skal alltid henge under blærenivå
- Observer for tegn på infeksjon: uklar urin, lukt, feber
- Sikre at kateteret ikke er bøyd eller blokkert
- Dokumenter urinmengde og utseende

Stomi

Hva er en stomi?
En stomi er en kirurgisk anlagt åpning i bukveggen for å lede tarminnhold eller urin ut av kroppen. Det finnes ulike typer:

Kolostomi:
- Åpning fra tykktarmen
- Gir formet eller halvfast avføring
- Plasseres oftest på venstre side av magen
- Vanlig ved tykktarmskreft eller alvorlig tarmsykdom

Ileostomi:
- Åpning fra tynntarmen
- Gir tynnflytende avføring
- Plasseres oftest på høyre side av magen
- Økt risiko for dehydrering på grunn av væsketap

Urostomi:
- Åpning for urin
- Urinen ledes gjennom et stykke tarm til stomiåpningen
- Brukeren har alltid pose på

Stomipleie:
- Skifte av stomipose regelmessig
- Vask området rundt stomien med lunkent vann
- Observer hudområdet for irritasjon og sårhet
- Tilpass platestørrelsen nøyaktig til stomien
- Kontroller at posen sitter tett for å forebygge lekkasje

✏️Eksempel: Inkontinens hos Solveig
Situasjon: Solveig, 80 år, bor på sykehjem og har urgeinkontinens. Hun blir urolig og lei seg når hun ikke rekker toalettet.

Tiltak:
1. Toalettrutine: Tilby toalettbesøk hver andre time og før og etter måltider
2. Tilrettelegging: Nattbord med bekkenpotte lett tilgjengelig, nattlys til badet
3. Inkontinensprodukt: Inkontinenstruse som gir trygghet ved lekkasje
4. Bekkenbunnstrening: Instruert av fysioterapeut, øvelser gjennomføres daglig
5. Kommunikasjon: Snakk åpent og normaliserende om problemet
6. Observasjon: Dokumenter mønster – når skjer lekkasjene?
7. Væskeinntak: Sørg for jevnt inntak på dagtid, reduser noe mot kvelden

Resultat: Etter noen uker med faste rutiner opplever Solveig færre lekkasjer, føler seg tryggere og er mer sosial.

📝Oppgave 4.3.1

Hva er urgeinkontinens?

📝Oppgave 4.3.2

Beskriv hva du bør observere ved urin og avføring hos en pasient.

📝Oppgave 4.3.3

Hvor skal oppsamlingsposen til et permanent kateter alltid henge?

📝Oppgave 4.3.4

Forklar forskjellen mellom kolostomi og ileostomi.

📝Oppgave 4.3.5

Beskriv tiltak som kan forebygge eller redusere urininkontinens.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Eliminasjon er et grunnleggende behov som krever observasjon og tilrettelegging
- Inkontinens har ulike former og behandles med individuelle tiltak
- Kateterpleie krever god hygiene for å forebygge infeksjon
- Stomipleie innebærer regelmessig skifte av pose og observasjon av huden

Nøkkelbegreper


BegrepForklaring
EliminasjonKroppens prosess for å kvitte seg med avfallsstoffer
InkontinensUfrivillig lekkasje av urin eller avføring
KateterSlange som leder urin fra blæren
StomiKirurgisk anlagt åpning for avføring eller urin

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.