7.2 Feil- og underernæring | Helsearbeiderfag VG2

Årsaker til og symptomer på feil- og underernæring, screeningverktøy og tiltak for å sikre god ernæringsstatus.

50 min

5 oppgaver

UnderernæringScreeningErnæringsstatusTiltak

Du leser den tradisjonelle versjonen

Din fremgang i kapitlet

0 / 5 oppgaver

Når kostholdet ikke strekker til

Feil- og underernæring er et utbredt problem i helsetjenesten, spesielt blant eldre og kronisk syke. Helsefagarbeidere har en viktig rolle i å oppdage ernæringsproblemer tidlig og iverksette tiltak.

I dette kapittelet lærer du:
- Forskjellen mellom feilernæring og underernæring
- Årsaker og risikofaktorer
- Symptomer og tegn
- Screeningverktøy og tiltak

Underernæring

Underernæring er en tilstand der kroppen ikke får tilstrekkelig næring til å dekke sitt behov. Det kan skyldes for lite mat, feil sammensetning av kosten eller økt næringsbehov ved sykdom. Underernæring fører til tap av muskelmasse, nedsatt immunforsvar, dårligere sårhelning og økt sykelighet. Omlag 30-50 % av eldre på sykehjem er underernærte eller i risiko for underernæring.

Feilernæring versus underernæring

Feilernæring innebærer at kostholdet har feil sammensetning – for mye av noen næringsstoffer og for lite av andre. En person kan være overvektig og samtidig feilernært dersom kosten mangler viktige vitaminer og mineraler.

Underernæring betyr at det totale næringsopptaket er for lavt i forhold til behovet. Det finnes flere former:
- Proteinenergiunderernæring: Mangel på både energi og proteiner
- Mikronæringsstoffmangel: Mangel på spesifikke vitaminer eller mineraler
- Kakeksi: Alvorlig avmagring ved kronisk sykdom, som kreft

Årsaker til underernæring

Fysiske årsaker:
- Tygge- og svelgevansker (dysfagi)
- Kvalme, oppkast og diaré
- Smerter ved spising
- Munnsårhet og dårlig tannhelse
- Nedsatt smaks- og luktesans
- Bivirkninger av legemidler

Psykiske og sosiale årsaker:
- Depresjon og angst
- Demens og forvirring
- Ensomhet og manglende motivasjon
- Sorgreaksjon
- Rusmisbruk

Sykdomsrelaterte årsaker:
- Økt behov ved infeksjoner og feber
- Kreft og kroniske sykdommer
- Kirurgiske inngrep
- KOLS og hjertesvikt

Ernæringsscreening

Ernæringsscreening er en systematisk kartlegging for å identifisere personer i risiko for underernæring. Screeningen gjennomføres ved innleggelse i helseinstitusjon og jevnlig under oppholdet. Vanlige verktøy er MNA (Mini Nutritional Assessment) for eldre og NRS 2002 (Nutritional Risk Screening) for sykehuspasienter.

Symptomer og tegn på underernæring

Tidlige tegn:
- Vekttap (mer enn 5 % over 3 måneder)
- Nedsatt appetitt over tid
- Klær som blir for store
- Tretthet og slapphet
- Manglende interesse for mat

Sene tegn:
- Synlig avmagring
- Tørr, flassende hud
- Dårlig sårhelning
- Hyppige infeksjoner
- Muskelsvakhet og falltendens
- Trykksår
- Hårtap og sprø negler

Screeningverktøy

MNA (Mini Nutritional Assessment):
- Utviklet spesielt for eldre over 65 år
- Enkel screening med 6 spørsmål
- Vurderer matinntak, vekttap, mobilitet, BMI og psykisk helse
- Resultatet deler inn i normal ernæringsstatus, risiko eller underernæring

NRS 2002:
- Brukes i sykehus
- Vurderer ernæringsstatus og sykdommens alvorlighetsgrad
- Score 3 eller mer indikerer ernæringsrisiko

MUST (Malnutrition Universal Screening Tool):
- Brukes i kommunehelsetjenesten
- Vurderer BMI, ufrivillig vekttap og akutt sykdom
- Enkel og rask å gjennomføre

Tiltak ved underernæring

Ernæringstiltak – trinn for trinn:

Trinn 1: Tilpass måltidene
- Hyppige, små måltider (5-6 per dag)
- Trivelig og rolig spisemiljø
- Nok tid til å spise
- Tilpasset konsistens og temperatur
- Mat som pasienten liker

Trinn 2: Berik maten
- Tilsett fløte, smør eller olje i mat og drikke
- Bruk egg og ost i matlaging
- Proteinpulver i grøt eller suppe
- Næringstett mellommåltid

Trinn 3: Næringsdrikker
- Ferdiglagede næringsdrikker som supplement
- Gis mellom måltider, ikke i stedet for mat
- Ulike smaker og sammensetninger

Trinn 4: Sondeernæring eller intravenøs ernæring
- Sonde gjennom nesen til magesekken (nasogastrisk)
- PEG-sonde direkte til magesekken
- Intravenøs ernæring (parenteral ernæring) når tarmen ikke fungerer

Dokumentasjon:
- Registrere matinntak daglig
- Vekt ukentlig (eller oftere ved behov)
- Ernæringsplan med individuelle mål
- Rapportere endringer til sykepleier eller klinisk ernæringsfysiolog

✏️Eksempel: Ernæringsscreening av Gunnar

Situasjon: Gunnar, 81 år, er innlagt på sykehjem etter hofteoperasjon. Du skal gjennomføre ernæringsscreening med MNA.

Kartlegging:
- Matinntak siste 3 måneder: Spiser betydelig mindre enn før (nedsatt appetitt)
- Vekttap: Gått ned 4 kg den siste måneden
- Mobilitet: Sengeliggende etter operasjonen
- BMI: 19,5 (undervektig)
- Psykisk helse: Nedstemt etter operasjonen

Resultat: MNA-score indikerer underernæring.

Tiltak:
1. Lage individuell ernæringsplan i samarbeid med sykepleier
2. Tilby 6 små måltider daglig med næringstett mat
3. Berike maten med ekstra energi og proteiner
4. Bestille næringsdrikker mellom måltider
5. Sørge for trivelig spisemiljø – spise sammen med andre
6. Registrere daglig matinntak og ukentlig vekt
7. Evaluere tiltakene etter 2 uker

Viktig: Gunnar trenger ekstra proteiner for sårhelning etter operasjonen og for å forebygge ytterligere muskeltap.

📝Oppgave 7.2.1

Hva regnes som betydelig ufrivillig vekttap?

📝Oppgave 7.2.2

Forklar forskjellen mellom feilernæring og underernæring, og gi eksempler.

📝Oppgave 7.2.3

Hvilket screeningverktøy er utviklet spesielt for eldre over 65 år?

📝Oppgave 7.2.4

Beskriv de fire trinnene i tiltak ved underernæring.

📝Oppgave 7.2.5

Nevn fem tegn på underernæring og forklar hvorfor helsefagarbeideren har en viktig rolle i å oppdage disse.

Oppsummering

I dette kapittelet har du lært:

- Feilernæring er feil sammensetning, underernæring er for lite næring totalt
- Årsaker kan være fysiske, psykiske, sosiale eller sykdomsrelaterte
- Ernæringsscreening med verktøy som MNA identifiserer risiko
- Tiltak følger en trinnvis tilnærming fra tilpasning til sondeernæring

Nøkkelbegreper

Begrep	Forklaring
Underernæring	For lite næring i forhold til kroppens behov
Feilernæring	Feil sammensetning av kostholdet
Ernæringsscreening	Systematisk kartlegging av ernæringsrisiko
MNA	Screeningverktøy for ernæring hos eldre

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.