Tilbake
5.3
Omsorg for mennesker med funksjonsnedsettelser

5.3 Omsorg for mennesker med funksjonsnedsettelser

Inkludering, selvbestemmelse og universell utforming for mennesker med funksjonsnedsettelser. Du lærer om CRPD og hvordan man tilrettelegger for deltakelse.

60 min
7 oppgaver
FunksjonsnedsettelseInkluderingCRPD
Du leser den tradisjonelle versjonen
Din fremgang i kapitlet
0 / 7 oppgaver

En funksjonsnedsettelse innebaeerer tap av eller skade pa en kroppsdel eller en av kroppens funksjoner. Det kan være fysiske, kognitive, sensoriske eller psykososiale funksjonsnedsettelser. Funksjonsnedsettelse er ikke det samme som funksjonshemming. Ifølge den sosiale modellen oppstar funksjonshemming i møtet mellom individet og samfunnets barrierer. Det betyr at det er gapet mellom personens forutsetninger og samfunnets krav som skaper funksjonshemmingen - ikke funksjonsnedsettelsen i seg selv. Et rullestolbrukende menneske er for eksempel ikke funksjonshemmet i et fullt tilgjengelig bygg.

Ordliste
CRPD - FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne

CRPD (Convention on the Rights of Persons with Disabilities) er en FN-konvensjon som Norge ratifiserte i 2013. Den slår fast at mennesker med funksjonsnedsettelser har de samme menneskerettighetene som alle andre, og at samfunnet ma fjerne barrierer for full deltakelse. Viktige prinsipper er respekt for verdighet, ikke-diskriminering, full deltakelse og inkludering, respekt for forskjellighet, like muligheter, tilgjengelighet og likestilling mellom kjoennene.

Selvbestemmelse er en grunnleggende rettighet for alle mennesker, også de med funksjonsnedsettelser. Historisk har mennesker med funksjonsnedsettelser ofte blitt umyndiggjort og fatt andre til a ta beslutninger for seg. I dag er det et bærende prinsipp at alle skal fa bestemme mest mulig over eget liv. Dette gjelder alt fra hverdagsbeslutninger som hva man vil spise og kle pa seg, til større valg om bosted, arbeid og fritidsaktiviteter. Tjenesteytere skal støtte personen i a ta egne valg, ikke ta valgene for dem.

Universell utforming

Universell utforming betyr at produkter, bygninger, uteomrader og teknologi skal utformes slik at de kan brukes av alle mennesker i sa stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller spesiell utforming. I Norge er universell utforming lovfestet gjennom likestillings- og diskrimineringsloven. Eksempler er ramper ved innganger, taktile ledelinjer, teksting av videoer, lettlest skrift og automatiske doerapnere.

✏️Hjelpemiddelteknologi i hverdagen

Erik er 25 ar og har cerebral parese. Han bruker elektrisk rullestol og har nedsatt finmotorikk. Med hjelpemidler fra NAV klarer han a bo i egen leilighet og jobbe deltid. Han bruker omgivelseskontroll for a styre lys, dører og TV med stemmen, har tilpasset PC med spesialtastatur og oeyestyring, og har en personlig assistent som hjelper med stell og matlaging. Erik deltar i en idrettsforening for rullestolbasket og har et aktivt sosialt liv. Hjelpemidlene og tjenestene gjør at han kan leve et selvstendig og meningsfylt liv.

Oppgaver

Lett2 oppgaver
Medium3 oppgaver
Vanskelig2 oppgaver

Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.