6.2 Glasiale avsetningsformer

Det isen la igjen

Forrige fortelling handlet om hva isen gravde ut. Nå skal vi se på det motsatte: hva isen la igjen. Når isbreer smelter, etterlater de enorme mengder materiale de har transportert, og dette danner karakteristiske landformer kalt glasiale avsetningsformer.

Det finnes to hovedtyper, og forskjellen mellom dem er nøkkelen. Den ene er usorterte avsetninger -- morene (også kalt till) -- som avsettes direkte av isen, der alle kornstørrelser er blandet sammen og fragmentene er kantete. Den andre er sorterte avsetninger -- glasifluviale -- som avsettes av smeltevann, der materialet er sortert etter kornstørrelse og fragmentene er mer avrundede. Begge typer finnes over hele Norge og forteller historien om istidene.

La oss feste begrepet morene: det er usortert materiale transportert og avsatt av en isbre, med alle kornstørrelser fra fineste leire til store blokker, og kantete fragmenter -- avsatt direkte av isen uten at smeltevann har sortert det.

Morenenes mange former

Morener klassifiseres etter hvor i forhold til isbreen de avsettes. En bunnmorene avsettes under isbreen, presses sammen av isens vekt, har ofte en jevn, bølgende overflate, kan være svært kompakt, og dekker store områder. En endemorene avsettes ved breens front og danner rygger på tvers av isens bevegelse -- den viser hvor breen stoppet eller hadde en pause, kan være titalls meter høy, og er viktig for å datere breutbredelse. En sidemorene avsettes langs breens sider og danner langstrakte rygger parallelt med dalen, med materiale fra forvitring av fjellsidene. Og en midtmorene dannes når to breer flyter sammen og sidemorenene deres møtes til en mørk stripe midt på breen.

Spesielt store endemorener kalles raer, avsatt av innlandsisen. De er langstrakte rygger på tvers av isens bevegelse, kan være mange kilometer lange og 50--100 meter høye, og opptrer ofte i flere parallelle rygger. Ra-landskapet i Østfold ble dannet under isavsmeltingen for 11 000--10 000 år siden og viser hvor iskanten stoppet under tilbaketrekningen -- det inkluderer blant annet Onsøyraet og Vestfoldraet, og er en viktig grusressurs. Raene daterer isens tilbaketrekning og avslører klimavariasjoner under avsmeltingen.

Strømlinjer og smeltevannets verk

Noen moreneformer er formet mens isen fortsatt beveget seg over dem. Drumliner er strømlinjede hauger av morenemateriale, 5--50 meter høye og 100--2000 meter lange, med en bratt støtside mot der isen kom fra og en slak leside i bevegelsesretningen. De opptrer ofte i store grupper, kalt drumlinfelt, som på Jæren og rundt Mjøsa, og de viser isens bevegelsesretning, tykkelse og hastighet.

Smeltevann fra isbreer avsetter derimot sortert materiale -- de glasifluviale avsetningene. Eskere er lange, smale rygger av sand og grus dannet i smeltevannstunneler under eller inne i isen; når isen smelter, står ryggen igjen som et «opp-ned» elveløp, og de er viktige sand- og grusressurser. Sandur (sandslette) er en flat avsetning foran isbreen, dannet av flettede breelver, med grovt materiale nærmest isen og finere lenger ut -- som Skeiðarársandur på Island. Kame er uregelmessige hauger og terrasser avsatt langs iskanten, ofte med kollapsstrukturer når støtteisen smelter. Og delta i bredemte sjøer avsettes der breelver møtte innsjøer demmet av is.

Forskjellen mellom sortert og usortert er verdt å oppsummere. Usortert morene avsettes av is direkte, har alle kornstørrelser blandet, kantete fragmenter og dårlig lagdeling -- som bunn- og endemorener. Sortert, glasifluvialt materiale avsettes av smeltevann, er sortert etter størrelse, har mer avrundede fragmenter og tydelig lagdeling -- som eskere, sandurer og delta. For samfunnet betyr dette at sorterte avsetninger er verdifulle sand- og grusressurser, mens morene gir god jordbruksjord, og begge fungerer som grunnvannsmagasiner.

La oss tolke en form i felt. Du finner en langstrakt rygg på tvers av en dal, med usortert materiale fra leire til store steiner. Den langstrakte ryggen på tvers av dalen er typisk for en endemorene, og det usorterte materialet bekrefter at den er avsatt direkte av is, ikke smeltevann. Formen forteller at breen stoppet eller hadde en pause her, lenge nok til å bygge opp ryggen, og den markerer dermed en bestemt fase i isavsmeltingen som kan dateres.

Oppsummering

Når isbreer smelter, etterlater de glasiale avsetningsformer i to hovedtyper. Usortert morene (till) avsettes direkte av isen som bunn-, ende-, side- og midtmorener, og spesielt store endemorener kalles raer (som i Østfold). Drumliner er strømlinjede morenehauger formet under bevegelig is som viser isens retning.

Smeltevann avsetter glasifluviale, sorterte former som eskere, sandurer og delta. Hovedskillet -- usortert (is) mot sortert (smeltevann) -- lar oss lese landformene: en langstrakt rygg av usortert materiale på tvers av en dal er en endemorene som markerer en pause i isavsmeltingen. Disse avsetningene er også viktige sand-, grus- og grunnvannsressurser.