Morener og eskere.
Glasiale avsetningsformer
Når isbreer smelter, etterlater de store mengder materiale de har transportert. Dette materialet danner karakteristiske landformer som vi kaller glasiale avsetningsformer.
To hovedtyper avsetninger
1. Usorterte avsetninger (morene/till)
- Avsatt direkte av isen
- Alle kornstoerrelser blandet
- Kantede fragmenter
2. Sorterte avsetninger (glasifluviale)
- Avsatt av smeltevann
- Sortert etter kornstoerelse
- Mer avrundede fragmenter
Begge typer finnes over hele Norge og forteller historien om istidene.
Morene er usortert materiale (til) transportert og avsatt av en isbre. Materialet inneholder alle kornstoerrelser fra fineste leire til store blokker, og fragmentene er ofte kantede. Morene avsettes direkte av isen uten sortering av smeltevann.
Morenetyper
Morener klassifiseres etter hvor i forhold til isbreen de avsettes.
Bunnmorene
- Avsettes under isbreen
- Presset sammen av isens vekt
- Ofte jevn, bolgende overflate
- Kan være svart kompakt (loddbunnmorene)
- Dekker store omraader
Endemorene
- Avsettes ved breens front
- Danner rygger på tvers av isens bevegelse
- Viser hvor breen stoppet eller hadde pause
- Kan være mange titalls meter høy
- Viktig for å datere breutbredelse
Sidemorene
- Avsettes langs breens sider
- Danner langstrakte rygger parallelt med dalen
- Materiale fra forvitring av fjellsidene
- Tydelige langs mange norske breer
Midtmorene
- Dannes når to breer flyter sammen
- Sidemorenene møtes og danner stripe midt på breen
- Synlig som mork stripe på breoverflaten
En endemorene er en rygg av morenemateriale avsatt ved fronten av en isbre. Endemorenene viser hvor breen hadde sin maksimale utbredelse eller stoppet under tilbaketrekning. De går på tvers av isens bevegelsesretning.
Raer - store endemorener
Raer er spesielt store endemorenerygg avsatt av innlandsisen.
Kjennetegn
- Langstrakte rygger på tvers av isens bevegelse
- Kan være mange kilometer lange
- Hoyde opptil 50-100 meter
- Ofte flere parallelle raer
Ra-landskapet i Oestfold
- Dannet under isavsmeltingen for 11 000-10 000 år siden
- Viser hvor iskanten stoppet under tilbaketrekningen
- Inkluderer Onsoyraet, Vestfoldraet og flere
- Viktige grusressurser
Geologisk betydning
- Daterer isens tilbaketrekning
- Viser klimavariasjoner under avsmeltingen
- Korrelerer med Ra-stadiene i geologisk tid
Drumliner
Drumliner er stroemlinjede hauger av morenemateriale formet under bevegelig is.
Kjennetegn
- Langstrakt, stromlinjet form
- Hoyde 5-50 meter, lengde 100-2000 meter
- Bratt side mot der isen kom fra (stotsiden)
- Slak side i isens bevegelsesretning (lesiden)
- Ofte i store grupper (drumlinfelt)
Dannelse
- Materiale samler seg under isen
- Formes av isens bevegelse til stromlinjet form
- Noyaktig dannelsesmekanisme diskuteres fortsatt
Eksempler i Norge
- Drumlinfelt på Jaeren
- Omraader rundt Mjosa
- Innlandet generelt
Betydning
- Viser isens bevegelsesretning
- Forteller om isens tykkelse og bevegelseshastighet
En drumlin er en stromlinjeformet haug av morenemateriale dannet under en bevegelig isbre. Drumliner har bratt stoetside mot der isen kom fra og slak leside. De opptrer ofte i store grupper kalt drumlinfelt.
Glasifluviale avsetninger
Smeltevann fra isbreer avsetter sortert materiale som skiller seg fra usortert morene.
Eskere
- Lange, smale rygger av sand og grus
- Dannet i smeltevannstunneler under eller i isen
- Nesten "opp-ned" elvelop
- Viktige sand- og grusressurser
- Kan være mange kilometer lange
Sandur (sandslette)
- Flat avsetning foran isbreen
- Dannet av flettede breelver
- Grovt materiale nærmest isen, finere lenger ut
- Eksempel: Skeidararsandur på Island
Kame og kameterrasse
- Uregelmessige hauger og terrasser
- Avsatt i sprekker og langs iskanten
- Ofte kollapsstrukturer når stoetteisen smelter
Delta i bredemt sjø
- Avsatt der breelv møtte innsjoe demmet av isen
- Flat topp, bratte forsetsider
- Viser tidligere sjoenivaaer
En esker er en lang, smal rygg av sortert sand og grus avsatt av smeltevann i en tunnel under eller inne i en isbre. Når isen smelter, står ryggen igjen som et "opp-ned" elvelop. Eskere er viktige kilder til sand og grus.
Sorterte vs. usorterte avsetninger
Usortert (morene)
Avsatt av: Is direkte
Kornstoerrelser: Alle blandet (leire til blokker)
Fragmentform: Ofte kantet
Lagdeling: Ingen eller dårlig
Eksempler: Bunnmorene, endemorene
Sortert (glasifluvialt)
Avsatt av: Smeltevann
Kornstoerrelser: Sortert etter størrelse
Fragmentform: Mer avrundet
Lagdeling: Ofte tydelig
Eksempler: Eskere, sandurer, delta
Betydning for samfunnet
- Sorterte avsetninger: Sand- og grusressurser
- Morene: God jordbruksjord, men vanskelig å grave i
- Begge: Grunnvannsmagasiner
Du finner en langstrakt rygg som går på tvers av en dal. Materialet er usortert med alt fra leire til store steiner. Hva slags landform er dette, og hva forteller den om isbrehistorien?
1. Identifikasjon
- Langstrakt rygg på tvers av dalen = typisk for endemorene
- Usortert materiale = avsatt direkte av is, ikke smeltevann
- Alle kornstoerrelser = bekrefter morene
2. Hva landformen forteller
- Breen stoppet eller hadde en pause her
- Materialet ble dyttet opp foran breen
- Klimaet var stabilt lenge nok til å bygge ryggen
3. Geologisk betydning
- Markerer en bestemt fase i isavsmeltingen
- Kan dateres og korreleres med andre morener
- Gir informasjon om klimaet da morenen ble dannet
4. Praktisk betydning
- Kan fungere som naturlig demning (oppdemmede sjeer)
- Inneholder blandede losmasser (vanskelig byggegrunn)
- Viktig for lokal hydrologi
Konklusjon: Dette er en endemorene som viser hvor isbreen hadde en stopp under tilbaketrekningen.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Morene: usortert materiale (til) transportert og avsatt av isbre.
- Morenetyper: bunn-, ende-, side- og midtmorene.
- Raer: store endemorener, f.eks. i Oestfold.
- Drumliner: stroemlinjeformede hauger under bevegelig is.
- Glasifluviale avsetninger: eskere og sandurer fra smeltevann.
Noekkelbegreper
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Morene | Usortert materiale avsatt av isbre |
| Endemorene | Rygg ved isbreens front |
| Esker | Rygg av sortert sand/grus fra smeltevannstunnel |
Oppgaver
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.