Kondensatorer, kapasitans, lagret energi og kobling av kondensatorer.
Energilageret bak blitsen
Når kameraets blits avfyres, frigjøres en stor energimengde på et brøkdels sekund. Når en defibrillator gir hjertet et støt, kommer kraften fra et lite, ladet komponent. Begge bygger på kondensatoren — en komponent som lagrer elektrisk ladning og energi. En kondensator består av to ledende plater atskilt av et isolerende materiale. Kobler vi den til et batteri, strømmer elektroner til den ene platen og bort fra den andre, slik at platene får motsatte ladninger og , og det bygges opp en spenning mellom dem. Kondensatorer finnes overalt: i strømforsyninger som jevner ut spenning, i DRAM-minne, i kapasitive berøringsskjermer og i utallige sensorer. I dette kapittelet skal vi forstå kapasitans, platekondensatoren, dielektrika, lagret energi og koblinger.
Kapasitans og platekondensatoren
Kapasitansen til en kondensator er forholdet mellom lagret ladning og spenning:
Enheten er farad (F = C/V), oppkalt etter Faraday. Ett farad er enormt; vanlige kondensatorer ligger i mikrofarad (F), nanofarad (nF) eller pikofarad (pF). Kapasitansen forteller hvor mye ladning kondensatoren kan lagre per volt.
Den enkleste typen er platekondensatoren — to parallelle plater med areal og avstand . Kapasitansen er
der F/m er permittiviteten i vakuum. Større areal gir mer plass til ladning, og mindre avstand gir sterkere felt — begge øker kapasitansen. To plater på cm² med mm avstand gir pF.
Mellom platene er feltet homogent med styrke , rettet fra pluss- til minusplaten. Kombinerer vi med , får vi også , der er overflateladningstettheten. Blir feltet for sterkt, slår det gjennom isolasjonen som en gnist — for luft skjer dette ved cirka V/m.
Dielektrikum, energi og koblinger
Setter vi et isolerende materiale — et dielektrikum — mellom platene, skjer noe nyttig. Molekylene polariseres og danner små dipoler som delvis motvirker det ytre feltet, slik at feltet inne blir svakere og kapasitansen øker. Hvor mye angis av den relative permittiviteten , og kapasitansen blir
Vakuum har , luft , papir –, glass – og vann hele . Dielektrikum øker kapasitansen uten å gjøre kondensatoren større, isolerer platene og tåler høyere spenning.
Når vi lader opp en kondensator, lagres energi i det elektriske feltet. Arbeidet med å flytte en liten ladning ved spenning er , og integrert fra til gir det totalt . Dette kan skrives på tre ekvivalente måter:
En F-kondensator ladet til V lagrer mJ. Energien per volum i feltet er .
Kondensatorer kan kobles parallelt eller i serie — og motsatt av motstander! Ved parallellkobling er spenningen lik, og kapasitansene adderes: . Ved seriekobling er ladningen lik, og de inverse adderes: . Seriekobling gir alltid mindre kapasitans enn den minste enkeltkondensatoren.
Oppsummering
En kondensator lagrer ladning og energi mellom to plater. Kapasitansen måles i farad. For en platekondensator er , og med et dielektrikum øker den til , der er den relative permittiviteten. Mellom platene er feltet homogent, . Lagret energi er , med energitetthet . Kondensatorer i parallell har (kapasitansene adderes), mens serie gir — stikk motsatt av motstander.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
