2.4 Skeptisisme og relativisme

Skeptisisme og relativisme

Både rasjonalister og empirister forsøker å forklare hvordan vi får kunnskap om verden. Men hva om kunnskap i det hele tatt er umulig? Hva om vi aldri kan være sikre på noe? Dette er utgangspunktet for skeptisismen – en filosofisk posisjon som stiller spørsmål ved om vi i det hele tatt kan ha sikker kunnskap.

Skeptisisme er ikke det samme som å bare tvile på ting i hverdagen. Det er en systematisk filosofisk holdning som utfordrer grunnlaget for all kunnskap. Og nært beslektet med skeptisismen finner vi relativismen – synet om at sannhet og kunnskap er relative til kulturell eller individuell kontekst.

Filosofisk skeptisisme

Skeptisismen har røtter helt tilbake til antikkens Hellas. Den greske filosofen Pyrrhon (ca. 360-270 f.Kr.) grunnla det som kalles pyrronsk skeptisisme. Han mente at vi aldri kan vite noe sikkert, fordi:

1. Sansene våre bedrar oss (en pinne ser knekket ut i vann)
2. Mennesker er uenige om alt (hva som er sant, godt, vakkert)
3. Alle argumenter kan motbevises med andre argumenter

Pyrrhon konkluderte derfor med at det klokeste er å avstå fra å dømme (gresk: epoché). I stedet for å hevde at noe er sant eller usant, bør vi bare si: "Det virker slik for meg nå."

Denne holdningen skulle ifølge Pyrrhon føre til ataraxia (sinnsro) – en tilstand av indre fred som kommer av å ikke bekymre seg for å finne sannheten.

Radikal skeptisisme

Noen filosofer har tatt skeptisismen til det ekstreme. Radikal skeptisisme hevder at vi ikke kan vite noe i det hele tatt – ikke engang at vi eksisterer.

Et kjent eksempel er hjerne-i-kar-scenariet: Tenk deg at du egentlig bare er en hjerne som ligger i en beholder med næringsvæske på et laboratorium. Alle dine opplevelser – synet av verden, følelsen av kroppen din, minnene dine – er bare elektriske impulser som sendes til hjernen din av en ondsinnet vitenskapsmann. Hvordan kan du bevise at dette ikke er tilfellet?

Dette scenariet viser at vi ikke kan være absolutt sikre på at virkeligheten er slik den framstår for oss. Descartes brukte lignende argumenter (om en "ond demon" som bedrar oss) i sin metodiske tvil, men han fant til slutt et sikkert punkt: "Cogito, ergo sum." Radikale skeptikere mener at selv dette kan tviles på.

Relativisme

Mens skeptisismen sier at vi ikke kan vite noe sikkert, sier relativismen noe litt annet: at sannhet og kunnskap er relative til kontekst, kultur eller individ.

Det finnes flere former for relativisme:

1. Kulturrelativisme: Sannhet og moral er relative til kultur. Det som er "sant" eller "riktig" i én kultur, er ikke nødvendigvis sant i en annen.

2. Epistemologisk relativisme: Kunnskap er relativ til det teoretiske rammeverket eller paradigmet man opererer innenfor.

3. Moralsk relativisme: Moralske verdier er relative til kultur eller individ. Det finnes ingen universelle moralske sannheter.

Den greske sofisten Protagoras (ca. 490-420 f.Kr.) er kjent for å ha sagt: "Mennesket er tingenes mål." Med dette mente han at sannhet er relativ til den enkelte person. Det som er sant for deg, er ikke nødvendigvis sant for meg.

Problemer med skeptisisme og relativisme

Både skeptisisme og relativisme møter alvorlige innvendinger:

Selvmotsigelse: Hvis skeptikeren hevder å vite at vi ikke kan vite noe, er ikke det en selvmotsigelse? Hvordan kan man vite at man ikke vet noe?

Praktisk umulighet: Vi må i praksis handle som om vi har kunnskap. Selv den mest overbevist skeptiker må anta at brødet i butikken er spiselig, og ikke steinhard plast.

Relativismens paradoks: Hvis all sannhet er relativ, er ikke da påstanden "all sannhet er relativ" også relativ? Og hvis den er relativ, hvorfor skulle vi akseptere den som universelt sant?

Moralsk relativisme: Hvis moral er helt relativ, kan vi da kritisere andre kulturer for noe som helst? Kunne nazistenes folkemord være "riktig" innenfor deres kulturelle ramme?

Disse problemene viser at ekstrem skeptisisme og relativisme er vanskelige posisjoner å opprettholde konsistent.

Oppsummering

- Skeptisismen hevder at vi ikke kan ha sikker kunnskap
- Pyrrhon mente vi burde avstå fra å dømme for å oppnå sinnsro
- Radikal skeptisisme utfordrer selv vår mest grunnleggende kunnskap
- Relativismen hevder at sannhet og kunnskap er relative til kultur eller individ
- Både skeptisisme og relativisme møter problemer med selvmotsigelse og praktisk anvendelighet