2.4 Reported Speech

«Hva sa hun egentlig?»

Du kommer hjem og skal fortelle hva en venn sa tidligere på dagen. Du kan gjøre det på to måter. Du kan gjengi ordene nøyaktig, slik de falt: She said, «I am tired.» Det kalles direct speech, direkte tale, og du setter ordene i anførselstegn. Eller du kan gjengi innholdet med dine egne ord: She said that she was tired. Det kalles reported speech, indirekte tale.

Legg merke til hva som skjedde i det andre eksempelet. «I» ble til «she», og -- viktigst av alt -- «am» ble til «was». Tiden flyttet seg ett steg bakover. Det er nettopp denne tidsforskyvningen som er den store utfordringen med reported speech, og som mange norske elever sliter med.

Reported speech bruker du hele tiden, ofte uten å tenke over det -- i hverdagssamtaler, i nyhetsartikler, i fortellinger og i akademisk skriving. Hver gang noen forteller deg hva en tredje person mente, hører du indirekte tale. I dette kapittelet skal vi se hvordan verbtidene forskyver seg, hvordan pronomen og tidsuttrykk endrer seg, og hvordan spørsmål og oppfordringer får helt egne regler når de gjengis.

Ett steg bakover i tid

Hovedregelen er enkel å huske: når du rapporterer noe som ble sagt i fortiden, flytter du verbtiden ett steg bakover. Present blir past, og past blir past perfect.

La oss gå gjennom forskyvningene. Present simple «I am happy» blir til past simple «She said she was happy». Present continuous «I am working» blir past continuous «He said he was working». Past simple «I saw him» blir past perfect «She said she had seen him», og present perfect «I have finished» blir også past perfect «He said he had finished». Modalverbene følger med: «will» blir «would», «can» blir «could», «may» blir «might», og «must» blir «had to».

Men tiden er ikke det eneste som endrer seg. Pronomenene må også justeres etter hvem som snakker: «I» blir «he» eller «she», «my» blir «his» eller «her», «we» blir «they», og «our» blir «their». Og tidsuttrykk og stedsuttrykk skifter, fordi øyeblikket har flyttet seg: «today» blir «that day», «tomorrow» blir «the next day», «yesterday» blir «the day before», «now» blir «then», «here» blir «there», «this» blir «that».

La oss sette det sammen. Tom said, «I am going to the cinema today» blir til Tom said that he was going to the cinema that day: «I» ble «he», «am going» ble «was going», «today» ble «that day». Tre endringer i én liten setning. Lisa said, «I finished my homework yesterday» blir til Lisa said that she had finished her homework the day before. Klarer du å gjøre alle tre endringene -- tid, pronomen og tidsuttrykk -- har du forstått hjertet i reported speech.

Når spørsmål og ordrer gjengis

Å rapportere en vanlig påstand er én ting -- men hva skjer når noen stiller et spørsmål eller gir en ordre? Da gjelder egne regler, og her gjør mange en klassisk feil.

La oss ta spørsmål først. Når du gjengir et ja/nei-spørsmål, bruker du «if» eller «whether». «Do you like pizza?» he asked blir til He asked if/whether I liked pizza. Når du gjengir et spørreord-spørsmål, beholder du spørreordet, men endrer ordstillingen. Og her er den store fellen: i indirekte tale bruker du ikke spørsmålsform med hjelpeverb foran subjektet. Du bruker vanlig ordstilling -- subjekt, så verb. «Where do you live?» she asked blir til She asked where I lived -- ikke «where did I live». Det heter altså She asked where I was going, aldri «She asked where was I going.» Dette er kanskje den vanligste feilen i hele temaet.

Så til oppfordringer -- ordrer og forespørsler. Her bruker du «told» eller «asked» pluss «(not) to» pluss infinitiv. En ordre som «Sit down!» blir til The teacher told us to sit down. En nektelse som «Don't run!» blir til She told them not to run. En forespørsel som «Can you help me?» blir til She asked me to help her, og «Please don't be late» blir til He asked us not to be late.

Legg merke til at du kan velge mellom mange rapporteringsverb for å variere språket: said, told, asked, explained, admitted, promised, warned, suggested, complained, announced. I stedet for å gjenta «said» om og om igjen, kan du si at noen «admitted», «promised» eller «warned» -- det gir teksten mer farge og presisjon. «Why didn't you come to the party?» he asked me blir for eksempel til He asked me why I hadn't come to the party -- med vanlig ordstilling og forskjøvet tid.

Oppsummering

Vi startet med spørsmålet «Hva sa hun egentlig?» -- og nå vet du hvordan du gjengir det riktig. Reported speech brukes for å fortelle hva andre har sagt uten å sitere ordrett, og kjernen er tidsforskyvningen: present blir past, past blir past perfect, will blir would, can blir could.

Du husker at også pronomen (I → he/she), tidsuttrykk (today → that day, tomorrow → the next day) og stedsuttrykk (here → there) må endres. For indirekte spørsmål bruker du «if» eller «whether» til ja/nei-spørsmål, og alltid vanlig ordstilling -- aldri spørsmålsform. For indirekte oppfordringer bruker du «told» eller «asked» pluss «(not) to» pluss infinitiv.

Pass på de to vanligste feilene: glem ikke tidsforskyvningen («She said she WAS tired», ikke «is»), og bruk vanlig ordstilling i spørsmål («She asked where he WAS», ikke «where was he»). Med varierte rapporteringsverb som promised, admitted og warned kan du dessuten gjøre fortellingene dine både presise og levende.