Finn sammenhenger mellom figurtall og algebraiske uttrykk.
Figurtall og geometriske mønstre
Noen tallfølger kan vi se for oss som figurer bygget opp av prikker, ruter eller andre former. Slike tall kaller vi figurtall. Ved å studere hvordan figurene vokser, kan vi oppdage mønstre og finne formler som beskriver dem.
Figurtall har blitt studert helt tilbake til antikkens Hellas. Pythagoras og hans tilhengere var spesielt opptatt av tall som kunne ordnes i geometriske figurer.
I dette kapittelet skal du lære om:
- Trekanttall, kvadrattall og femkanttall
- Hvordan du bygger opp figurtall steg for steg
- Sammenhengen mellom figurens form og formelen
- Hvordan du bruker figurer til å finne generelle formler
Figur 1: (1 prikk)
Figur 2: 3 prikker i en trekant
Figur 3: 6 prikker i en trekant
Figur 4: 10 prikker i en trekant
Mønsteret: For hvert steg legger vi til en ny rad nederst. Rad har prikker.
Eksempler:
-
-
-
Mønsteret: Figur er et kvadrat.
En fin sammenheng: Vi kan bygge opp et kvadrattall ved å legge til oddetall:
Altså: summen av de første oddetallene er .
Forskjellene mellom leddene er: (øker med hver gang).
Formelen for det -te femkanttallet er:
Eksempler:
-
-
Emilie stabler bokser i en pyramideform. Nederste rad har 8 bokser, neste har 7, så 6, og så videre helt opp til 1 boks på toppen.
a) Hvor mange bokser bruker hun totalt?
b) Hvilket trekanttall er dette?
Vi legger sammen alle radene:
Emilie bruker 36 bokser totalt.
b) Hvilket trekanttall:
Dette er det 8. trekanttallet.
«Det 6. trekanttallet er .»
Finn feilen og skriv riktig utregning.
Se på følgende figurer bygget av fyrstikker:
- Figur 1: En enkelt firkant (4 fyrstikker)
- Figur 2: To firkanter ved siden av hverandre (7 fyrstikker)
- Figur 3: Tre firkanter ved siden av hverandre (10 fyrstikker)
a) Tegn figur 4 og tell antall fyrstikker.
b) Finn en formel for antall fyrstikker i figur .
c) Hvor mange fyrstikker trengs for figur 20?
Figur 4 har fire firkanter ved siden av hverandre. De deler sider, så vi trenger:
fyrstikker
b) Finn formelen:
La oss se på mønsteret:
| Figur | Fyrstikker |
|---|---|
Differansen er for hvert steg. Dette er en aritmetisk følge med og :
Forklaring med figuren: Den første firkanten trenger 4 fyrstikker. Hver ny firkant trenger bare 3 nye fyrstikker (fordi den deler en side med den forrige). Altså: .
c) Figur 20:
Vi trenger 61 fyrstikker for figur 20.
Vis at summen av to påfølgende trekanttall alltid gir et kvadrattall.
La oss legge sammen og :
Vi setter på felles brøkstrek:
Altså:
Sjekk med tall:
- \checkmark
- \checkmark
- \checkmark
Vis at summen av de 7 første oddetallene er .
En figur er bygget opp av prikker slik:
- Figur 1: 1 prikk
- Figur 2: 5 prikker (en i midten + 4 rundt)
- Figur 3: 13 prikker
- Figur 4: 25 prikker
a) Finn mønsteret i differansene.
b) Hvor mange prikker har figur 5?
c) Hvor mange prikker har figur 10?
Finn mønsteret i differansene.
Hvor mange prikker har figur 5?
Hvor mange prikker har figur 10?
Sara bygger trapper med klosser. Trapp 1 har 1 kloss, trapp 2 har 3 klosser (2+1), trapp 3 har 6 klosser (3+2+1), og så videre.
a) Hvor mange klosser har trapp 7?
b) Sara har 55 klosser. Hvor høy trapp kan hun bygge?
Hvor mange klosser har trapp 7?
Sara har 55 klosser. Hvor høy trapp kan hun bygge?
En figur er bygget med fyrstikker i trekantform:
- Figur 1: 3 fyrstikker (en trekant)
- Figur 2: 9 fyrstikker (fire trekanter)
- Figur 3: 18 fyrstikker
Hvor mange fyrstikker trengs til figur 6?
Regn ut de fem første femkanttallene ved å bruke formelen , og kontroller at differansene mellom påfølgende ledd øker med for hvert steg.
Vis at det 8. kvadrattallet er lik summen av det 7. og 8. trekanttallet. Generaliser dette til en regel.
Oppsummering
Figurtall
Figurtall er tall som kan representeres som prikker i en geometrisk figur.
Trekanttall
De første:
Kvadrattall
De første:
Også lik summen av de første oddetallene.
Femkanttall
De første:
Nyttig sammenheng
To påfølgende trekanttall gir alltid et kvadrattall: .
Tips for å finne formler
1. Skriv opp tallene i en tabell
2. Se på differansene (og differansene av differansene)
3. Konstant differanse betyr lineær formel
4. Lineært økende differanser betyr kvadratisk formel
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.