Bruk trigonometri til praktiske beregninger i bygg, anlegg og andre yrkesfag.
Maks 800 kg
Du står foran vareheisen med en tralle full av flislim. På skiltet står det: «Maks totalvekt 800 kg». Ingen spør om lasten er nøyaktig ett bestemt antall kilo — spørsmålet er om den er innenfor grensen. Arbeidslivet er fullt av slike grenser: bilen tåler maks kg last, vannet i anlegget må holde minst °C, budsjettet skal være under kr.
I likninger leter vi etter én nøyaktig verdi. Men grensene over handler ikke om ett tall — de handler om et helt område av tillatte verdier. Slike utsagn skriver vi med ulikheter. «Maks kg» blir last . «Minst °C» blir . «Under kr» blir kostnad .
Vi bruker fire ulikhetstegn: betyr «mindre enn» og «større enn» — begge strengt, altså uten at grensen selv er med. Tegnene og betyr «mindre enn eller lik» og «større enn eller lik» — der er grenseverdien tillatt. Forskjellen høres pirkete ut, men den avgjør om kg på heisskiltet er lov eller ett kilo for mye. I dette kapittelet lærer du å løse ulikheter og bruke dem på ekte grenser fra yrkeslivet.
Å løse ulikheter — nesten som likninger
Den gode nyheten først: ulikheter løses med nesten samme teknikk som likninger. Du kan legge til og trekke fra samme tall på begge sider, og du kan gange og dele med positive tall — uten at ulikhetstegnet endres.
Tilbake til vareheisen. Heisen tåler kg totalt, og den veier selv kg. Hvor mye last kan den ta? Vi lar være lasten og krever . Trekker vi fra på begge sider, står vi igjen med . Svaret er ikke ett tall, men en hel løsningsmengde: alle laster opp til og med kg er trygge.
Et eksempel til, fra økonomisiden. En tømrer har materialbudsjett på kr og har allerede brukt kr. Plankene han trenger, koster kr per stykk — hvor mange kan han kjøpe? Kravet er . Vi trekker fra : . Så deler vi på : . Men ingen selger planke! Siden må være et helt antall, blir svaret maks planker. Legg merke til avrundingen: vi runder ned, selv om er nærmere enn — for planker ville sprengt budsjettet. I praktiske ulikheter må svaret alltid tolkes i situasjonen: hele planker, hele personer, hele turer.
Tallinja — og regelen som snur alt
En løsningsmengde som kan tegnes på tallinja: en fylt prikk (●) på og en pil mot venstre, som viser at alle verdier til og med er med. Den fylte prikken hører til og , der grensen selv er inkludert. Ved strenge ulikheter, og , bruker vi åpen prikk (○) — grensen er da ikke med. I koordinatsystemet gjør vi tilsvarende: tegner linjen og skyggelegger området som oppfyller ulikheten.
Så til regelen som skiller ulikheter fra likninger — den eneste, men den er viktig: når du ganger eller deler med et negativt tall, må du snu ulikhetstegnet. Hvorfor? Se på , som åpenbart er sant. Ganger du begge sider med , får du og — og nå er det som er størst. Fortegnsskiftet speiler tallene om null, så «mindre enn» blir «større enn».
La oss bruke regelen på et fryselager. Temperaturen skal under °C. Termostaten starter på °C og senker temperaturen grader per knappetrykk, så etter trykk er temperaturen . Kravet blir . Vi legger til på begge sider: . Så deler vi på — og snur tegnet: . Det trengs altså mer enn fire trykk, det vil si minst .
Kontrollen er enkel og lur: etter trykk er temperaturen °C, og stemmer. Test gjerne også en verdi utenfor løsningsmengden — etter trykk er det °C, som ikke er under grensen. Da vet du at både svaret og tegnet ditt er riktig.
Oppsummering: trygt innenfor grensene
Trallen kom trygt opp med heisen — fordi du regnet på grensen i stedet for å gjette. Det er ulikhetenes styrke: de beskriver alle situasjoner der svaret ikke er ett tall, men et tillatt område.
Du behersker nå de fire tegnene: og for strenge grenser, og når grenseverdien selv er tillatt. Ulikheter løses med samme teknikk som likninger — legg til, trekk fra, gang og del på begge sider — med ett avgjørende unntak: ganger eller deler du med et negativt tall, snur du ulikhetstegnet, slik fryselager-regnestykket viste.
Løsningen er en løsningsmengde som kan vises på tallinja: fylt prikk når grensen er med (, ), åpen prikk når den ikke er det (, ), og pil eller skyggelegging over området som gjelder. Og i praktiske oppgaver tolker du svaret i situasjonen: planker betyr hele planker — rund ned når grensen ikke må sprenges.
Kontrollvanen tar du med videre: sett inn én verdi fra løsningsmengden og én utenfor, og sjekk at ulikheten skiller riktig mellom dem. Da vet du at både heislasten, budsjettet og fryselageret er på trygg side — matematisk garantert.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.