Bygge og bruke matematiske modeller.
Matematisk modellering
Matematisk modellering handler om å bruke matematikk til å beskrive, forstå og forutsi hendelser i den virkelige verden. En matematisk modell er en forenklet beskrivelse av virkeligheten uttrykt med matematisk språk.
I dette kapittelet skal du lære:
- Hva modelleringsprosessen går ut på
- Hvordan du velger mellom lineær og eksponentiell modell
- Hvordan du setter opp modeller fra praktiske situasjoner
- Hvordan du vurderer og kritiserer modeller
1. Forstå problemet: Hva er det vi vil finne ut? Hvilke data har vi?
2. Forenkle: Hvilke faktorer er viktigst? Hva kan vi se bort fra?
3. Modellere: Sett opp en matematisk modell (formel, funksjon, ligning)
4. Løse: Bruk modellen til å beregne svar
5. Vurdere: Er svaret rimelig? Passer modellen til virkeligheten?
En modell er alltid en forenkling – den vil aldri gi et helt eksakt bilde av virkeligheten. Nøkkelen er å lage en modell som er enkel nok til å bruke, men nøyaktig nok til å gi nyttige resultater.
En kommune registrerer at det ble levert 1 200 tonn avfall i 2020 og 1 350 tonn i 2024. De ønsker å forutsi avfallsmengden i 2030. Gå gjennom modelleringsprosessen.
1. Forstå: Vi kjenner avfallsmengden i to år og vil predikere fremtiden.
2. Forenkle: Vi antar at veksten er jevn (lineær eller prosentvis lik).
3. Modellere (lineær):
Vekst per år: tonn/år
der = år etter 2020.
3. Modellere (eksponentiell):
4. Løse (for 2030, ):
Lineær: tonn
Eksponentiell: tonn
5. Vurdere: Begge gir rimelige estimater. Eksponentiell modell gir litt mer, fordi veksten akselererer. For kort fremtid er forskjellen liten. Vi bør sjekke med flere datapunkter for å avgjøre hvilken modell som passer best.
Hva er det viktigste siste steget i modelleringsprosessen?
En bedrift har følgende omsetning:
| År | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 |
|---|---|---|---|---|---|
| Omsetning (mill. kr) | 5,0 | 5,4 | 5,7 | 6,2 | 6,5 |
a) Finn en lineær modell for omsetningen. b) Bruk modellen til å estimere omsetningen i 2027. c) Vurder om estimatet er rimelig.
- Brukes når endringen per periode er tilnærmet konstant (like mye endring per tidsenhet)
- Grafen er en rett linje
- Eksempler: fast lønnsøkning i kroner, jevn hastighet
Eksponentiell modell :
- Brukes når endringen per periode er en fast prosent av nåværende verdi
- Grafen er en kurve som vokser stadig raskere (eller avtar stadig saktere)
- Eksempler: befolkningsvekst, rentes rente, verdifall på bil
Slik avgjør du:
1. Se om differansene mellom påfølgende verdier er omtrent like → lineær
2. Se om forholdstallene mellom påfølgende verdier er omtrent like → eksponentiell
3. Bruk regresjon i regneark/GeoGebra og sammenlign -verdier
En bakteriekultur vokser slik:
| Timer | 0 | 1 | 2 | 3 | 4 |
|---|---|---|---|---|---|
| Antall | 100 | 150 | 225 | 338 | 506 |
Er veksten lineær eller eksponentiell?
Test for lineær (konstante differanser):
, , ,
Differansene er ikke konstante → ikke lineær.
Test for eksponentiell (konstante forholdstall):
, , ,
Forholdstallene er tilnærmet like () → eksponentiell.
Modell:
Svar: Veksten er eksponentiell med 50 % økning per time.
Blå graf: lineær modell (fast økning på 20 per tidsenhet). Rød graf: eksponentiell modell (15 % økning). På kort sikt ligner de, men etter skjæringspunktet vokser den eksponentielle raskest – og forskjellen bare øker.
Hvilken modell passer best for å beskrive hvordan prisen på strøm varierer gjennom et år (høy om vinteren, lav om sommeren)?
Praktiske modelleringseksempler
Matematisk modellering handler om å ta situasjoner fra den virkelige verden og uttrykke dem med matematikk. Her er noen typiske situasjoner:
- Befolkningsvekst: Ofte eksponentiell i begynnelsen, men flater ut
- Spredning av informasjon i sosiale medier: Starter eksponensielt, flater ut
- Vannstand i en beholder: Ofte lineær ved jevn fylling/tapping
- Temperaturendring: Kan modelleres med eksponentiell nedkjøling (Newtons avkjølingslov)
I alle tilfeller må vi huske at modellen er en forenkling og har begrensninger.
Du setter en kopp med vann i mikrobølgeovnen. Temperaturen øker jevnt med 15 °C per minutt. Vannet starter på 20 °C. Sett opp en modell og finn når vannet når 100 °C.
Siden temperaturen øker jevnt med 15 °C per minutt, er dette en lineær modell.
der er temperaturen i °C og er tiden i minutter.
Når blir ?
minutter
Svar: Vannet når 100 °C etter ca. 5 minutter og 20 sekunder.
Vurdering: Modellen er grei for korte tidsrom, men i praksis vil oppvarmingen bli tregere når temperaturen nærmer seg kokepunktet. Lineær modell er en forenkling.
Antall abonnenter på en strømmetjeneste i en by var 2 000 i januar 2023 og 3 200 i januar 2025. a) Sett opp en lineær modell. b) Sett opp en eksponentiell modell. c) Bruk begge modellene til å estimere antall abonnenter i januar 2028. d) Hvilken modell er mest realistisk? Begrunn svaret.
Når du vurderer en modell, bør du stille disse spørsmålene:
1. Passer modellen til dataene? Sammenlign modellens verdier med de faktiske verdiene.
2. Er modellen rimelig utenfor dataintervallet? Ekstrapolering (prediksjon utenfor kjente data) er alltid usikkert.
3. Hva er modellens begrensninger? Ingen modell gjelder for alltid eller i alle situasjoner.
4. Er forutsetningene realistiske? F.eks. «jevn vekst» gjelder sjelden evig.
5. Kan modellen forbedres? Kanskje en annen type funksjon passer bedre?
Interpolasjon (beregne verdier mellom kjente datapunkter) er mer pålitelig enn ekstrapolering (beregne verdier utenfor dataintervallet).
Hva er den viktigste forskjellen mellom interpolasjon og ekstrapolering?
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Modelleringsprosessen: Forstå → forenkle → modellere → løse → vurdere
- Lineær modell (): Brukes når endringen per periode er konstant
- Eksponentiell modell (): Brukes når endringen er en fast prosent av nåværende verdi
- Avgjøre modelltype ved å sjekke om differanser (lineær) eller forholdstall (eksponentiell) er konstante
- Vurdere modeller: Alle modeller er forenklinger; interpolasjon er mer pålitelig enn ekstrapolering
Antall elsparkesykler i en by ble registrert:
| Måned (etter lansering) | 1 | 3 | 6 | 9 | 12 |
|---|---|---|---|---|---|
| Antall | 200 | 520 | 1 100 | 1 600 | 1 900 |
a) Undersøk om veksten er lineær eller eksponentiell. b) Sett opp en passende modell. c) Estimer antallet etter 18 måneder. d) Drøft om modellen er realistisk for lang sikt.
Du jobber i en bedrift som selger softis. Bedriften hadde 50 000 kr i inntekt i juni 2023 og 65 000 kr i juni 2024. Ledelsen spør deg: «Når vil vi nå 100 000 kr i månedsinntekt?» a) Sett opp en lineær modell og en eksponentiell modell. b) Bruk begge modellene til å svare ledelsen. c) Diskuter hvilken modell som er mest realistisk, og hvilke forutsetninger som må oppfylles for at estimatene skal slå til.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
