8.3 Lineær regresjon
Tilpasse lineære modeller til datasett med digitale verktøy.
Fra datapunkter til modell
I mange situasjoner har vi et sett med målte datapunkter, og vi ønsker å finne en matematisk funksjon som beskriver sammenhengen mellom variablene. Denne prosessen kalles regresjon.
Det første steget er å lage et spredningsdiagram (også kalt punktdiagram). Vi plotter datapunktene i et koordinatsystem for å se om det er en synlig trend:
- Ser punktene ut til å ligge langs en rett linje? → Lineær regresjon
- Buet oppover eller nedover? → Polynomregresjon
- Eksponentiell vekst? → Eksponentialregresjon
Linjen kalles regresjonslinjen, og den bestemmes slik at summen av de kvadrerte vertikale avstandene fra datapunktene til linjen er minst mulig.
Minste kvadraters metode
Den mest brukte metoden for å finne regresjonslinjen er minste kvadraters metode (MKM). Ideen er enkel:
For hvert datapunkt beregner vi avviket (residualet) fra linjen:
Vi ønsker å minimere summen av kvadrerte avvik:
Vi kvadrerer avvikene slik at positive og negative avvik ikke opphever hverandre, og slik at store avvik straffes ekstra hardt.
Du trenger ikke å utføre disse beregningene for hånd – digitale verktøy som GeoGebra gjør det for deg. Det viktige er å forstå prinsippet bak.
Skriv inn datapunktene som en liste og bruk RegLin-kommandoen for å finne regresjonslinjen. Prøv å legge til, flytte eller fjerne punkter og se hvordan linjen endres.
En iskremkiosk har registrert daglig temperatur og antall solgte is i en uke:
| Temperatur (°C) | 15 | 18 | 21 | 24 | 27 | 30 | 33 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Antall is | 48 | 56 | 70 | 82 | 95 | 112 | 120 |
Bruk GeoGebra til å finne regresjonslinjen. Tolk stigningstallet og konstantleddet.
liste = {(15, 48), (18, 56), (21, 70), (24, 82), (27, 95), (30, 112), (33, 120)}RegLin(liste)
GeoGebra gir oss (tilnærmet):
Tolkning:
- Stigningstallet : For hver grad temperaturen øker, selges det i gjennomsnitt 4,1 flere is.
- Konstantleddet : Modellen gir is ved 0 °C. Dette er ikke fysisk meningsfullt (man kan ikke selge negativt antall is), men det viser at modellen ikke bør brukes for lave temperaturer.
Modellen passer best i intervallet (der vi har data).
Korrelasjon
Korrelasjon måler styrken og retningen på den lineære sammenhengen mellom to variabler. Korrelasjonskoeffisienten er et tall mellom og :
- : Perfekt positiv korrelasjon (alle punkter på en linje med positiv stigning)
- : Perfekt negativ korrelasjon (alle punkter på en linje med negativ stigning)
- : Ingen lineær korrelasjon
- : Sterk korrelasjon
- : Moderat korrelasjon
- : Svak korrelasjon
I GeoGebra kan du finne med kommandoen Kor(liste) eller CorrelationCoefficient(listX, listY).
Kausalitet betyr at endring i den ene variabelen forårsaker endring i den andre.
Korrelasjon betyr IKKE kausalitet. To variabler kan korrelere uten at den ene forårsaker den andre. Det kan finnes en tredje variabel (en konfunderende variabel) som påvirker begge.
Eksempel: Det er sterk korrelasjon mellom issalg og antall drukningsulykker. Det betyr ikke at is forårsaker drukningsulykker – begge påvirkes av en tredje variabel: varmt vær.
Tabellen viser sammenhengen mellom antall timer brukt på lekser per uke () og poengsum på en prøve () for 8 elever:
| Timer () | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 10 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Poeng () | 35 | 42 | 50 | 58 | 62 | 70 | 75 | 88 |
a) Finn regresjonslinjen.
b) Finn korrelasjonskoeffisienten og vurder styrken.
c) Bruk modellen til å anslå poengsummen for en elev som bruker 9 timer.
RegLin({(2,35),(3,42),(4,50),(5,58),(6,62),(7,70),(8,75),(10,88)})Resultat:
b) Korrelasjonskoeffisienten:
Siden har vi en sterk positiv korrelasjon. Den lineære modellen passer svært godt til dataene.
c) For :
Modellen anslår omtrent 80 poeng. Siden ligger mellom datapunktene og , er dette interpolering og anslaget er ganske pålitelig.
Merk: Selv om korrelasjonen er sterk, kan vi ikke konkludere med at det bare er leksetimer som bestemmer poengsummen. Andre faktorer som forkunnskaper, læringsstil og konsentrasjon spiller også inn.
1. Opprett en liste med datapunkter: liste = {(x₁, y₁), (x₂, y₂), ...}
2. Finn regresjonslinjen: RegLin(liste)
3. Finn korrelasjonskoeffisienten: Bruk Kor(xListe, yListe) (eller beregn fra GeoGebras regresjonsverktøy)
4. Vurder om modellen passer: Se på -verdien og residualene
Forklar med egne ord hva disse begrepene betyr:
a) Regresjonslinje
b) Residual
c) Korrelasjon
d) Hvorfor er det viktig å skille mellom korrelasjon og kausalitet?
Tabellen viser sammenhengen mellom alder (, i måneder) og høyde (, i cm) for et barn:
| Alder (mnd) | 0 | 3 | 6 | 9 | 12 | 18 | 24 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Høyde (cm) | 50 | 58 | 65 | 70 | 75 | 82 | 87 |
Bruk GeoGebra til å finne regresjonslinjen og korrelasjonskoeffisienten.
Tolk stigningstallet i konteksten.
Bruk modellen til å anslå høyden ved 15 måneder. Er dette interpolering eller ekstrapolering?
Hva gir modellen ved 10 års alder (120 måneder)? Er dette rimelig?
En forsker undersøker sammenhengen mellom gjennomsnittlig dagtemperatur (, i °C) og strømforbruk til oppvarming (, i kWh) for et hus over 10 vinterdager:
| Temp (°C) | -10 | -7 | -4 | -1 | 0 | 2 | 5 | 7 | 10 | 12 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| kWh | 85 | 78 | 68 | 60 | 55 | 48 | 38 | 30 | 22 | 15 |
Finn regresjonslinjen og korrelasjonskoeffisienten med GeoGebra.
Hva forteller stigningstallet oss? Hva forteller den negative korrelasjonen?
Ved hvilken temperatur forutsier modellen at strømforbruket er null?
En elev påstår: «Jeg har funnet at det er sterk positiv korrelasjon () mellom antall brannstasjoner i en by og antall kriminalitetssaker. Altså fører flere brannstasjoner til mer kriminalitet.» Forklar hva som er galt med denne konklusjonen, og foreslå en bedre forklaring.
Tabellen viser gjennomsnittlig levealder (, i år) og BNP per innbygger (, i tusen dollar) for 8 land:
| BNP (tusen dollar) | 2 | 5 | 10 | 20 | 30 | 40 | 50 | 60 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Levealder (år) | 55 | 62 | 70 | 76 | 79 | 80 | 81 | 82 |
Lag et spredningsdiagram (for hånd eller i GeoGebra) og beskriv hva du ser.
Finn likevel regresjonslinjen og korrelasjonskoeffisienten. Passer en lineær modell godt?
Diskuter om det er rimelig å si at høyere BNP forårsaker høyere levealder.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Lineær regresjon: Å finne den rette linjen som passer best til et sett med datapunkter
- Minste kvadraters metode: Linjen velges slik at summen av de kvadrerte avvikene (residualene) blir minst mulig
- Bruk av modellen: Sett inn -verdier i regresjonslinjen for å predikere -verdier
- Korrelasjon: Korrelasjonskoeffisienten () måler hvor sterk den lineære sammenhengen er
- Korrelasjon er ikke kausalitet: At to størrelser samvarierer, betyr ikke at den ene forårsaker den andre
Nøkkelbegreper
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Regresjonslinje | Linjen som passer best til dataene |
| Residual | Avviket mellom datapunkt og modell |
| Korrelasjonskoeffisient | Styrken på lineær sammenheng () |
| Kausalitet | Årsakssammenheng |
Husk
- nær : sterk lineær sammenheng. nær : svak sammenheng
- I GeoGebra: legg punktene i regnearket og bruk
RegLin(liste)Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.