5.4 Film und Theater

Engler over Berlin

Forestill deg to engler som vandrer usynlig gjennom det delte Berlin og lytter til menneskenes tanker. Den ene av dem forelsker seg i en trapesartist og velger å gi opp udødeligheten for å bli menneske - med all smerten det innebærer. Dette er Wim Wenders' poetiske film Der Himmel über Berlin, et av høydepunktene i tysk filmhistorie.

I dette kapittelet skal vi utforske tysk film fra 1960-tallet til i dag. Vi møter Den nye tyske filmen med de to store regissørene Rainer Werner Fassbinder og Wim Wenders, og vi ser hvordan dagens tyske film har erobret verden med Oscar-suksesser. Underveis oppdager vi hvordan filmen alltid har vært et speil av det tyske samfunnet. La oss begynne med opprøret som fornyet tysk film.

Den nye tyske filmen og Fassbinder

Tysk film har en rik historie, fra ekspresjonismens stumfilmklassikere som Das Cabinet des Dr. Caligari og Metropolis på 1920-tallet, gjennom nazitidens propaganda og etterkrigstidens Trümmerfilm, til dagens internasjonale suksesser. Et avgjørende vendepunkt var Neuer Deutscher Film (Den nye tyske filmen), en bevegelse fra ca. 1962 til 1982. Den startet med Oberhausener Manifest (1962), der 26 unge filmskapere erklærte Papas Kino ist tot - «Farens kino er død.» Bevegelsen kjennetegnes av et kritisk blikk på tysk historie og samfunn, personlige og kunstneriske visjoner, politisk engasjement og eksperimentell stil.

Rainer Werner Fassbinder (1945-1982) var den mest produktive av de nye regissørene - over 40 filmer på bare 15 år før han døde 37 år gammel. Viktige filmer er Angst essen Seele auf (1974), Die Ehe der Maria Braun (1979) og den 15 timer lange TV-serien Berlin Alexanderplatz (1980). Han brukte melodrama til samfunnskritikk, med fokus på outsidere og undertrykte.

Angst essen Seele auf handler om Emmi, en eldre tysk renholder som forelsker seg i Ali, en ung marokkansk gjestearbeider. De gifter seg, til sjokk for familie og naboer, men aksepteres etter hvert - bare fordi omgivelsene trenger dem. Temaene er rasisme, ensomhet, hykleri og utnyttelse av gjestearbeidere. Selve tittelen er grammatisk «feil» tysk - korrekt ville vært Angst isst die Seele auf - og gjengir Alis gebrokne tysk, som synliggjør hans utsatthet. Fassbinder bruker melodramaet bevisst for å gjøre samfunnskritikken emosjonell og tilgjengelig.

Wenders og den moderne tyske filmen

Wim Wenders (f. 1945) er kjent for poetiske, ofte langsomme filmer om ensomhet, identitet og Amerika. Viktige filmer er Paris, Texas (1984), som vant i Cannes, Der Himmel über Berlin (1987) og dokumentaren Buena Vista Social Club (1999). Stilen hans preges av lange, kontemplative tagninger, fascinasjon for amerikanske landskap, eksistensialistiske temaer og musikk som sentralt element.

I Der Himmel über Berlin vandrer englene Damiel og Cassiel usynlig i Berlin og lytter til menneskenes tanker, helt til Damiel forelsker seg i en trapesartist og velger å bli menneske. Symbolikken er rik: englenes syn vises i sort-hvitt, mens menneskelig erfaring er i farger - distanse mot levd liv. Berlinmuren gjør byen delt, men også til et sted for lengsel, og engelen som observatør speiler kunstnerens posisjon: å se uten å delta. Damiels valg om å bli menneske handler om at å leve fullt krever sårbarhet og dødelighet - en lengsel etter ekte erfaring, med all smerten det innebærer.

Den moderne tyske filmen har høstet internasjonal anerkjennelse. Das Leben der Anderen (2006), et Stasi-drama, vant Oscar for beste utenlandske film. Der Untergang (2004) skildret Hitlers siste dager, og Toni Erdmann (2016) ble Oscar-nominert. Viktige regissører i dag er Fatih Akin (Gegen die Wand, Aus dem Nichts), Florian Henckel von Donnersmarck (Das Leben der Anderen) og Wolfgang Becker (Good Bye, Lenin!, om en sønn som skjuler for sin syke mor at DDR har falt). Også tysk TV har lyktes internasjonalt med serier som «Dark» på Netflix og «Babylon Berlin», en krimserie fra 1920-tallet.

Oppsummering

Tysk film speiler det tyske samfunnet, fra ekspresjonismens stumfilmer til dagens Oscar-suksesser. Vendepunktet var Neuer Deutscher Film (1962-1982), som med Oberhausener Manifest erklærte at «farens kino er død». Rainer Werner Fassbinder brukte melodrama til skarp samfunnskritikk i Angst essen Seele auf, der selv tittelens gebrokne tysk bærer mening.

Wim Wenders skapte poetiske filmer om ensomhet og lengsel, som Der Himmel über Berlin, der sort-hvitt og farge skiller observasjon fra levd liv. Den moderne tyske filmen har lyktes internasjonalt med Das Leben der Anderen, Der Untergang, Good Bye, Lenin! og TV-serier som «Dark» og «Babylon Berlin» - alle vitner om en levende filmkultur som fortsatt utforsker tysk historie og identitet.